Månedarkiv for juli, 2010

Boligpriser og Animal Spirits

Tidligere har vi skrevet innlegget …certainly for Trondheim, der vi dro frem et sitat fra boken “Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism” av George A. Akerlof Nobel-vinner 2001 og Robert J. Shiller.

Her kommenterte de at når boligprisene i Trondheim av alle byer hadde nådd, 1 million dollar så måtte det være noe spesielt på gang i boligmarkedet verden over.

I dagens Adresseavisen skriver de om boliger i Trondheim som nå omsettes for rundt 10 millioner norske kroner (dollarkurs), altså langt over hva Akerlof fikk høre om i et bryllup for noen år siden.

Fortsett å lese ‘Boligpriser og Animal Spirits’

Hvordan unngå tapte tiår?

Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår.

“Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.»

“Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape forutsigbare rammebetingelser som korrigerer for markedssvikter, asymmetrisk informasjon, begrenset individuell rasjonalitet, med mye mer, og med det legge forholdene til rette for produktivitet og velstandsvekst.»

Prof. Espen Henriksen skriver om hvordan Eurosonen kan unngå en situasjon lik Japans tapte tiår i sin kronikk «Stigende sol eller aftensol?» som sto på trykk i Dagens Næringsliv 22. Juli 2010. Lenke til kronikken her.

Arbeidsmarkedsdynamikk

Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er vellykket om en klarer å ha full sysselsetning, og at arbeidsstyrken hele tiden beveger seg mot mer produktive arbeidsplasser. Jo raskere en får arbeidsstyrken til å bevege seg mot mer produktive arbeidsplasser jo raskere vil den økonomiske veksten i samfunnet være, litt enkelt sagt.

Fortsett å lese ‘Arbeidsmarkedsdynamikk’

Studenter som ombestemmer seg

Aftenposten hadde på fredag tittelen «Hver tredje student ombestemmer seg» som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er «gratis å studere», men dette er først og fremst et informasjonsproblem og ikke et insentivproblem.

Fortsett å lese ‘Studenter som ombestemmer seg’

Det viktige klimaspørsmålet

Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet:

“Hvor dårlig tid har vi?»

For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom vil det alltid være mangel på ressurser.

Fortsett å lese ‘Det viktige klimaspørsmålet’

Nytt utseende på Oekonomi.no

Vi har fått nytt utseende på Oekonomi.no, nå er det K2-temaet som gjelder. Det blir noen små endringer på utseendet fremover, men ingenting revolusjonerende.

Parkering

Bergens Tidende har over en periode skrevet om parkering ved Haukeland Sykehus. Det er lett å ha sympati med folk som må ut med tusenlapper for å kunne besøke terminalt syke pasienter, men dette er et villspor for å diskutere hvilket prisnivå parkeringen bør ligge på – eller i alle fall ikke et argument for at prisene bør ned.

Fortsett å lese ‘Parkering’

Den norske boligdrømmen

Under George W. Bush sin presidentperiode trakk vi nordmenn på smilebåndene over at amerikanerne kunne støtte opp om presidentens økonomiske politikk og skatteletter.

Vi kommenterte at amerikanerne var så oppsatt på den amerikanske drømmen at alle trodde at de kom til å komme blant de 1% rikeste og dermed dra nytte av Bush sin politikk.

I Norge er drømmen en stor, fin og dyr bolig. Alle tror at vi kommer til å oppnå denne drømmen og støtter et system hvor de største og fineste boligene får store skattesubsidier, mens det kun er et fåtall av oss som faktisk blir så rike at vi virkelig drar nytte av politikken.

En opplagt sak

Det er nyhetssommer. Da pleier nettavisene stort sett å skrive av hverandres saker, men av og til må de lage en sak for skams skyld. En enkel sak da er å ringe noen stortingspolitikere som gjerne vil ha navnet sitt i media i agurktiden og spørre dem om noe som ikke er en nyhet, for eksempel om de ønsker at staten skal eie litt eller alt av et selskap. Og så kan man følge opp med at noen politikere som mener noe annet får ordet.

At vi som skriver på oekonomi.no synes det er en dårlig idé at staten skal kjøpe selskaper uten å ha noen spesielt god grunn til det er dekket før. Og bare for å understreke, det å «sikre at virksomheten blir i Norge» er den mest effektive måten å lage nasjonale «champions» som på ingen måte kan konkurrere med noe som helst og suger penger fra statskassen eller kundene sine til man sanerer eller konkurranseutsetter.

Statkraft

Spørsmålet om hvor mye av overskuddet Statkraft skal få beholde og ønsket om at de skal få tilført ekstra kapital for å kunne satse i utlandet kommer stadig opp i den offentlige debatten. Det som slår meg er at Statkraft er gode til å drive med lobbing og at det er mange inkonsekvente mennesker i dette landet.

Hvorfor mener mennesker som eller uttaler seg negativt til offentlig eierskap at Statkraft skap få vokse seg større både i Norge og internasjonalt? Hvorfor er det bedre med et stort Statkraft enn at staten skal eie aksjer i SAS eller i Aker Solutions?

Fortsett å lese ‘Statkraft’

Why we answer

Economists don’t answer to questions others make because they know what the answer is. They answer because they are asked.