Arkiv for kategorien "Bolig"

Boligboble?

Når boligmarkedet blir diskutert i Norge blir gjerne situasjonsbeskrivelsene boble og overprising blandet sammen. Dette er kanskje ikke så rart ettersom overprising er en nødvendig forutsetning for boble. Likevel er sammenblandingen uheldig ettersom overprising uten boble har et annet forløp enn boligboble og krever et annet handlemønster fra myndigheter, banker og husholdninger. Fortsett å lese ‘Boligboble?’

Data for leiepriser

Artikkelen, Rent indices, Oslo 1970-2008, vil være gratis tilgjengelig hos International Journal of Housing Markets and Analsis det neste året. I artikkelen blir det presentert nominelle leieprisdata for Oslo for perioden mellom 1970 og 2008. Dette er de eneste norske nominelle leieprisdataene som er tilgjengelige for denne perioden. Dataene kan benyttes sammen med leieprisdata fra Boligbygg Oslo KF og danner da et sammenhengende leieprisdatasett fra 1970 og frem til i dag. Dette datasettet gjør det for første gang mulig å gjennomføre price/rent analyser for boligmarkedet i Oslo.

Høye boligpriser, men ingen boble

Kronikken under sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. januar. Og er skrevet sammen med Svein Olav Krakstad.

Boligprisene i Norge er ugunstig høye, men det betyr ikke at vi har en boligboble.

Som en del av våre doktorgrader holder vi på å sluttføre en større studie av norske boligpriser. Vi bruker et nytt datamaterial som ikke har blitt benyttet tidligere, der vi bruker leieprisindeksen til Are Oust og en byggekostnadsindeks som bygger på totale byggekostnader fra Husbanken. Det viktigste med studien er likevel at den bidrar med helt ny kunnskap om utviklingen i de norske boligprisene.

Fortsett å lese ‘Høye boligpriser, men ingen boble’

Boligprisene 2011

Nytt år og nye spådommer for boligprisen fremover.

Spådom: 1, 2, 3

Oekonomi.no kan selvfølgelig ikke være dårligere så her kommer vår spådom for boligprisene fremover.

Samtidig må vi påpeke at det ikke finnes noen god modell for å predikere boligprisene fremover og at det eksisterer stor usikkerhet på grunn av stadige sjokk både i etterspørselen og tilbudsiden i boligmarkedet.

Fortsett å lese ‘Boligprisene 2011’

Nobels Økonomipris 2010

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.

De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.

Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.

Fortsett å lese ‘Nobels Økonomipris 2010’

Ingen endring i formuesbeskatningen

På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget.

Dette ville være et smart politisk grep. Slike endringene ville ha gjort skattesystemet mer rettferdig for de som har forholdsvis små formuer plassert i bank eller andre eiendeler hvor formuesverdien regnes 100%.

Fortsett å lese ‘Ingen endring i formuesbeskatningen’

Det gode skattesystem

Vi kom tilfeldigvis over et tilsvar til vårt innlegg Boligsparing for ungdom virker ikke av Stig Flesland, redaktør av Skattebetaleren.

Innlegget er et godt eksempel på hva som er feil med skattedebatten i Norge.

En er ikke interessert i et godt og rettferdig skattesystem som gir insentiver som gir økonomisk vekst eller som støtter opp om gode samfunnsformål. En er interessert i skattemessige smutthull som sikrer sine støttegrupper lavest mulig skatt.

Fortsett å lese ‘Det gode skattesystem’

Prissjokk på leiligheter

Dagsrevyen hadde i dag en reportasje på en av oekonomi.no sine gamle kjepphester, offentlige påleggs påvirkning på boligprisene og de sosiale virkningene dette har.

Endringene i boligpris slike offentlige pålegg medfører, universell standard er bare en av mange, er de største velferdsoverføringene vi har.

Fortsett å lese ‘Prissjokk på leiligheter’

Boligpriser og Animal Spirits

Tidligere har vi skrevet innlegget …certainly for Trondheim, der vi dro frem et sitat fra boken “Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism” av George A. Akerlof Nobel-vinner 2001 og Robert J. Shiller.

Her kommenterte de at når boligprisene i Trondheim av alle byer hadde nådd, 1 million dollar så måtte det være noe spesielt på gang i boligmarkedet verden over.

