Norges Bank fintuner renten, men ønsker ikke å fjerne 1000-lappen fordi 500-lappen også har høy valør. Her må noen ha hatt en dårlig dag på jobben!
Institusjonelt så har Norges Bank to hovedoppgaver, de skal styre pengemengden og de skal trykke fysiske penger. I rentesettingen styrer Norges Bank etter et fleksibelt inflasjonsmål. Norges Bank prøver å fintune inflasjonen frem i tid ved å treffe på tidspunktet hvor renten skal økes eller senkes med et kvart prosentprosent. Denne styringen er ekstremt vanskelig, og Norges Bank bommer på målet mer eller mindre konstant. I tillegg så er den faktiske verdien av å oppnå målet usikker når vi tar hensyn til kostnadene. Men Norges Bank prøver.
Fortsett å lese ‘Fjern 1000-lappen’
It’s not easy being an economist. How would you like to go through life pretending you knew what M1 was all about?
Nytt år og nye spådommer for boligprisen fremover.
Spådom: 1, 2, 3
Oekonomi.no kan selvfølgelig ikke være dårligere så her kommer vår spådom for boligprisene fremover.
Samtidig må vi påpeke at det ikke finnes noen god modell for å predikere boligprisene fremover og at det eksisterer stor usikkerhet på grunn av stadige sjokk både i etterspørselen og tilbudsiden i boligmarkedet.
Fortsett å lese ‘Boligprisene 2011′
“Det går tregt med vestens omstilling i verdens nye arbeidsdeling.
Professor Victor D. Norman, FiBE 6. jan 2011
NHH miljøet har startet en blogg i forbindelse med et forskningsprogram om kriser.
Kriseprogramet: Krise, omstilling og vekst
Andre blogger fra NHH-miljøet.
“Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.
Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011
Under dagens hovedstyremøte lot Norges Bank renten være på 2 %. Samtidig advarer både visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og Finansminister Sigbjørn Johnsen husholdningene om at rentene skal opp. De gjentar igjen og igjen at renten er unormalt lav og at æraen med lave renter snart er over og at husholdningene må forberede seg på høyere renter ved å holde på lommeboka.
Men hele poenget med en ekspansiv pengepolitikk under et inflasjonsmål er å lure folk, om vi ikke lurer folk så vil ikke den ekspansive pengepolitikken kunne bidra til å få opp renta. Om en enten er redd for følgene av den ekspansive finanspolitikken eller ikke liker å lure folk da må en heller skifte pengepolitisk regime.
Fortsett å lese ‘Rentepolitikk på norsk’
Det er fortsatt noen dager igjen av klimakonferansen i Cancún (29 nov-10 des)
I den forbindelse så ønsker vi å rette oppmerksomhet mot en oppsummering som vi fikk Donald til å skrive for oss i etterkant av klimakonferansen i København. Her oppsumerer han Norges posisjon og mulige måter å løse klimagassproblemet på, på en helt utmerket måte.
Fortsett å lese ‘Klimaoppsummering’
Under klimaforhandlingene i Cancun, og for så vidt også i den hjemlige norske debatten, så er rettferdighet et viktig tema. Problemet med rettferdighet er at rettferdighet veldig sjelden er allment. Rettferdighet har så å si alltid mange sider, så også når det gjelder hvem som skal betale for kutt i klimagassutslipp. Vi vil her diskutere rettferdighet med utgangspunkt i teori som vi kjenner fra skatt. Kutt i klimagassutslipp har både finansieringsside og en mer praktisk side. Her vil vi ta for oss finansieringssiden ved kutt i klimagassutslipp.
Fra skatt har vi to hovedprinsipper om rettferdighet.
Fortsett å lese ‘Klima og rettferdighet’
Foran G20-møtet i Sør-Korea nylig foreslo USAs finansminister Timothy Geithner et konkret tak for det enkeltes lands driftsbalanseoverskudd.
Espen Henriksen skrev nylig om dette forslaget i Dagens Næringsliv.
Hensikten bak Geithners forslag er etter sigende å bidra til sterk og robust vekst i global verdiskapning. Henriksen hevder i sin kommentar at sterk og robust vekst først og fremst avhenger av hvilke insentiver enkeltindivider har og hvordan markeder er regulert. Over og underskudd på driftbalansen blir dermed ikke en årsak, men et utfall.
