Arkiv for kategorien "Arbeidsmarkedsøkonomi"

Nobels Økonomipris 2010

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.

De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.

Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.

Fortsett å lese ‘Nobels Økonomipris 2010’

Lykkelandet

Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.

Fortsett å lese ‘Lykkelandet’

Ekspansiv finanspolitikk

I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som vil komme. Til det er nemlig situasjonen alt for uoversiktelig og vår kunnskap om arbeidsdynamikken fremover alt for lav. Det ble isteden en bredere kommentar, hvor vi til slutt vil komme med vår egen anbefaling til finanspolitikken.

Fortsett å lese ‘Ekspansiv finanspolitikk’

Når oljen tar slutt

Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje.

«De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden. Automobil og jernbane. Telefon og radio. Etter hvert fly og fjernsyn. For ikke å snakke om aluminium, fiskeoppdrett og olje.»

«Økonomisk fremgang og vekst lar seg ikke planlegge ned til detaljer. Myndighetenes oppgaver er å sørge for gode og stabile rammebetingelser innen hvilke den enkelte kan utfolde seg.»

«Det beste vi kan gjøre er å se til at norsk arbeidskraft har god utdannelse og god arbeidsmoral når antall arbeidshender som oljesektoren med underliggende leverandørforetak har behov for, synker.» Fortsett å lese ‘Når oljen tar slutt’

Veien ut av krisen

Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008.

I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen ble så sterk som den ble.

Fortsett å lese ‘Veien ut av krisen’

Veien til krisen

Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene.

I starten var det mange som pekte på finansmarkedene, men det er kun arbeidsmarkedet som evner å lage så store tap og dermed en så stor krise som den vi har hatt.

Fortsett å lese ‘Veien til krisen’

Arbeidsmarkedsdynamikk

Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er vellykket om en klarer å ha full sysselsetning, og at arbeidsstyrken hele tiden beveger seg mot mer produktive arbeidsplasser. Jo raskere en får arbeidsstyrken til å bevege seg mot mer produktive arbeidsplasser jo raskere vil den økonomiske veksten i samfunnet være, litt enkelt sagt.

Fortsett å lese ‘Arbeidsmarkedsdynamikk’

Studenter som ombestemmer seg

Aftenposten hadde på fredag tittelen «Hver tredje student ombestemmer seg» som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er «gratis å studere», men dette er først og fremst et informasjonsproblem og ikke et insentivproblem.

Fortsett å lese ‘Studenter som ombestemmer seg’

Konjunkturpolitikk

“Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.»

Sitatet er tatt fra innledningen til Espen Henriksens kommentar i DN 5. februar. Lenke til kommentaren.

Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper til side. Under dekke av ønsket om å gjøre noe sløser vi unødvendig med fellesskapets ressurser, dermed lager myndighetene unødvendig usikkerhet om fremtidig økonomisk vekst, noe som kan forlenge den økonomiske nedgangskonjunkturen.

Fortsett å lese ‘Konjunkturpolitikk’

Sykelønn

Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse, selv om det nok vil være en del unntak.

Sykefravær

Fortsett å lese ‘Sykelønn’

Rentemøte

Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.

Fortsett å lese ‘Rentemøte’

Størrelsen på offentlig sektor

I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

Ansatte offentlig sektor

Fortsett å lese ‘Størrelsen på offentlig sektor’

Industridød gir vekst og velstand

«Det er altså ingen grunn til at vi skal beskytte bedrifter mot denne omstillingen. Det er arbeidstagere og ikke bedriftene som må sikres mot dårlige tider; både mot lønnsfall of at denne omstillingen av arbeidskraft mellom bedrifter matcher de omstilte arbeidere til nye jobber tilpasset de kunnskaper og erfaringer arbeideren har.»

Sitatet er hentet fra Kjell Gunnar Salvanes sin kronikk i DN, 13.november.

