<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til: Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp</title>
	<atom:link href="http://www.oekonomi.no/2010/01/25/effektiv-virkemiddelbruk-for-a-regulere-klimagassutslipp/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.oekonomi.no/2010/01/25/effektiv-virkemiddelbruk-for-a-regulere-klimagassutslipp/</link>
	<description>Oekonomi.no er et ikke-kommersielt, ikke-politisk nettsted for kommentarer og debatt om økonomi.</description>
	<lastBuildDate>Wed, 08 Sep 2010 19:34:51 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.0.1</generator>
	<item>
		<title>Av: Donald</title>
		<link>http://www.oekonomi.no/2010/01/25/effektiv-virkemiddelbruk-for-a-regulere-klimagassutslipp/comment-page-1/#comment-2124</link>
		<dc:creator>Donald</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 10 Feb 2010 11:39:47 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.oekonomi.no/?p=620#comment-2124</guid>
		<description>I en ren modellverden er det mulig å oppnå samme gode resultat både ved å subsidiere eller ved direkte reguleringer, som en vil oppnå ved veldesignede avgifter og kvotehandelssystemer. I det praktiske liv er det derimot veldig vanskelig å å få slike systemer til å fungere optimalt, blant annet siden regulator ikke har tilstrekkelig informasjon til å overskue side-effektene. Biodrivstoff er et grelt eksempel på dette, selv om de fakta som har kommet frem de senere årene faktisk har vært kjent i lengre tid. Allrede i 2005 fantes det et mer enn godt nok materiale til å stille spørsmål ved om biodrivstoff er klimanøytralt. Folk ser imidlertid kun det de vil se, noe som blant annet gjennomsyrer Lavutslippsutvalgets makkverk av en rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.  Matvarekrisen tvang imidlertid også fanatikerne til å åpne opp øynene for det åpenbare, nemlig at landbruk er den menneskelige aktiviteten som opp gjennom historien har påvirket jordens miljø i aller størst grad. Slik kommer det til å fortsette å være, og politikk som påvirker landbrukssektoren bør av denne grunn være særlig gjennomtenkt, også fra et klimaperspektiv.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>I en ren modellverden er det mulig å oppnå samme gode resultat både ved å subsidiere eller ved direkte reguleringer, som en vil oppnå ved veldesignede avgifter og kvotehandelssystemer. I det praktiske liv er det derimot veldig vanskelig å å få slike systemer til å fungere optimalt, blant annet siden regulator ikke har tilstrekkelig informasjon til å overskue side-effektene. Biodrivstoff er et grelt eksempel på dette, selv om de fakta som har kommet frem de senere årene faktisk har vært kjent i lengre tid. Allrede i 2005 fantes det et mer enn godt nok materiale til å stille spørsmål ved om biodrivstoff er klimanøytralt. Folk ser imidlertid kun det de vil se, noe som blant annet gjennomsyrer Lavutslippsutvalgets makkverk av en rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.  Matvarekrisen tvang imidlertid også fanatikerne til å åpne opp øynene for det åpenbare, nemlig at landbruk er den menneskelige aktiviteten som opp gjennom historien har påvirket jordens miljø i aller størst grad. Slik kommer det til å fortsette å være, og politikk som påvirker landbrukssektoren bør av denne grunn være særlig gjennomtenkt, også fra et klimaperspektiv.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Are Oust</title>
		<link>http://www.oekonomi.no/2010/01/25/effektiv-virkemiddelbruk-for-a-regulere-klimagassutslipp/comment-page-1/#comment-2123</link>
		<dc:creator>Are Oust</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 08 Feb 2010 12:34:27 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.oekonomi.no/?p=620#comment-2123</guid>
		<description>Nylig fikk det svenske Finansdepartementet overlevert utredningen «Etanolens koldixideffekter», skrevet av professor Søren Wibe ved Sveriges landbruksuniversitet i Umeå. Rapportens konklusjon er klar: Den svenske bioetanolsatsingen har ikke bidratt til reduserte CO2-utslipp. 

Tvert imot: Professor Wibe anslår at CO2-utslippene i perioden 2000 – 2010 har blitt i størrelsesorden 15 – 30 millioner tonn CO2 høyere enn om svenskene ikke hadde gjennomført denne satsingen

Dette er innledningen til Bjart Holtsmarks kommentar for e24.no om Sveriges mislykkede etanolsatsning:

http://e24.no/kommentar/spaltister/holtsmark/article3501266.ece

Søren Wibe sin rapport:

http://www.ems.expertgrupp.se/Uploads/Documents/Hela%202010_1%20till%20webben.pdf

Rapporten viser i sin klarhet hvorfor subsidiering som metode er ekstremt vanskelig for å styre klimapolitikken.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Nylig fikk det svenske Finansdepartementet overlevert utredningen «Etanolens koldixideffekter», skrevet av professor Søren Wibe ved Sveriges landbruksuniversitet i Umeå. Rapportens konklusjon er klar: Den svenske bioetanolsatsingen har ikke bidratt til reduserte CO2-utslipp. </p>
<p>Tvert imot: Professor Wibe anslår at CO2-utslippene i perioden 2000 – 2010 har blitt i størrelsesorden 15 – 30 millioner tonn CO2 høyere enn om svenskene ikke hadde gjennomført denne satsingen</p>
<p>Dette er innledningen til Bjart Holtsmarks kommentar for e24.no om Sveriges mislykkede etanolsatsning:</p>
<p><a href="http://e24.no/kommentar/spaltister/holtsmark/article3501266.ece" rel="nofollow">http://e24.no/kommentar/spaltister/holtsmark/article3501266.ece</a></p>
<p>Søren Wibe sin rapport:</p>
<p><a href="http://www.ems.expertgrupp.se/Uploads/Documents/Hela%202010_1%20till%20webben.pdf" rel="nofollow">http://www.ems.expertgrupp.se/Uploads/Documents/Hela%202010_1%20till%20webben.pdf</a></p>
<p>Rapporten viser i sin klarhet hvorfor subsidiering som metode er ekstremt vanskelig for å styre klimapolitikken.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Oekonomi.no &#187; Blog Archive &#187; Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?</title>
		<link>http://www.oekonomi.no/2010/01/25/effektiv-virkemiddelbruk-for-a-regulere-klimagassutslipp/comment-page-1/#comment-2103</link>
		<dc:creator>Oekonomi.no &#187; Blog Archive &#187; Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 26 Jan 2010 09:37:03 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.oekonomi.no/?p=620#comment-2103</guid>
		<description>[...] innlegget ”Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp” på oekonomi.no forklarte jeg at omsettelige utslippskvoter (cap and trade) og avgifter på utslipp [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] innlegget ”Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp” på oekonomi.no forklarte jeg at omsettelige utslippskvoter (cap and trade) og avgifter på utslipp [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>