Fortsett å lese ‘Ubalansenes velsignelser’
Ingen liker å vise at de mangler kunnskap. Ei heller journalister. Oljefondet ser ut til å ha valgt å ligge lavt i terrenget etter Forvaltningshonorarskandalen, i den forvisning at de snart kunne rapportere om ”gode” tall. I tillegg har de solgt inn en historie om et eiendomskjøp. Selv om det kom flere kritiske spørsmål på pressekonferansen, så har mediene i etterkant blitt dominert av hvor mye vi har tjent og hvor rike vi er. Journalistene valgte å ta agnet, slik at de kunne skrive om store fine tall istedenfor å være bokseringen i en meget viktig, men teknisk vanskelig, diskusjon for Norge.
Fortsett å lese ‘Oljefondets avledningsmanøver’
Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.
FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.
Fortsett å lese ‘Offentliggjøring av forvaltningsvilkår’
I etterkant av rentemøtet 27.10.2010 så besøkte Svein Gjedrem Dagsnytt 18 og Hege Holm.
På spørsmålet om hvorfor en velger å holde renta på samme nivå, 2%, så svarte Gjedrem:
Det er flere grunner
Det ene er at prisstigningen er svært lav for tiden.
Det er det ene.
Det andre er at renten i andre land er lave.
Denne uttalelsen fra Gjedrem er meget spennende. Norge setter ikke rentene uavhengig av resten av verden, vi importerer mye rente om rentedifferansen mot utlandet blir stor så dette bildet styrkes. Derfor kan rentesettingen i perioder i fremste rekke, om vi beskriver dette normativt, være et spørsmål om hvor forskjellig den norske renten kan være i forhold til renten i Eurosonen og ikke minst USA.
Fortsett å lese ‘Lav rente i andre land’
I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme.
De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under dagens regime. Med andre ord så kan en prøve å forstå hvordan Hovedstyret i Norges Bank med sine sju medlemmer tolker Norges Banks operative mål for rentesettingen og den informasjonen de får fra markedet.
Fortsett å lese ‘Ny sentralbanksjef’
Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.
Fortsett å lese ‘Forvaltningshonorar i oljefondet’
Vi har blitt gjort oppmerksom på at Nobelprisvinnerne Diamond, Mortensen og Pissarides søkemodell ikke bare har en god anvendelse på arbeids- og boligmarkedet slik vi tidligere har skrevet om.
Dette markedet er ekteskapsmarkedet, altså det å finne seg en partner. Etter et raskt søk fant vi en overraskende stor mengde artikler som bygger på prisvinnernes søketeori, sågar har de skrevet om dette selv (Mortensen 1988). Det overraskende er ikke at økonomer har forsket på dette, det å finne seg en god partner gir stor nytte for den enkelte og er av stor samfunnsmessig betydning. Det overraskende her er at denne forskningen ikke i større grad ble fremhevet av Nobelkomiteen.
Fortsett å lese ‘Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift’
Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.
De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.
Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.
Fortsett å lese ‘Nobels Økonomipris 2010′
I motsetning til de andre Nobelprisene, Fredsprisen, Litteraturprisen og de vitenskaplige prisene for Medisin, Kjemi og Fysikk, ble ikke Nobelprisen i økonomi innstiftet i Alfred Nobel sitt testamente. Prisen ble innstiftet i 1968 av Sveriges Riksbank, i forbindelse med bankens 300 års jubileum. De første prismottakerne var nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen i 1969.
Fortsett å lese ‘Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel’
8. oktober kunngjorde Nobelkomiteen at Liu Xiaobo, en kinesisk dissident og forkjemper for demokrati og menneskerettigheter, var tildelt Nobels fredspris for 2010.
Ideologisk kan vi se for oss en akse som går fra høyre til venstre. Hvor en til høyre prioriterer menneskelig frihet, en vurderer frihet selv til å ha en egenverdi og at frihet øker nytte ved at privatpersoner gjør best valg for seg selv. På venstresiden har en et sterkt produksjonsmål hvor en sier i fra seg frihet, for å nå målet om høyere produksjon.
