Månedarkiv for oktober, 2009

Verre ting enn boligboble

En rekke kommentatorer har den siste tiden vært ute og trukket frem en rekke kortsiktige makroøkonomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for økonomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. Når rentene nå igjen kommer til å begynne å stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.

Ballong

Fortsett å lese ‘Verre ting enn boligboble’

Proletariatet

«Proletariatet vil benytte sitt politiske herredømme til litt etter litt å frata borgerskapet all kapital, til å sentralisere alle produksjonsmidler i statens hender, dvs. når proletariatet er organisert som herskende klasse, og til hurtigst mulig å øke produktivkreftene.»

Karl Marx og Friedrich Engels (1948) Det kommunistiske manifest s. 54, opprinnelig tittel Manifest der kommunistischen Partei.

Tid for normal rente

Jeg har stjålet overskriften som professor Kai Leitemo brukte i sin kronikk i Dagens Næringsliv 27. oktober. Han oppsummerer lærdommen for pengepolitikken de siste årene i to nye hovedprinsipp: ”Normal rente” i normale tider og ”Robust kontroll” for å avverge skrekksenarioer. Leitemo mener at det er plass til denne tilpasningen innenfor dagens inflasjonsmål.

”Normal rente” en normal rentesone mellom 8 og 2 prosent, i perioder med høy ressursutnyttelse og høy økonomisk vekst bør renten likevel ikke settes under 3 prosent.

”Robust kontroll” i tilfeller hvor en ønsker å motvirke skrekksenarioer, som økonomisk depresjon, skal Sentralbanken sette renten hurtig ned til spesielt lavt nivå.

Gjedrems setning under sitt etter hvert kjente foredrag i regi av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI, onsdag 30. september 2009, kan tolkes i den samme retningen som Kai Leitemo.

«…, men vi bør nok ha et nokså langt tidsperspektiv for når inflasjonsmålet skal nås, slik at eventuelle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid , blir søkt tatt hensyn til.» 

Lenke til Gjedrems foredrag.

Fortsett å lese ‘Tid for normal rente’

Gull

I mer enn 4000 år var gull knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med sølv alle de viktigste egenskapene som trengs for å kunne fungere som betalingsmiddel.

Gull

Fortsett å lese ‘Gull’

No yes-men

«I don’t want any yes-men around me. I want everybody to tell me the truth even if it costs them their jobs.»

Samuel Goldwyn (1882 – 1974)

Handelsspill

På de offisielle web-sidene til Nobel-stiftelsen finner vi et spill som er laget for å beskrive hvilke positive effekter vi kan få ut av internasjonal handel.

Spillet bruker Heckscher-Ohlin sin handelsteori som går ut på at to land kan få utbytte av å handle med hverandre når landene har forsjellige ressurser. I grunneksempelet, og i spillet, ble det brukt at det ene landet hadde mer kapital (teknisk utstyr og maskiner), mens det andre landet hadde mer arbeidskraft.

Svenskene Bertil Ohlin og Eli Heckscher jobbet sammen med modellen ved Stockholm School of Economics. Ohlin fikk Nobelprisen for dette arbeidet i 1977, Heckscher døde allerede i 1952 og kunne dermed ikke få prisen.

Lenke til spillet.

Lenke til informasjon om Heckscher-Ohlin modellen.

«The Book of Odds»

Freakonomics-blogen tipser om et nytt nettsted som presenterer sannsynlighetene for at ting skal skje og sammenstiller disse, The Book of Odds. Artikkelen med tipset gir også beskrivelse av tilgang til å logge på betaversjonen, i kommentarfeltet er folk raskt ute med å kommentere svakheter og andre diskusjoner.

http://freakonomics.bookofodds.com/

Høy oljepengebruk

Statsbudsjettet viser et oljekorrigert underskudd på 148,5 milliarder kroner, dette er 44,6 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland (stram tolkning av handlingsregelen). Dette tilsier et svakt ekspansivt budsjett, som åpner for høyere rente.

En så høy innfasing av oljepenger som vi ser nå kan være problematisk, selv om vi opplever en lavkonjunktur. Økt oljepengebruk utover inflasjonskorrigert økning og økning i trygder er problematisk da det krever høy arbeidsmarkedsmobilitet. Dette skaper i første rekke problemer for konkurranseutsatt sektor som allerede vil slite med sterk kronekurs og svake konjunkturer hos våre handelspartnere.

Petroleumspengebruken i Norge.

Fortsett å lese ‘Høy oljepengebruk’

Endret boligbeskatning

Denne morgenen kom det ut lekkasjer om at formuesbeskatningen av bolig ville endres. Partiene på høyresiden av norsk politikk fyrte seg opp, lengst gikk kanskje Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, som fikk seg til å si at unge i etableringsfasen ville bli de store taperne med den nye boligskatten.

Det var vel få som trodde han på det, og han trodde det neppe selv heller. Når vi nå ser det endelige resultatet ser vi at han tok voldsomt feil.

Fortsett å lese ‘Endret boligbeskatning’

Nobels minnepris i økonomi delt mellom Ostrom og Williamson

Elinor Ostrom og Oliver E. Williamson deler Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2009.

Begge får prisen for sine bidrag til feltet Economic governance, læren om hvordan styring  i og mellom organisasjoner, individer, marked og myndighetene kan brukes til å håndtere samfunnets problemer og anliggender.

