Offentliggjøring av forvaltningsvilkår

Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.

FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.

Utdrag fra Sigbjørn Johnsens svar:

«Jeg er ikke kjent med at det er vanlig praksis blant store fond internasjonalt å offentliggjøre navn, forvaltningskapital og honorar for hver enkelt ekstern forvalter»

«Normalt vil navn på enkeltforvaltere, forvaltningskapital og oppnådd honorar bli oppfattet å være forretningssensitiv informasjon. Offentliggjøring av denne typen informasjon vil derfor kunne få som konsekvens at banken må betale en høyere pris for eksterne forvaltningstjenester enn i dag eller at de ikke får tilgang til de beste forvalterne.«

«Men for ikke å undergrave bankens forhandlingsposisjon i kontraktsforhandlinger med eksterne forvaltere er det ikke vurdert som hensiktsmessig å kreve offentliggjøring av honorar til hver enkelt forvalter.«

Oljefondet har etter midt syn to muligheter, enten å offentliggjøre alt av både forvaltere og vilkår, eller som en minsteløsning å offentliggjøre typevilkår som de benytter seg av.

Tapene Oljefondet kan pådra seg er småpenger i forhold til de tapene det norske samfunnet kan bli påført om manglende tillit til fondet gjør at vi får et brudd med vekst- og nivåargumentet.

Vekstargumentet går ut på at en for aggressiv pengebruk vil skade vekstraten i økonomien ved at nødvendige reformer, prioriteringer og omstillinger ikke blir gjennomført.

Nivåargumentet går ut på at vi bruker mer enn realavkastningen av oljefondet og bruker dette opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.

En kan aldri tenke på oljefondet som et vanlig fond som er separert fra resten av norsk økonomi. Oljefondet eksisterer på grunn av Vekst- og Nivåargumentet og må derfor alltid ses i sammenheng med disse. Verdien av at en klarer å følge disse to argumentene er så mye større enn den eventuelle verdien en kan klare å produsere ved aktiv forvaltning at argumentasjonen til Oljefondet og Finansdepartementet ved Finansminister Sigbjørn Johnsen ikke blir annet en latterlig. Om hemmelighold på noen måte er egnet til å skape tvil om forvaltningen er til alles beste eller om hemmelighold skaper mistanke om at forvaltningen, ikke minst honorarer og bonuser, tåler en åpen debatt – så er dette ødeleggende for oljefondets anseelse. Og vil dermed knuse alle andre økonomiske argumenter.

Et annet viktig argument her er at en av Oljefondets største forser er at det opererer på vegne av en Stat med mange informerte og dyktige innbyggere, ikke minst økonomer. Disse innbyggerne er interessert i Oljefondet forvaltning. Området Oljefondet opererer innen er meget komplisert, og Oljefondet har ikke ubegrenset med kunnskap. Dermed må en kunne anta at en ytterligere økt åpenhet og debatt rundt fondet faktisk vil kunne øke fondets lønnsomhet. Spesielt gjelder dette når fondet nå er på vei inn i nye investeringsområder som eiendom. Åpenhet kan dermed gi Oljefondet store konkurransefortrinn som de ellers ikke ville hatt. Dagens praksis er første rekke egnet til å skjule de feil som måtte ha blitt gjort, og det at jeg i det hele tatt kan antyde det er meget skadelig når vi snakker om fellesskapets penger.

8 kommentarer til “Offentliggjøring av forvaltningsvilkår”


  • Oljefondet har offentliggjort størrelsen på en deg forvaltningshonorar:

    http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article489763.ece

  • Ifølge Finansavisen har Slyngstad og co. inngått avtaler uten cap på honoraret for å spare penger i faste honorarer. Som du har forklart i en tidligere artikkel, gir dette HELT feil incentiver til de eksterne forvalterne i tillegg til at en belønner ren flaks. Det at Oljefondet med vilje inngår slike avtaler kan jeg ikke forså på annen måte enn at fondets egne forvaltere også har feil incentiver. Jeg tror hele den aktive forvaltningen nå må gjennom en grundig analyse. Som du påpeker er en totalt avhengig av at fondets virksomhet har legitimitet i befolkningen.

  • E24.no skrev også om sparingen av honorarer.

    http://e24.no/boers-og-finans/article3881285.ece

    Noe jeg kommenterte her:

    http://www.oekonomi.no/2010/10/20/forvaltningshonorar-i-oljefondet/#comment-2398

    Jeg synes hele greia begynner å bli meget bekymringsfult, da svarene Oljefondet gir gir et klart uttrykk for manglende forståelse av enkle sammenhenger rundt deres egen forvaltning. De bommer på så enkle sammenhenger at det kan virke som om de bevist prøver å setse på feilinformering. Hørt den før? Egentlig ganske så skremende.

  • Oppsummeringsartikkel i forhold til debatten om forvaltningshonorarer i Oljefondet:

    Lenker til de viktigste artiklene som har stått på trykk i e24.no:

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3883524.ece

  • – Slyngstads forvar er så svakt at det er en vits, sier Richard B. Stott, partner og investeringsansvarlig i Connectum Capital Management, til E24.

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3883595.ece

    Også NHH-professor Thore Johnsen peker på risiko som et viktig moment:

    – Problemet med Slyngstads uttalelser er at man glemmer at de tre milliardene som ble skapt ikke bare kom av dyktighet, men også av at man har tatt risiko. Man kan undre seg over hvilken risiko denne forvalteren tok, siden det var mulig å tjene 118 prosent, sier Johnsen til E24.

    Johnsen peker på at Oljefondet har særtrekk som gjør det mulig å plassere penger hos eksepsjonelt gode forvaltere, som igjen kan gi ekstra mynt i statskassen.