©® The Nobel Foundation
Fortsett å lese ‘Produksjon og Frihet’
Under et BI-seminar om Statsbudsjettet i 7. oktober uttalte skatterettsprofessor Ole Gjems-Onstad at han frykter at flere norske selskaper flytter utenlands hvis myndighetene ikke gjør noe med skattenivået.
Gjems-Onstad mener at bedrifts- og kapitalbeskatningen er noe av det viktigste for økonomisk vekst i land, og at selskapsbeskatningen er en skadelig skatt. Skatterettsprofessoren klagde også på at det er få talsmenn fra næringslivet i dette spørsmålet. Kanskje bedriftslederne har forstått mer økonomi enn juristen?
Fortsett å lese ‘Selskapsskatten’
Fem viktige benevnelser når det kommer til skatt:
Fortsett å lese ‘Skatt’
Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.
Fortsett å lese ‘Lykkelandet’
På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget.
Dette ville være et smart politisk grep. Slike endringene ville ha gjort skattesystemet mer rettferdig for de som har forholdsvis små formuer plassert i bank eller andre eiendeler hvor formuesverdien regnes 100%.
Fortsett å lese ‘Ingen endring i formuesbeskatningen’
Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp til en høyere oljepengebruk.
Det strukturelle oljekorrigert underskudd i budsjettet er på 128,1 milliarder, dette er 7,4 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Et oljekorrigert underskudd på 135,0 milliarder kroner, som er 13,5 milliarder kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.
Fortsett å lese ‘Oljepengebruk i Statsbudsjettet’
I Statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å utvide fedrekvota fra dagens 10 uker til 12 uker. Dette gjør de ved å reservere ytteligere ei uke av dagens totale uker til far samt at de utvider den totale permisjonstiden med ei uke.
Dette forslaget er i samsvar med forslaget fra Likelønnsutvalget fra 2008.
Oekonomi.no skrev om forslaget den gangen: Delt fødselspermisjon
I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som vil komme. Til det er nemlig situasjonen alt for uoversiktelig og vår kunnskap om arbeidsdynamikken fremover alt for lav. Det ble isteden en bredere kommentar, hvor vi til slutt vil komme med vår egen anbefaling til finanspolitikken.
Fortsett å lese ‘Ekspansiv finanspolitikk’
Did you hear of the economist who dove into his swimming pool and broke his neck?
He forgot to seasonally adjust his pool.
I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra fondet i årene fremover. En ting er i alle fall sikkert, oljefondet er så stort at det er god grunn til å diskutere bruken og forvaltningen av fondet.
Fortsett å lese ‘Statens pensjonsfond utland’
Ser vi bort fra alle eksternaliteter så hadde miljøvern vært kjempeenkelt. Regelen ville da ha vært: Tjen mest mulig penger, kjøp de varene som er billigst. Dette er kanskje det viktigste argumentet for miljøsavgifter. Innfører vi miljøavgifter slik at vi får kompensert for eksternalitetene, ville vi kunne følge den samme regelen. Og de billigste varene ville alltid vært de mest miljøvennlige. Billigst her er selvfølgelig ikke i absolutt forstand, men justert for kvalitet. Om du kommer til å bruke en genser i tre år istedenfor ett år så er den genseren du kommer til å bruke i tre år billigst selv om den absolutte prisen er dobbelt så høy. Da hadde miljøvern vært enkelt. For miljøvern bør være enkelt, da slipper vi at folk velger feil eller at det offentlige setter i gang feil tiltak.
Fortsett å lese ‘Så enkelt burde miljøvern være’
Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje.
“De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden. Automobil og jernbane. Telefon og radio. Etter hvert fly og fjernsyn. For ikke å snakke om aluminium, fiskeoppdrett og olje.”
“Økonomisk fremgang og vekst lar seg ikke planlegge ned til detaljer. Myndighetenes oppgaver er å sørge for gode og stabile rammebetingelser innen hvilke den enkelte kan utfolde seg.”
“Det beste vi kan gjøre er å se til at norsk arbeidskraft har god utdannelse og god arbeidsmoral når antall arbeidshender som oljesektoren med underliggende leverandørforetak har behov for, synker.” Fortsett å lese ‘Når oljen tar slutt’
Siste kommentarer