Fortsett å lese ‘Industridød gir vekst og velstand’

Globalisering

«We are suffering just now from a bad attack of economic pessimism. It is common to hear people say that the epoch of enormous economic progress which characterised the nineteenth century is over.»…. «I believe that this is a wildly mistaken interpretation of what is happening to us. We are suffering, not from the rheumatics of old age, but from the growing-pains of over-rapid changes, from the painfulness of readjustment between one economic period and another. «

John Maynard Keynes (5 June 1883 – 21 April 1946)

Sitatet er hentet fra Economic Possibilities for our Grandchildren i 1930, og omhandler den krisen økonomien opplevde da, men sitatet passer kanskje like bra på dagens situasjon.

Kina og India holder på å ta over mye av den arbeidsintensive industriproduksjonen. De OECD-landene som tidligere hadde mye slik produksjon, vil ikke lengre få muligheten til å betale like mye i lønn til sine ansatte i disse sektorene. Noen av disse arbeiderne må finne seg noe nytt å jobbe med, men dette tar tid og mange vil ikke takle denne overgangen. Disse landene vil da oppleve lavere økonomisk vekst.

Norge har sluppet heldig unna fordi vi tradisjonelt har hatt lite av denne typen industri.

Samfunnsøkonomiens tilstand

Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.

La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. Fortsett å lese ‘Samfunnsøkonomiens tilstand’

Finanskrisen

Finanskrisen er navnet vi har gitt dyret. Det er mye mer enn en finansiell krise, det er et realøkonomisk tilbakeslag. Verden har akkurat oppdaget at den har brukt ressurser feil over lengre tid. Når de forskjellige individene oppdager at de har plassert sine ressurser feil, så ønsker de å gjøre om på dette. I utgangspunktet er dette meget positivt da det betyr at ressursene fremover kommer til å bli benyttet bedre, noe som betyr mer økonomisk vekst og fremtidig velferd for alle. Problemet er bare at når alle ønsker å endre sin ressursbruk samtidig, risikerer vi at noen ressurser går tapt. I tillegg kan vi få større prissvingninger enn hva som strengt tatt er nødvendig. Fortsett å lese ‘Finanskrisen’

Om å gi sparken

Den klassiske forskjellen mellom økonomisk «høyre» (ØH) og «venstre» (ØV) er hva man synes om regulering av arbeidsmarkedet. ØV vil ha regulering for å beskytte arbeiderne og ØH vil at markedet skal ordne dette selv. I et perfekt marked er det liten tvil om at ØH har rett, uten monopolmakt og transaksjonskostnader men med perfekt informasjon vil lønn være i likevekt og det er full sysselsetting(*). I et mer realistisk scenario – lokale arbeidsmarkeder, manglende informasjon om egen produktivitet, et cetera – blir ØV sin logikk delvis rettferdiggjort og taler for fagforeninger og lover som beskytter arbeidstakere. Fortsett å lese ‘Om å gi sparken’

Mer veier betyr at industrien må dø

Overskriften er hentet fra professor Steinar Strøms kommentar i e24. Strøms hovedpoeng er at veibygging vil kreve ressurser, også i form av arbeidskraft. Det er heller ikke slik at vi bare kan få utenlandske firmaer til å bygge og vedlikeholde veier i Norge. For det første er det krav om at statlige prosjekter skal legges ut på anbud. For det andre kommer også utenlandske firma til å gjøre innkjøp i Norge, om vi skulle nekte dem dette ville det blitt dyrt da. Ren arbeidskraftsimport ville heller ikke hjelpe stort.

Fortsett å lese ‘Mer veier betyr at industrien må dø’

«En bedrift mangler folk, ikke et land»

“Storstilt arbeidsinnvandring er fornuftig bare dersom det bidrar til å gjøre landet bedre å bo i på lang sikt for de som bor her i dag, ikke som en nødventil for en feilslått stabiliseringspolitikk.”

Harald Magnus Andreassen, sitatet er hentet fra hans nettblogg:Mangler landet folk? og ble lagt ut 23. april 2007.

Fortsett å lese ‘«En bedrift mangler folk, ikke et land»’

Konjunkturer

Fra 2004 til 2007 så økte sysselsettingen i Norge med 200.000 personer. Dette er 9% økning fra 2004, en fantastisk utvikling ettersom 2004 ikke var et spesielt bunnår. Også til nå i 2008 har sysselsettingen fortsatt å stige, med en hovedvekt på skjermet sektor generelt og offentlig sektor spesielt.

graf.JPG

Fortsett å lese ‘Konjunkturer’

AFP: Hvem tar regningen?