    Han stusser imidlertid på honoraret på en halv milliard, og ved måten honoraret er utformet på.

    – Spørsmålet er om honorarstrukturen med et fast bunnbeløp og variabelt prestasjonsavhengig honorar kan oppfordre til å ta for mye risiko. Det er vanskelig å svare klart på.

  • Oljefondet har betalt fem milliarder kroner i honorarer til eksterne forvaltere siden 2005. Likevel greide ikke fondet å tjene ekstra penger på superforvalterne, skriver Dagens Næringsliv.

    Fra 2005 til 2010 ga fondet over fem milliarder kroner til eksterne forvaltere. Nesten 2,9 milliarder kroner var ren bonus.

    Likevel er den såkalte meravkastningen for eksterne forvaltere i perioden 2005 til 2010 negativ, viser en sammenstillelse gjort av BI-stipendiat Morten Josefsen. Meravkastning viser om forvalteren greier å slå indeksen som vedkommende måles mot.

    http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2010710.ece

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3884745.ece

    Resultatene er nøyaktig det en på vente når en har et incentivsystem om oppfordrer til å ta større risiko enn det en ønsker. Da vil resultatet over tid bli at en betaler ut bonuser samtidig som taper penger mot den sammenlignbare indeksen.

    Her kan dere gå inn å lese BI-stipendiat Morten Josefsen opprinnelig bloggpost:

    http://josefsen.org/blog/2010/10/31/oljefondets-kj%C3%A6rlighet-for-h%C3%B8ye-honorar/

    Og hans kommentar om avisoppslagene:

    http://josefsen.org/blog/2010/11/02/oljefondets-eksterne-forvaltere/

    Han har også to andre bloggposter om Oljefondet i tillegg til de vi tidligere har refferert til:

    http://josefsen.org/blog/2010/10/29/oljefondets-tro-pa-aktive-forvaltere/

    http://josefsen.org/blog/2010/10/27/operasjonell-risiko-i-oljefondet/

  • Pheim Asset Management er ikke forvalteren som fikk 500 millioner i honorar av Norges Bank Investment Management, sier kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Øystein Sjølie til E24.

    Dermed tilbakeviser han pressens spekulasjoner som har tiltatt i styrke de siste ukene.

    Nå har spekulasjonene gått så langt at Oljefondet ønsker å sette en stopper for dem.

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3885425.ece

  • Du skriver ogse5 at det i “et fritt makerd er det slik at makerdet alltid har rett”. Selv de akademikerne som forsvarer hypotesen om “effisiente makerder” heftigst, vil naturligvis ikke forsvare den pe5standen. Et makerd har ikke rett selv om det er effisient; det blir e5 trekke effisiensteorien vel langt.Du skriver at “[p]olitisk styring av f8konomien/markedet samt omfordeling har motsatt effekt. Vanskeligere er det ikke.” Kanskje din omtrentelige omgang med finansteoretiske begreper skyldes den ideologien du sogner til?Det jeg mener med at makerdet alltid har rett dreier seg ikke om at jeg mener det er umulig e5 generere alpha pe5 konsistent basis eller at det er umulig e5 ha sharpe ratioer som ligger langt over normalen, men heller at se5 lenge profitt er generert uten e5 bryte noen lover har det lite for seg e5 kategorisere en type profitt som god og en annen type profitt som de5rlig basert pe5 om den kommer fra short-term trading eller long-term trading. Profitt er profitt. Markedet tar aldri feil, dersom makerdet belf8nner en type aktivitet med profitt er det fordi makerdet trenger mer av denne type aktivitet siden den er gunstig for samfunnet, det er helt legitimt at noen mener at langsiktighet har stf8rre verdi en kortsiktighet eller at kortsiktig trading ikke har noen sosial verdi (eller noe annet vissvas av denne typen) men dette er en personlig mening og folk bf8r fe5 ve6re frie til e5 ha uriktige meninger, dette er ogse5 helt uproblematisk se5 lenge disse meningene ikke fe5r politiske konsekvenser.Jeg leste den forrige artikkelen din forrige uke og la merke til at du oppererer med et begrep du velger e5 kalle overskuddslikviditet, om vi ser bort fra at makerdene ikke akkurat er plaget av hf8ye volumer for f8yeblikket har jeg vanskelig for e5 forste5 hva som er negativt med mer trading. Dette bidrar til f8kt f8konomisk aktivitet i tillegg til at det reduserer kostnadene for bedriftene ne5r de skal hente kapital i makerdet samt gjf8re det enklere og mer convenient og kjf8pe og selge stf8rre aksjeposter. Billigere kapital er alltid et gode og jeg er helt sikker pe5 at om du ge5r vitenskapelig til verks se5 vil du finne en sammenheng mellom volum og stf8rrelsen pe5 bid/ask spreadet og videre at det vil ve6re enklere for en bedrift med lavt bid/ask spread e5 hente kapital i makerdet en det vil ve6re for en bedrift med med hf8yt bid/ask spread e5 hente kapital i makerdet samtidig som det er slik at ne5r det gjennomsnittlige bid/ask spreadet for alle aksjene i et makerd er hf8yt vil det ve6re vanskeligere e5 hente kapital i makerdet enn ne5r gjennomsnittspreadet er lavt, kort oppsumert mer likviditet er alltid e5 foretrekke over mindre likviditet. Om det allikevel skulle ve6re for mye penger i systemet er det ingen ting som stopper sentralbanken fra e5 f8ke rentene eller avste5 fra kvantitative lettelser.

Skriv en kommentar