I dagens Adresseavisen skriver de om boliger i Trondheim som nå omsettes for rundt 10 millioner norske kroner (dollarkurs), altså langt over hva Akerlof fikk høre om i et bryllup for noen år siden.

Fortsett å lese ‘Boligpriser og Animal Spirits’

Den norske boligdrømmen

Under George W. Bush sin presidentperiode trakk vi nordmenn på smilebåndene over at amerikanerne kunne støtte opp om presidentens økonomiske politikk og skatteletter.

Vi kommenterte at amerikanerne var så oppsatt på den amerikanske drømmen at alle trodde at de kom til å komme blant de 1% rikeste og dermed dra nytte av Bush sin politikk.

I Norge er drømmen en stor, fin og dyr bolig. Alle tror at vi kommer til å oppnå denne drømmen og støtter et system hvor de største og fineste boligene får store skattesubsidier, mens det kun er et fåtall av oss som faktisk blir så rike at vi virkelig drar nytte av politikken.

Boligprisene fremover

I dagens Dagens Næringsliv (29.juni) prøver en rekke eksperter å spå om utviklingen i boligprisene fremover. Dette er en ytterst vanskelig øvelse, spesielt i perioder uten en klar trend. Vi har dårlige modeller for å forklare hva som påvirker boligprisene på kort sikt, og det vil alltid komme nye sjokk som vil føre til at resultatet vil avvike fra de forutsetningene en brukte når en gjorde analysen.

Når ekspertene i DN uttaler seg diskuterer de gjerne prisene i år til år gjennomsnitt. En sammenligner gjennomsnittprisene i 2009 med gjennomsnittet i 2010 og så videre. Grunnen til at det blir gjort på denne måten er at en ønsker å kvitte seg med de svakhetene de månedlige tallene representerer gjennom sesongvariasjoner og statistiske måleproblemer. Ulempen er at en reduserer forståelsen for vanlige lesere. Det forklarer også hvorfor ekspertene synes å være veldig enige om prisene i 2010, men uenige om prisutviklingen i 2011. Ettersom halve 2010 allerede er ferdig, må prisene endre seg veldig mye i slutten av året for at det skal gjøre store utslag i gjennomsnittet for 2010. Usikkerheten blir dermed mye større når det kommer til 2011.

Fortsett å lese ‘Boligprisene fremover’

Boligsparing for ungdom virker ikke

Atikkelen under sto på trykk i DN, 14. juni 2010.

Boligsparing for ungdom (BSU) er til ugunst for unge boligkjøpere hvis ordningen brukes av mange og øker boligsparingen mye, og den er usosial dersom kun få, ressurssterke benytter seg av ordningen, skriver doktorgradsstudent Are Oust.

BSU er et forsøk på å subsidiere unge boligkjøpere slik at de enklere skal få etablert seg som boligeiere. Når en innfører en subsidie, vil det alltid være en fordeling av denne subsidien mellom kjøper og selger. Hvordan ordningen er utformet, pluss egenskapene ved godet, vil avgjøre hvor mye av subsidien hver av partene får.

Fortsett å lese ‘Boligsparing for ungdom virker ikke’

BSU bør avvikles!

Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU

Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere må følges opp av en utvidelse av BSU-ordningen. Vi vil gjerne tilbakevise Gundersens påstand om at BSU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel. I stedet finner vi at ordningen bidrar til å øke de sosiale forskjellene blant unge.

Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gir ungdom under 34 år skattefradrag for sparing til bolig. I dag gis det 20% skattefradrag for årlige beløp inntil kr 20 000, mot at midlene en gang i fremtiden benyttes  til finansiering  av første bolig. Inntil dette er pengene låst på konto hos banken til en relativt hyggelig rente. Ordningen bejubles av såvel banker som myndigheter, og har ikke uventet oppnådd stor popularitet.

Fortsett å lese ‘BSU bør avvikles!’