LO, NHO og regjeringen inngikk i lønnsforhandlingen et forlik om AFP. Som Jens Stoltenberg sa det så betyr det at de 60 prosentene som er omfattet av AFP ordningen får en pengesekk på omtrent 600.000 når de fyller 62. I tillegg ble de enige om en overgangsordning som kompenserer for levealderjusteringen for personer som er født i 1962 eller tidligere. Til sammen så er det antatt at disse ordningene over de neste årene vil koste rundt 100 milliarder kroner.

vekt.JPG

Fortsett å lese ‘AFP: Hvem tar regningen?’

Godt betalt: lønninger og frie markeder

I sin leder i Finansavisen, 31.mars, sammenligner Hegnar lønningene til fotballspillere og personer som jobber i finansbransjen. Han bruker her forballspillernes høye lønninger til å forsvare de høye lønningene i finansbransjen og delvis for toppledere ellers.

Fortsett å lese ‘Godt betalt: lønninger og frie markeder’

Lønnsoppgjøret 2008

Forbundet Norsk Industri ønsker seg null i sentrale tillegg i Norge, i følge en artikkel på E24.no. Selvfølgelig gjør de det. De representerer arbeidsgiverne og ønsker ikke for dyre lønnsoppgjør. En kan likevel skjønne dem. Det er ikke sikkert at vi får 2002 en gang til men det er ikke sikkert at vi er så langt unna heller.

tannhjul.jpg

Fortsett å lese ‘Lønnsoppgjøret 2008’

Forvaltning av oljefondet

Med jevne mellomrom klarer Finansnæringens Hovedorganisasjon å dra opp spørsmålet om ikke en større del av oljefondets penger skulle forvaltes av norske forvaltere. Sist i Nettavisen og i en kommentar av Agdestein i NA24 i forbindelse med fremleggingen av fondets resultat for 4. kvartal 2007. Målet med dette skal være å bygge opp et norsk finansmiljø i verdensklasse og at en større del av meglerhonoraret skal bli igjen i Norge og dermed gi staten skatteinntekter.

imgp0360.JPG

Fortsett å lese ‘Forvaltning av oljefondet’

5000 i skattelette?

Skatte- og avgiftspolitiske talsmann i Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, er ute i Dagens Næringsliv og foreslår «5000 kroner i skattelette til hver arbeidstager».

At inndekningen på statsbudsjettet fullstendig mangler for så være. At han har misforstått hva som kan være prisdrivende likeså. Steinar Juel er ute i samme avis og beskriver hvordan skattepakker på 70-tallet ikke klarte å hindre høye lønnstillegg, jeg går ut i fra det var fordi lønnsmottakere ikke akkurat regner en implisitt avtale om lavere skatt for økt lønn som «juridisk bindende». Til og med at et opprinnelig liberalt parti har lyst å føre motkonjunktur-politikk i skattepolitikken skal jeg la være å bry meg med. Det jeg virkelig henger meg opp i med forslaget Fortsett å lese ‘5000 i skattelette?’

Flere nordmenn må bytte jobb

Norske skog planlegger å legge ned 800 arbeidsplasser i Follum og i Skogn. Dette er svært lite hyggelig for dem det gjelder. Det å miste jobben, betyr usikkerhet, mulige økonomiske bekymringer, oppbrudd fra venner og kollegaer på jobben og i verste fall risikerer en å måtte flytte. Selv når vi har fått et godt jobbtilbud, så er vi lite villige til å bytte jobb. Til dette så er jobben for viktig for trivsel og som sosialt nettverk.

www5.jpg

Fortsett å lese ‘Flere nordmenn må bytte jobb’

Lønn

Aftenposten viser til en tysk undersøkelse som sier at vi ikke bryr oss om lønn så lenge vi tjener bedre enn sidemannen.

En sak er at dette er ganske gammelt nytt, men er det ikke slik at det i tillegg er temmelig rasjonell oppførsel? Fortsett å lese ‘Lønn’