Månedarkiv for august, 2009

Globalisering

«We are suffering just now from a bad attack of economic pessimism. It is common to hear people say that the epoch of enormous economic progress which characterised the nineteenth century is over.»…. «I believe that this is a wildly mistaken interpretation of what is happening to us. We are suffering, not from the rheumatics of old age, but from the growing-pains of over-rapid changes, from the painfulness of readjustment between one economic period and another. «

John Maynard Keynes (5 June 1883 – 21 April 1946)

Sitatet er hentet fra Economic Possibilities for our Grandchildren i 1930, og omhandler den krisen økonomien opplevde da, men sitatet passer kanskje like bra på dagens situasjon.

Kina og India holder på å ta over mye av den arbeidsintensive industriproduksjonen. De OECD-landene som tidligere hadde mye slik produksjon, vil ikke lengre få muligheten til å betale like mye i lønn til sine ansatte i disse sektorene. Noen av disse arbeiderne må finne seg noe nytt å jobbe med, men dette tar tid og mange vil ikke takle denne overgangen. Disse landene vil da oppleve lavere økonomisk vekst.

Norge har sluppet heldig unna fordi vi tradisjonelt har hatt lite av denne typen industri.

God’s profession

An economist, a philosopher, a biologist, and an architect were arguing about what was God’s real profession. The philosopher said, «Well, first and foremost, God is a philosopher because he created the principles by which man is to live.» «Ridiculous!» said the biologist «Before that, God created man and woman and all living things so clearly he was a biologist.» «Wrong,» said the architect. «Before that, he created the heavens and the earth. Before the earth, there was only complete confusion and chaos!» «Well,» said the economist, «where do you think the chaos came from?»

Rente

There are two types of economists:

(1) those who cannot forecast interest rates, and
(2) those who do not know that they cannot forecast interest rates.

The Bubble

“Economists pointed at the housing and financial bubble so often and so many times, that when it burst it came as a surprise.”

Professor Victor D. Norman, NFB conferanse Bergen, August 28th 2009

Inflasjonsmålet

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig sikte mot stabilitet i den norske kronens internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetning. Dette er hva vi kaller et fleksibelt inflasjonsmål.

Fortsett å lese ‘Inflasjonsmålet’

Inflasjon

Inflasjon er en sentral størrelse i makroøkonomien, og spesielt for pengepolitikken etter innføringen av inflasjonsmålet. Inflasjon er også et av de begrepene som det er vanskeligst å få et godt grep på. Fordi det er et så sentralt begrep, vil jeg likevel ta for meg noen viktige sider ved inflasjon og hvorfor vi ønsker å kontrollere den. Jeg har her valgt å gjøre en rekke grove forenklinger, men det syntes nødvendig for å få fram hovedkonseptene.

Med inflasjon forstår vi en vedvarende økning i prisnivået, en kjøper får stadig mindre for en gitt sum penger. Vi måler inflasjonen som en prosentvis endring av prisnivået i et land i løpet av en periode. I Norge er de viktigste målene for inflasjonen KPI, KPI-JAE og KPIXE.

inflasjon1.JPG

Fortsett å lese ‘Inflasjon’

Hvorfor er inflasjon et problem?

Her ser vi bort i fra de problemene som skapes ved ekstreminflasjon slik vi hadde i Tyskland på slutten av 1920-tallet, i flere østeuropeiske land etter overgangen til markedsøkonomien eller i Zimbabwe nå nylig. Har likevel prøvd å liste opp noen av de viktigste grunnene til at myndighetene ikke ønsker at inflasjonen skal bli på for mange prosent. Denne artikkelen har sitt motstykke i artiklene Fordeler ved inflasjonen og Deflasjon.

Fortsett å lese ‘Hvorfor er inflasjon et problem?’

Fordeler ved inflasjon

Inflasjon gir både ulemper og fordeler for økonomien, her har vi prøvd å liste opp de viktigste fordelene. Ulempene med inflasjon er diskutert i Hvorfor er inflasjon et problem? og for å komplimentere prisendringsskalaen har vi også tatt for oss Deflasjon i en egen artikkel.

Fortsett å lese ‘Fordeler ved inflasjon’

Deflasjon

Motstykket til inflasjon er deflasjon. Deflasjon er en vedvarende nedgang i prisnivået, en kjøper vil få stadig mer for en gitt sum penger. Artikkelen er skrevet i sammenheng med to andre stykker, Hvorfor er inflasjon et problem? og Fordeler ved inflasjon.

Fortsett å lese ‘Deflasjon’

Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing

Fant noe som jeg skrev tilbake i 2002, var ikke gamle karen, men var ganske interessant likevel. Det er en utregning som sier noe om lønnsomheten ved inflasjon når det gjelder boligkjøp. Vi har et regneeksempel hvor en kjøper en bolig som blir 100% lånefinansiert.

Fortsett å lese ‘Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing’

«I made a mistake»

«I made a mistake in presuming that the self-interests of organizations, specifically banks and others, were such as that they were best capable of protecting their own shareholders and their equity in the firms»

Former Federal Reserve Chairman Alan Greenspan i en høring i U.S. Congress

New York times lenke

Renteeffekten

Boligmarkedet er i fortsatt godt driv og det blir mer og mer sannsynlig at overskriften i avisene 2. september blir «All time high i boligmarkedet» Frykten for høy arbeidsledighet holder på å sive ut av markedet og renteeffekten er påvei tilbake for fult. Så hvor mye av renteeffekten gjenstår? Vi kan få et hint fra grafen nedenfor, vi ser at renteeffektenprice-rent forholdet i Trondheim var større under siste rentebunn enn det den er nå. Om renten får stå som den viktigste effekten i boligmarkedet, så ligger alt til for ytterligere boligprisoppgang.

boligpriser-eie-og-leie.JPG

Eie- og leiepriser for Trondheim 1985 til juli 2009, kilde NEF og egen undersøkelse.

Fortsett å lese ‘Renteeffekten’

Inflasjonsmål

«Man får håpe de fleste land vil bruke sunn fornuft og ikke innfører inflasjonsmål. Min medfølelse går til de stakkars innbyggerne i de landene som likevel har gjort det.»

Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi i 2001, uttalte seg kritisk til inflasjonsmålet som system i en kronikk i Aftenposten 20.09.2008

Stiglitz’ begrunnelse er at mye av prisendringene skyldes importvarer eller endringen i korn- og energipriser. Politikerne eller sentralbanksjefen bør ikke få skylden for denne prisendringen. I mange tilfeller er den importerte prisveksten så kraftig at sentralbanken må sette renten til helt uakseptable nivåer for å bringe inflasjonen ned til fastsatte nivåer. Eller i Norges tilfelle at en må senke renten fordi Kina produserer sine varer billigere. Botemidelet vil være mye verre enn sykdommen. Uten et inflasjonsmål vil man stå mye friere.

Hentet fra en diskusjon om inflasjonsmålet i Leiv Opstads kommende lærebok i makroøkonomi.