Kommunal eiendomsskatt

Lars Ivar Nysterud har gjennom sin masteravhandling tatt for seg spørsmålet om kommunal eiendomsskatt og taksering. Lars Ivar fant at i Kragerø har fritidsboliger blitt taksert til en lavere verdi i forhold til markedsverdi enn hva normale boliger har blitt. Denne tendensen skyldes nok at fritidsboligene som har blitt omsatt i perioden generelt har vært dyrere enn normale boliger. Både for heltidsboliger og fritidsboliger fant han en klar tendens til en degressiv taksering, og skattegrunnlag, i forhold til virkelig verdi. Jo dyrere eiendom en har, jo bedre har en kommet ut i forhold til hvor mye eiendomsskatt en har måttet betale i forhold til verdien på boligen.

Lars Ivar påpeker i sin oppgave at dette kan svekke legitimiteten til den kommunale eiendomsskatten, da det bryter med en rettferdighetstankegang. Han uttrykker videre et ønske om å få på plass et bedre nasjonalt takseringssystem for eiendom, og påpeker at vårt naboland Sverige har et langt bedre system.

Mens en i Sverige har klart å ha et sterkt faglig innslag som har sikret stor grad av rettferdighet i skattesystemet, har dette i Norge druknet i en konflikt om skattenivå. Dermed har vi fått et langt mindre rettferdig system for eiendomsskatt enn det vi kunne hatt.

Her kan dere finne Lars Ivar Nysteruds egen kronikk.

Verre enn boligboble!

En tidligere verson av denne teksten har vært lagt ut tidligere, men legger den ut igjen i forbindelse med at den er Gjestekommentar i Dagens Næringsliv 9. april 2010.

To av kjempene i økonomi-Norge, Sentralbanksjef Svein Gjedrem og Finanstilsynes Bjørn Skogstad Aamo har begge vært ute med pekefingeren og advart mot en boligboble. De advarer ut i fra risikoen for sine fagområder, men resten av oss bør ikke sette likhetstegn mellom økende boligpriser og en boligboble. Vi må tenke på alternativet, som er både mer sannsynlig og så mye verre, nemlig at vi likevel ikke har en boligboble.

Fortsett å lese ‘Verre enn boligboble!’

Ikke bare strømkrise

Vi har ikke bare en strømkrise i Norge, vi har også en boligkrise, i januar steg boligprisene med 3,4 prosent og prisstigningen ser ut til å fortsette også i februar. Likevel er politikerne langt mer opptatt av stigningen i strømprisene, og er villige til å bruke flere titals milliarder for og bøte på problemet, selv om strømprisene er av langt lavere betydning.

Vi kan for eksempel ta en titt på de nye isolasjonskravene for nye boliger. Alle endringer i nye boliger som det ikke er 100% betalingsvillighet for vil heve prisen ikke bare på nye boliger, men også på brukte. Vi vet ikke hvor høy betalingsvilligheten er for disse tiltakene, men den ser ikke ut til å være så veldig stor. 100% er den ikke, da ville det ikke være nødvendig med et lovpålegg. Vi snakker om en betydelig redistribuering av formue, samtidig med et betydelig samfunnsøkonomisk tap, men hvorfor?

“Det er ikke annet enn merkelig at en prøver å redusere strømforbruket gjennom høyere boligpriser, hvorfor ikke heve strømprisene istedet? Bolig er tross alt så mye mer enn en kilde til energiforbruk.»

Verre ting enn boligboble

En rekke kommentatorer har den siste tiden vært ute og trukket frem en rekke kortsiktige makroøkonomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for økonomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. Når rentene nå igjen kommer til å begynne å stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.

Ballong

Fortsett å lese ‘Verre ting enn boligboble’

Endret boligbeskatning

Denne morgenen kom det ut lekkasjer om at formuesbeskatningen av bolig ville endres. Partiene på høyresiden av norsk politikk fyrte seg opp, lengst gikk kanskje Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, som fikk seg til å si at unge i etableringsfasen ville bli de store taperne med den nye boligskatten.

Det var vel få som trodde han på det, og han trodde det neppe selv heller. Når vi nå ser det endelige resultatet ser vi at han tok voldsomt feil.

Fortsett å lese ‘Endret boligbeskatning’

Boligskatt og finanskrisen

Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.

