Selskapsskatten

Under et BI-seminar om Statsbudsjettet i 7. oktober uttalte skatterettsprofessor Ole Gjems-Onstad at han frykter at flere norske selskaper flytter utenlands hvis myndighetene ikke gjør noe med skattenivået.

Gjems-Onstad mener at bedrifts- og kapitalbeskatningen er noe av det viktigste for økonomisk vekst i land, og at selskapsbeskatningen er en skadelig skatt. Skatterettsprofessoren klagde også på at det er få talsmenn fra næringslivet i dette spørsmålet. Kanskje bedriftslederne har forstått mer økonomi enn juristen?

For meg som bedriftsleder er selskapsskatt en kostnad, en kostnad som ikke skiller seg spesielt fra andre kostnader. Om navnet på kostnaden er lønn, husleie, kjøp av varer og tjenester eller bedriftsskatt spiller egentlig mindre rolle. Som vi ser så inngår skatt direkte eller indirekte i alle bedriftens kostnader. I ytterste konsekvens kan vi si at alt grunnlag for Statens skatteinntekter stammer fra verdiskapningen i bedriftene. Sånn sett treffer alle skatter tilslutt bedriften.

Derfor skal vi alltid diskutere samlet skattenivå. Dette for å sikre at produksjonen av offentlige goder ligger på et nivå hvor den marginale nytten av godene som blir produsert er høyere enn kostnaden ved å produsere dem. Og vi skal alltid søke å produsere de offentlige godene så billig som overhode mulig. Ironisk nok trenger altså ikke mer effektiv produksjon av offentlige tjenester et lavere skattenivå fordi vi i tillegg til inntektseffekten også har en substitusjonseffekt.

Samfunnsmessig er skatt også en pris på et gode. Prisen fører alltid med seg prioriteringer og vridninger. Om vi tar for oss et gitt samlet skattenivå så kan vi kombinere skattlegging av bedriftene på forskjellige måter. Senker vi en skatt, må vi øke de andre skattene. Sånn sett vil både et for lavt skattenivå og et for høyt skattenivå føre til vridninger og effektivitetstap.

Sagt på en annen måte så vil for lave skatter på et beskatningsområde, føre til for mange bedrifter av typer som profitterer på lav beskatning av akkurat dette området og for få bedrifter av alle andre områder. Dette vil føre til lavere økonomisk vekst og lavere velferd. Gitt at vi har et rett samlet skattenivå i Norge, så må vi sammenligne selskapsskatten i Norge med våre andre skatter. Ikke med skattenivået i utlandet.

Bedriftene som profitterer på lav selskapsskatt, mens andre skatter økes, er i utgangspunktet ikke mer verdt for oss enn andre bedrifter. Om vi mener at selskapsskatten gjenspeiler de godene bedriftene får fra samfunnet slik at vektingen av de forskjellige skattene er god, vil en senking av disse skattene for å lokke til oss en viss type bedrifter medføre at vi mister mer samfunnslønnsomme bedrifter. Vi skal ikke konkurrere om bedrifter som gir oss tap. Istedenfor å klage og sammenligne oss med andre land, la oss heller konsentrere oss om å skape et best mulig og forutsigbart skattesystem med horisontal og vertikal rettferdighet her hjemme.

4 kommentarer til “Selskapsskatten”


  • Trym Riksen investeringsdirektør i DnB NOR Private Banking skriver om dynamiske skatteeffekter i bedriftsbeskattingen.

    Vi har lagt bak oss over 50 år med stadig lavere skatter i USA. I samme periode finner vi ingen klare beviser for at verdiskapingen i amerikanske foretak har økt som følge av at aksjonærene sitter igjen med en større andel av resultatene eller av en Laffer-aktig aktivitetsøkning som følge av de lavere skattene. Med litt uflaks i årene fremover kan man ikke utelukke at demokratiets vrede etter hvert vil rette seg mot storselskapenes bidrag til samfunnet over skatteseddelen.

    http://riksen.na24blogg.no/?p=715

  • Mange lever i den villfarelse at det norske skattenivået for bedrifter er særskilt høyt. Det er det ikke. Nivået er på linje med de fleste land i Europa. Problemet er derimot at Norge er et uforutsigbart land; dét hemmer vekst og investeringer.

    http://e24.no/kommentar/spaltister/basteviken/article3896313.ece

  • Kunne ikke vært mer enig. Det verste er dette de sier om sikkerhetsnettet som er så bra for de som driver bedrift. Lurer på hvordan dette sikkerhetsnettet fungerer for grundere som har tatt ut minimalt med lønn. 200-300K årlig og 100 timers uker før alt går i dass. Dekker sikkerhetsnettet de overflødige timene eller får man minstepensjon? Norge er heldigvis ikke det eneste landet å drive forretning i.

  • Jan Johnsen

    Eller kanskje visse bedriftsledere sitter stille i båten fordi nåværende innretning på systemet passer dem mye bedre enn deres argeste konkurrenter. Eller at de ønsker å oppnå gunst hos myndigheter, eller fordi de har en gunstig sympati fra myndigheter som de ikke vil miste.

    Bedriftsledere er ikke uselviske sannhetsfasiter de heller. Velkommen til virkeligheten. Vær skeptisk til alle påstander.

    Angående USA er det noen som lever i den villfarelse at langt høyere nominelle skattesatser tidligere i perioden nevnt, faktisk medførte skatter i nærheten så høye. Det var omtrent ingen som betalte de skyhøye nominelle satsene på den tiden. Masse smutthull, unntak, fradrag.

    Man ser derimot at, JO selvsagt har verdiskapningen i USA økt i denne perioden. Gjennomsnittslønnen er økt betydelig. Don Boudreaux på learnliberty.org kalkulerer 26% reell lønnsøkning siden 1980. Og ikke minst er offentlig sektor også økt kraftig. Og i USA betaler de rike en høyere andel av skattene enn rike i noe annet OECD-land, altså inkludert Norge. USA har høyere selskapsskatt enn Norge, men er også lavere på andre skatter og ikke minst avgifter. Så i innlegget her er du og evt Riksen veldig villedende for å si det forsiktig.

    http://www.learnliberty.org/videos/real-truth-about-economy-have-wages-stagnated
    http://freedomandprosperity.org/2012/videos/obamanomics-class-warfare-vs-pro-growth-tax-policy/

    Selvsagt tar du også feil når du sier at hvis man har en økt andel av verdiene beholdt i privat sektor der kompetansen ligger som skapte dem i utgangspunktet, så gir det ikke mer verdiskapning.

    Antony Davies viser at selv om USA i mange tiår har hatt svært endrede nominelle og i noe grad selvsagt, reelle skatter, så har myndighetene hele veien klart å slå kloa i ca 18% av samfunnets verdiskapning. Poenget er å skape en størst mulig pai, der 18% av en stor pai er bedre enn 18% av en undertrykt liten pai. Måten? Lave, ukompliserte skatter!

    http://www.learnliberty.org/videos/will-higher-tax-rates-balance-budget
    http://www.learnliberty.org/videos/how-raising-taxes-will-not-balance-budget-more-evidence

    Vreden du snakker om ser vi i Sør-Europa, der forvokst OFFENTLIG sektor har kvalt verdiskapningen og satt samfunnet i enorm gjeld og dermed brutale korreksjoner. Og USA later ikke alltid til å lære av egne og andres slike feil de heller.

Skriv en kommentar