Nobels Økonomipris 2010

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.

De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.

Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.

Prismottakerne forsto at de istedenfor å forklare arbeidsledigheten per se, heller burde se på ansettelser, oppsigelser fra både arbeidstakere og arbeidsgivere, fravær fra jobben og jobbsøkning som et resultat av underliggende mikroøkonomisk adferd. Sånn sett føyer forskningen seg fint inn i rekken av sentrale forskningsarbeider innenfor makroøkonomien de siste fire tiårene som er fundert i mikroøkonomi.

Gjennom å forklare at det er friksjon i søkemarkedene forklarer modellen hvordan det kan eksistere både arbeidsledighet og ledige stillinger på samme tid (friksjonsledighet). I modellen blir dette forklart ved at søkerne ser etter en spesiell jobb med spesielle egenskaper, samtidig som arbeidsgiverne også er ute etter arbeidstakere med spesielle kvaliteter. Denne heterogeniteten er med på å skape det vi gjerne kaller friksjonsledighet. Denne kunnskapen kunne vi nok hatt også uten modellen, men så er det da også i stor grad selve modellen og anvendelsen av denne de blir tildelt prisen for.

Implikasjonen vi gjerne kan lese ut av modellen er at det finnes en avveiing mellom hvor store goder en skal gi arbeidsledige, fordi for høye goder til arbeidstakerne reduserer deres insentiver for å ta søkekostnadene. Likeledes ser vi at vi bør gjøre alt vi kan for å redusere søkekostnadene. Vi kan også hevde at stillingsvern er med på å redusere arbeidsledigheten ettersom et sterkere stillingsvern kan være med på dempe svingningene i arbeidsmarkedet. Svingninger i arbeidsmarkedet vil i følge modellen øke arbeidsledigheten på grunn av søkekostnadene og den tiden det tar å finne en arbeidstaker og en arbeidsgiver som passer sammen.

Selv om prisen i første rekke er tildelt på grunn av modellens anvendelse på arbeidsmarkedet og det er dette området prismottakerne har konsentrert seg om, har modellen også anvendelse for andre områder med heterogene søkemarkeder. Området som kanskje da først og fremst kan nevnes er mitt forskningsområde, boligmarkedet. Boligmarkedet et typisk eksempel på et marked hvor markedet på både etterspørsels- og tilbudssiden er karakterisert av heterogenitet. I prinsippet er ingen boliger like ettersom ingen boliger kan ha nøyaktig samme beliggenhet. På samme måte etterspør boligkjøperne forskjellige egenskaper ved boligen sin, de har forskjellige krav. Prismottakernes krav gjør det mulig å modellere dette og viser at selv små friksjoner kan medføre store endringer i markedet. Dette er avgjørende når vi ønsker å forklare hvorfor to boliger som tilsynelatende er like kan bli omsatt til helt forskjellige priser, boligspesifikk risiko er den aller viktigste i boligmarkedet. Den nest viktigste risikofaktor blir også forklart gjennom modellen, nemlig illikviditeten i boligmarkedet. Disse to faktorene blir gjerne neglisjert når boligmarkedet og boligprisene blir kommentert i media. Men det er helt avgjørende for oss som jobber med boligmarkedet slik at vi kan forklare den høye avkastningen vi ser i boligmarkedet, som ellers ville ha vært et puzzle.

Oekonomi.no gratulerer Peter Diamond, Dale Mortensen og Chris Pissarides med tildelingen.

0 kommentarer til “Nobels Økonomipris 2010”


  • Ingen kommentarer

Skriv en kommentar