Fortsett å lese ‘Boligskatt og finanskrisen’

…certainly for Trondheim

“One of us (Akerlof) remembers a dinner conversation a few years ago. During the housing boom a distant relative from Norway – by marriage, known only from a brief encounter at a family wedding – had reportedly bougth a house in Trondheim, for more than $ 1 million. That seemed like a lot of money – perhaps not for New York, Tokyo, London, San Francisco, Berlin or even for Oslo – but certainly for Trondheim, up the Norwegian coast, on the edge of settlement, and vying for the title of most northern city. Nor was it a mansion. This thought remained quietly parked in Akerlof’s brain classified along with other observations that property values were high in Scandinavia.»
….
«Recently Akerlof told his co-author, Shiller, that he had been wondering if he should have given more thought to the Trondheim story. We discussed the matter. This seems to be a mental lapse, accepting this story of the high price as nothing more than an insignificant oddity. On the contrary, Akerlof should have seen it as an incongruity requiring active thought, to be resolved within the context of a lager view of the markets.»

Fra boken «Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism» av George A. Akerlof Nobel-vinner  2001 og Robert J. Shiller.

Fortsett å lese ‘…certainly for Trondheim’

Oekonomi.no/bolig

Hei alle sammen!

Vi har laget en ny underside av oekonomi.no, denne tar for seg temaet bolig.

En av våre skribenter har en spesiell forkærlighet for temaer som boligpriser, boligøkonomi, boligpolitikk, leie av bolig, boligstatistikk osv. Derfor har vi latt han få leke seg litt med siden oekonomi.no/bolig.

Her vil dere finne en del artikler om bolig som tidligere har blitt publisert på oekonomi.no, men også en del nytt.  Du vil også finne en egen side med boliglenker og etter hvert forhåpentligvis mye annet bra.

Byggeskatt

Vi tar et gjenbesøk til sydhavsøya vår. Robinson, Fredag og Nøttehilde bor i hytter som det kostet 1000 nøtter å bygge og som er verdt 1000 nøtter, fordi Fredag alltids kan bygge en ny til den samme prisen. Nøttehilde leier sin hytte av Robinson og betaler 100 nøtter for dette, noe som tilsvarer kostnaden ved å låne 1000 nøtter fra øybanksjef Gjedrem.

Det er stadig litt tilflytting til øya og det blir stadig bygd nye hytter. Øyrådet finner ut at de gjerne ønsker seg et idrettsanlegg. I stedet for å øke inntektsskatten bestemmer øyrådet seg for å betale for det nye idrettsanlegget ved å legge en skatt på det å bygge nye boliger. Det nye idrettsanlegget koster 1000 nøtter å bygge, og det neste året er det planlagt 10 nye hytter, så skatten blir satt til 100 nøtter per byggetillatelse.

palmer.JPG

Fortsett å lese ‘Byggeskatt’

Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing

Fant noe som jeg skrev tilbake i 2002, var ikke gamle karen, men var ganske interessant likevel. Det er en utregning som sier noe om lønnsomheten ved inflasjon når det gjelder boligkjøp. Vi har et regneeksempel hvor en kjøper en bolig som blir 100% lånefinansiert.

Fortsett å lese ‘Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing’

Renteeffekten

Boligmarkedet er i fortsatt godt driv og det blir mer og mer sannsynlig at overskriften i avisene 2. september blir «All time high i boligmarkedet» Frykten for høy arbeidsledighet holder på å sive ut av markedet og renteeffekten er påvei tilbake for fult. Så hvor mye av renteeffekten gjenstår? Vi kan få et hint fra grafen nedenfor, vi ser at renteeffektenprice-rent forholdet i Trondheim var større under siste rentebunn enn det den er nå. Om renten får stå som den viktigste effekten i boligmarkedet, så ligger alt til for ytterligere boligprisoppgang.

boligpriser-eie-og-leie.JPG

Eie- og leiepriser for Trondheim 1985 til juli 2009, kilde NEF og egen undersøkelse.

Fortsett å lese ‘Renteeffekten’

Dumb regulations

«Dumb regulations opens for dumb solutions.»

Proffesor Colin Lizieri at University of Reading. Sagt i en debatt under The European Real Estate Society Conferance 2009. Lizieri ble presentert som «The bear of real estate» etter sigende å ha forutsett 7 av de siste 2 krisene i boligmarkedet.Denne pessimisten hadde nå altså et relativt positivt syn på boligmarkedet, og mente at det nå ikke bare var å komme med en rekke nye reguleringer av markedet. Det er aktørenes jobb å prøve å komme seg rundt reguleringene, så det er like viktig å fjerne de dårlige reguleringene. Mange av de finansielle innovasjonene har vært riktige og bra, at vi har hatt problemer betyr ikke at modellen er ødelagt. Vi må ta vare på de endringene som har gitt effektivitetsgevinster.

Skamløs urettferdighet!

Fordelingsutvalget er i ferd med å komme med sin NOU, hvor de har blitt bedt om å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Et av forslagene deres er økt boligbeskatning, men da mest som et inndekningsforslag for andre gode tiltak.

Det kommer stadig opp forslag om endringer i boligbeskatningen, som for eksempel i Skaugeutvalget sitt forslag til skatteendringer i forbindelse med ny skattereform, 2004-2006. Alle gode økonomer er enig om det er fornuftig med mer beskatning av bolig, da det er samfunnsøkonomisk gunstig.

Fortsett å lese ‘Skamløs urettferdighet!’

Robinson, Fredag og renteforventningene

Vi befinner oss på sydhavsøya til Robinson, Fredag og øybanksjef Svein. Robinson og Fredag lever av å sanke nøtter, og skal velge om de skal leie eller eie hytta som de skal bo i. Alle hyttene er av samme kvalitet og når ei hytte kjøpes så finansieres det 100% med et lån hos øybanksjef Svein. På øya er det ikke skatt.

Øybanksjef Svein bruker en regel hvor han senker renten når det blir vanskelig å finne nøtter, da settes renten til 2%. Når nøttehøsten er god velger han å øke renten til 10%. Det er like stor sannsynlighet for at vi skal ha gode og dårlige år. I normalår settes renten til 6%, noe også Svein har sagt at renten skal være i gjennomsnitt.

strand.JPG

Fortsett å lese ‘Robinson, Fredag og renteforventningene’

Boligpristall fra januar

Mandag kom NEF og EFF med nye boligpristall som overrasket mange, også undertegnede. Tallene Garanti eiendomsmegling presenterte sist fredag var i tråd med forventningene, en oppgang fra desember, men en sesongjustert nedgang. Tallene for boliger annonsert på Finn viste derimot en sesongjustert oppgang på 0,8%. I tillegg korrigerte man desembertallene fra en sesongjustert nedgang på 0,1% til en oppgang på 0,3%. Etter to meget svake måneder i oktober og november fikk vi to måneder med sterk boligprisutvikling i desember og januar.

Fortsett å lese ‘Boligpristall fra januar’

0,1 prosent

2. januar fikk vi nye tall for utviklingen i boligprisene i desember. Med en sesongjustert nedgang på bare 0,1 prosent, tror direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Finn Tveter, at bunnen kan være nådd. En ting er i alle fall sikkert, 2009 blir et spennende år for oss som er opptatt av boligpriser.

Noe av problemet med å konkludere for mye ut i fra desembertallene er at de ikke forteller oss så mye. Desember er kanskje den mest spesielle av årets måneder når det gjelder boligmarkedet, og årests desember ser ut til å være enda mer spesiell enn vanlig. På grunn av jula bruker desember å være en måned med både lavt utbud og lav omsetning. I år er intet unntak, og ettersom vi allerede har lav omsetning og store lagre av usolgte boliger blir usikkerheten i tallene stor.

Fortsett å lese ‘0,1 prosent’

Rentesetting i bankene

Nå når renten er oppe på et normalt nivå (som likevel oppfattes som høyt) er en del begynt å murre om at det er blitt dyrt. I det siste har bankene økt boliglånsrentene mer enn Norges Bank har økt styringsrenten, med begrunnelsen at finansieringen deres er blitt dyrere.

Resultatet lar ikke vente på seg, bankene får kritikk for å sko seg på kundene sine. Tore Lindholt (tidligere leder av Folketrygdfondet), (Dagsavisen 29/9) og leder i finanskomiteen Reidar Sandal (AP), (Dagbladet 30/9) er tidlig på banen – begge foreslår reguleringer på hvilke renter bankene kan ta. Gjedrem sier nei (Aftenposten 30/9) og har helt rett. Fortsett å lese ‘Rentesetting i bankene’