Fortsett å lese ‘Nobels minnepris i økonomi delt mellom Ostrom og Williamson’

Boligskatt og finanskrisen

Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.

Fortsett å lese ‘Boligskatt og finanskrisen’

Man in the mirror….

Leting etter årsaker og syndebukker er en populær aktivitet rett etter kriser som finanskrisen. En ønsker seg enkle forklaringer og syndebukker utenfor seg selv. I løpet av de siste par månedene har jeg vært deltaker i diskusjoner om for høye boligpriser, overforbruk av verdens ressurser, problemer med pengepolitikken, fattigdom i Norge og i verden og selvfølgelig finanskrisen. Det som har gått igjen i mange av disse diskusjonene er at menn i mørke dresser igjen og igjen blir dratt frem som syndebukker.

Dette er kanskje ikke overraskende, men det er til hinder for å komme frem til løsninger og endringer som enten bedrer situasjonen eller gjør oss mindre utsatt for kriser i fremtiden. Heller enn å peke på grådigheten til et fåtall finansfolk og ledere i store bedrifter, må vi se på oss selv og politikken til de politikerne vi har valgt oss. Vi må ikke være redd for å lete i oss selv for å finne årsaker til problemene våre og hva som må gjøres for å løse disse.

“I am starting with the man in the mirror…. If you want to make the world a better place take a look at yourself, then make a change.”

Formue og stipend

Av og til kommer en over eksempler på økonomisk politikk som i beste fall er dårlig gjennomtenkt. Jeg ble bedt om å sjekke hvor mye formue en måtte ha før en som student fikk reduksjon i stipendandelen. Det jeg fant var at stipendet ble redusert fra og med en formue på 253.932 kroner. Jeg er jo blant dem som har en del tall som svever rundt i hodet, blant tallene som er der oppe er innslagspunktet for formueskatten. For 2009 skal en betale 0,4% i formueskatt for formue som overstiger 470.000 kroner.

Fortsett å lese ‘Formue og stipend’

Penger og fattigdom

“Money is better than poverty, if only for financial reasons.”

Woody Allen (født 1965), amerikansk forfatter, skuespiller og filmregissør.

Matematikeren, regnskapsføreren og makroøkonomen

A mathematician, an accountant and an economist apply for the same job. The interviewer calls in the mathematician and asks «What do two plus two equal?» The mathematician replies «Four.» The interviewer asks «Four, exactly?» The mathematician looks at the interviewer incredulously and says «Yes, four, exactly.»

Then the interviewer calls in the accountant and asks the same question «What do two plus two equal?» The accountant says «On average, four – give or take ten percent, but on average, four.

Then the interviewer calls in the economist and poses the same question «What do two plus two equal?» The economist gets up, locks the door, closes the shade, sits down next to the interviewer and says «What do you want it to equal?»

Jokes about economists and economics

En usynlig hånd

“…hvert individ arbeider nødvendigvis for å gjøre nasjonalinntekten så stor som mulig. Nå har han i alminnelighet verken til hensikt å fremme samfunnets interesse eller kunnskap om hvor mye han fremmer den. Når han gir sin støtte til innenlandsk fremfor utenlandsk virksomhet, har han bare sin egen sikkerhet i tankene, og ved den virksomheten slik at det den produserer, får størst mulig verdi, er hans hensikt bare egen vinning, og han blir i dette, som i mange andre tilfeller, ledet av en usynlig hånd til å fremme et mål som ikke var noen del av hans hensikt. Heller ikke er det alltid til ulempe for samfunnet at det ikke var noen del av den. Ved å forfølge sin egeninteresse fremmer han ofte samfunnsinteressen mer effektivt enn når han virkelig har til hensikt å fremme den.»

Adam Smith (1776) An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations s.456

Usynlig hånd

Far Eastern Economic Review

The Economist rapporterer at Far Eastern Economic Review (FEER) skal legges ned, dette er trist. Jeg hadde gode stunder med bladet på biblioteket da jeg studerte og faktisk hendte det at det dukket opp nyttige tekster for utredningen jeg skrev.

Economist-artikkelen gir gode forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk, reklamemarkedet i Asia var i endring, eieren Dow Jones ville gjøre innholdet lettere lesbart (dumbing down) og de asiatiske landene ble mer og mer heterogene. Men, kanskje er det Mark Clifford som gir den beste forklaringen i et leserbrev i denne ukens The Economist. Han foreslår at FEER går under fordi de før på mange måter hadde monopol på å rapporte fritt fra mange av landene de dekket, mens nå er disse landene langt friere. Da var det kanskje greit å miste FEER, likevel?

Doktorgradsstudenter

Q: How many B-school doctoral students does it take to change a light bulb?
A: I’m writing my dissertation on that topic; I should have an answer for you in about 5 years.

The three most terrifying words

The three most terrifying words in the English language

Macroeconomists agree that…

Yoram Bauman om den finansielle krisen

Punishment

A man was sent to Hell for his sins. As he was being processed, he passed a room where an economist he knew was having an intimate conversation with a beautiful woman.

«What a crummy deal!» The man complained. «I have to burn for all eternity and that economist spends it with that gorgeous woman.»

An escorting demon jabs the man with his pitchfork and shouts, «Who are you to question that woman’s punishment?»