Løsningen på miljøproblemet


Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.

“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”

“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”

Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530

Ingen kjenner svaret på miljøutfordringen verden står ovenfor, kanskje er det vindkraft, kanskje er det solkraft, men hvorfor kan ikke telekonferanser og netthandel også være en del av løsningen? Når enkeltelementer av økonomien skal subsidieres istedenfor at vi skal benytte oss av avgifter for at markedsprisene skal bli like de samfunnsøkonomiske prisene blir det vanskelig, da ingen har tilstrekkelig informasjon til å vite hvilken løsning det er som kommer til å nå frem. Verden har prøvd planøkonomi tidligere, uten at det har lykkes, er ikke miljøutfordringen så stor at vi ikke bør prøve oss på planøkonomieksperimentet en gang til?

Subsidier er selektive, subsidier fører til byråkrati og «rent seeking». Subsidier gir gjerne fordelingsmessig uheldige konsekvenser, enten ved at en trenger en viss investering for å få tak i subsidieringen eller at subsidieringen øker med forbruket. Vi trenger at miljøkostnaden blir priset riktig, samt grunnforskning. Subsidier isteden for avgifter vil nok gjøre miljøkampen mer populær, men subsidier vil aldri klare å redde miljøet.

Steinar Strøms opprinnelige kommentar på e24


20 kommentarer til “Løsningen på miljøproblemet”

  1. Desverre kom ikke Strøms poeng tydelig nok frem. Det er tydelig at for eksempel Marthinsen ikke forstår Strøms poeng. Jeg tror vi må argumentere mot disse subsidiene på en mer lettfattelig måte. Et forsøk på en slik lettfattelig argumentasjon:
    P.g.a markedssvikt slipper folk og røvere å betale for ulempene ved sin energibruk (CO2-utslipp). Av denne grunn blir energi billigere enn det skulle vært. Vi kan korrigere dette med en avgift, eller subsidiært med et system med fritt omsettbare kvoter, hvor samlede utslipp er nøyaktig like store som de ville vært under et avgiftsregime hvor avgiften var satt korrekt. Subsidier av kraftproduksjon er ikke et godt virkemiddel for å øke prisen på energi eller å redusere konsumet! Følgelig er disse subsidiene ikke gode klimatiltak.
    Martinsen &co.s argumentasjon går som følger: «Kvotemengden i markedet er for stor, dermed må vi subsidiere energiproduksjon.» Dette i den naive tro at den subsidierte «rene» produksjonen fortrenger skitten energi. Dette vitner om stor forvirring. Det er nok dessverre ikke den skitne energien som forsvinner på marginalen. Det kan være ren energi som fortrenges fra markedet, eller konsumet kan øke. I beste fall er disse subsidiene penger ut av vinduet.

  2. Stein Erik Hagen fikk subsidiert varmepumpe med 180.000 kroner. En skal vel ikke være overrasket over hvordan subsidier fungerer. Hagen får støtte til å varme opp svømmebasenget sitt. Likevel blir det ganske absurd å påstå at subsidieringen skal ha en inntektsgrense, i såfall kan vi ikke lengre påstå at subsidieringen har noe med miljøværn å gjøre. Det er jo ikke slik at rikingers varmepumper er mer eller mindre miljøvennlig enn andre varmepumper.

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=586492

    http://www.dagbladet.no/2010/01/09/nyheter/innenriks/skattepolitikk/skatt/enok/9839673/

    http://e24.no/naeringsliv/article3456616.ece

  3. Nylig fikk det svenske Finansdepartementet overlevert utredningen «Etanolens koldixideffekter», skrevet av professor Søren Wibe ved Sveriges landbruksuniversitet i Umeå. Rapportens konklusjon er klar: Den svenske bioetanolsatsingen har ikke bidratt til reduserte CO2-utslipp.

    Tvert imot: Professor Wibe anslår at CO2-utslippene i perioden 2000 – 2010 har blitt i størrelsesorden 15 – 30 millioner tonn CO2 høyere enn om svenskene ikke hadde gjennomført denne satsingen

    Dette er innledningen til Bjart Holtsmarks kommentar for e24.no om Sveriges mislykkede etanolsatsning:

    http://e24.no/kommentar/spaltister/holtsmark/article3501266.ece

    Søren Wibe sin rapport:

    http://www.ems.expertgrupp.se/Uploads/Documents/Hela%202010_1%20till%20webben.pdf

    Rapporten viser i sin klarhet hvorfor subsidiering som metode er ekstremt vanskelig for å styre klimapolitikken.

  4. HVERT ÅR BRUKER den norske stat milliarder i subsidier på ulike grønne tiltak som skal få ned utslippet av klimagasser. Norske forbrukere hører på rådene fra politikerne og miljøvernorganisasjonene. Vi kjøper elbiler, fyller tankene med biobrensel og sorterer søppelet vårt.

    Ingenting av dette er spesielt miljøvennlig. I mange tilfeller kan det også skade miljøet og føre til økt utslipp av CO2 og andre drivhusgasser.

    http://www.dagbladet.no/2011/06/24/magasinet/miljo/innenriks/politikk/regjeringen/17008215/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *