Oekonomi.no er et ikke-kommersielt, ikke-politisk nettsted for kommentarer og debatt om økonomi.
Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene.
I starten var det mange som pekte på finansmarkedene, men det er kun arbeidsmarkedet som evner å lage så store tap og dermed en så stor krise som den vi har hatt.
Tidligere har vi skrevet innlegget …certainly for Trondheim, der vi dro frem et sitat fra boken “Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism” av George A. Akerlof Nobel-vinner 2001 og Robert J. Shiller.
Her kommenterte de at når boligprisene i Trondheim av alle byer hadde nådd, 1 million dollar så måtte det være noe spesielt på gang i boligmarkedet verden over.
I dagens Adresseavisen skriver de om boliger i Trondheim som nå omsettes for rundt 10 millioner norske kroner (dollarkurs), altså langt over hva Akerlof fikk høre om i et bryllup for noen år siden.
Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår.
“Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.”
“Moderne, såkalt “mikrofundert” makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape forutsigbare rammebetingelser som korrigerer for markedssvikter, asymmetrisk informasjon, begrenset individuell rasjonalitet, med mye mer, og med det legge forholdene til rette for produktivitet og velstandsvekst.”
Aftenposten hadde på fredag tittelen “Hver tredje student ombestemmer seg” som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er “gratis å studere”, men dette er først og fremst et informasjonsproblem og ikke et insentivproblem.
Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet:
“Hvor dårlig tid har vi?”
For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom vil det alltid være mangel på ressurser.
Bergens Tidende har over en periode skrevet om parkering ved Haukeland Sykehus. Det er lett å ha sympati med folk som må ut med tusenlapper for å kunne besøke terminalt syke pasienter, men dette er et villspor for å diskutere hvilket prisnivå parkeringen bør ligge på – eller i alle fall ikke et argument for at prisene bør ned.
Det er nyhetssommer. Da pleier nettavisene stort sett å skrive av hverandres saker, men av og til må de lage en sak for skams skyld. En enkel sak da er å ringe noen stortingspolitikere som gjerne vil ha navnet sitt i media i agurktiden og spørre dem om noe som ikke er en nyhet, for eksempel om de ønsker at staten skal eie litt eller alt av et selskap. Og så kan man følge opp med at noen politikere som mener noe annet får ordet.
At vi som skriver på oekonomi.no synes det er en dårlig idé at staten skal kjøpe selskaper uten å ha noen spesielt god grunn til det er dekket før. Og bare for å understreke, det å “sikre at virksomheten blir i Norge” er den mest effektive måten å lage nasjonale “champions” som på ingen måte kan konkurrere med noe som helst og suger penger fra statskassen eller kundene sine til man sanerer eller konkurranseutsetter.
Spørsmålet om hvor mye av overskuddet Statkraft skal få beholde og ønsket om at de skal få tilført ekstra kapital for å kunne satse i utlandet kommer stadig opp i den offentlige debatten. Det som slår meg er at Statkraft er gode til å drive med lobbing og at det er mange inkonsekvente mennesker i dette landet.
Hvorfor mener mennesker som eller uttaler seg negativt til offentlig eierskap at Statkraft skap få vokse seg større både i Norge og internasjonalt? Hvorfor er det bedre med et stort Statkraft enn at staten skal eie aksjer i SAS eller i Aker Solutions?
I dagens Dagens Næringsliv (29.juni) prøver en rekke eksperter å spå om utviklingen i boligprisene fremover. Dette er en ytterst vanskelig øvelse, spesielt i perioder uten en klar trend. Vi har dårlige modeller for å forklare hva som påvirker boligprisene på kort sikt, og det vil alltid komme nye sjokk som vil føre til at resultatet vil avvike fra de forutsetningene en brukte når en gjorde analysen.
Når ekspertene i DN uttaler seg diskuterer de gjerne prisene i år til år gjennomsnitt. En sammenligner gjennomsnittprisene i 2009 med gjennomsnittet i 2010 og så videre. Grunnen til at det blir gjort på denne måten er at en ønsker å kvitte seg med de svakhetene de månedlige tallene representerer gjennom sesongvariasjoner og statistiske måleproblemer. Ulempen er at en reduserer forståelsen for vanlige lesere. Det forklarer også hvorfor ekspertene synes å være veldig enige om prisene i 2010, men uenige om prisutviklingen i 2011. Ettersom halve 2010 allerede er ferdig, må prisene endre seg veldig mye i slutten av året for at det skal gjøre store utslag i gjennomsnittet for 2010. Usikkerheten blir dermed mye større når det kommer til 2011.
Atikkelen under sto på trykk i DN, 14. juni 2010.
Boligsparing for ungdom (BSU) er til ugunst for unge boligkjøpere hvis ordningen brukes av mange og øker boligsparingen mye, og den er usosial dersom kun få, ressurssterke benytter seg av ordningen, skriver doktorgradsstudent Are Oust.
BSU er et forsøk på å subsidiere unge boligkjøpere slik at de enklere skal få etablert seg som boligeiere. Når en innfører en subsidie, vil det alltid være en fordeling av denne subsidien mellom kjøper og selger. Hvordan ordningen er utformet, pluss egenskapene ved godet, vil avgjøre hvor mye av subsidien hver av partene får.
Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU
Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere må følges opp av en utvidelse av BSU-ordningen. Vi vil gjerne tilbakevise Gundersens påstand om at BSU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel. I stedet finner vi at ordningen bidrar til å øke de sosiale forskjellene blant unge.
Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gir ungdom under 34 år skattefradrag for sparing til bolig. I dag gis det 20% skattefradrag for årlige beløp inntil kr 20 000, mot at midlene en gang i fremtiden benyttes til finansiering av første bolig. Inntil dette er pengene låst på konto hos banken til en relativt hyggelig rente. Ordningen bejubles av såvel banker som myndigheter, og har ikke uventet oppnådd stor popularitet.
FrP sin finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein mener Regjeringen gjennom revidert budsjett gir inntrykk av at de mener Norge er et fattig land.
men…
“Det er bedre å tro at en er litt fattigere enn hva en er og våkne opp med litt penger til overs, enn å tro at en er rik og våkne opp som Hellas.”
Hellas burde ha lært oss at det er farlig å tro at en er rikere enn det en egentlig er og bruke mer penger enn en egentlig har. Selv om Oljefondet kan virke uhorvelig stort, så skal det deles på svært mange mennesker. Den norske stat har store forpliktelser i fremtiden, så det er vel minst like sannsynlig at Regjeringen bruker for mye penger som at den bruker for lite.
Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas.
Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så å finne ut at de kanskje hadde vært like trygge i madrassen. Litt for lettskremt kanskje, men det er slik gamle damer noen ganger kan være når det kommer til sparepengene sine.
Lars Ivar Nysterud har gjennom sin masteravhandling tatt for seg spørsmålet om kommunal eiendomsskatt og taksering. Lars Ivar fant at i Kragerø har fritidsboliger blitt taksert til en lavere verdi i forhold til markedsverdi enn hva normale boliger har blitt. Denne tendensen skyldes nok at fritidsboligene som har blitt omsatt i perioden generelt har vært dyrere enn normale boliger. Både for heltidsboliger og fritidsboliger fant han en klar tendens til en degressiv taksering, og skattegrunnlag, i forhold til virkelig verdi. Jo dyrere eiendom en har, jo bedre har en kommet ut i forhold til hvor mye eiendomsskatt en har måttet betale i forhold til verdien på boligen.
Lars Ivar påpeker i sin oppgave at dette kan svekke legitimiteten til den kommunale eiendomsskatten, da det bryter med en rettferdighetstankegang. Han uttrykker videre et ønske om å få på plass et bedre nasjonalt takseringssystem for eiendom, og påpeker at vårt naboland Sverige har et langt bedre system.
Mens en i Sverige har klart å ha et sterkt faglig innslag som har sikret stor grad av rettferdighet i skattesystemet, har dette i Norge druknet i en konflikt om skattenivå. Dermed har vi fått et langt mindre rettferdig system for eiendomsskatt enn det vi kunne hatt.
I sin kommentar ”Regel for velstandsvekst”, DN 22.april, skriver Espen Henriksen at det finnes to hovedargumenter for Handlingsregelen:
1. Nivåargumentet
Om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.
2. Vekstargumentet
For aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien, ved at nødvendige reformer og prioriteringer ikke vil bli gjennomført.
Av argumentene for Handlingsregelen er Vekstargumentet klart viktigst, da velferdsbetydningen av lavere økonomisk vekst langt vil overgå betydningen av fremtidig bruk av realavkastingen.
I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen:
”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.”
Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner i mangel på kunnskap. En kan hevde at en må endre dagens resursbruk fordi den ikke er bærekraftig og at kostnaden ved denne feilaktige ressursbruken overgår den kortsiktige nytten, men en kan ikke si at en ikke ønsker økonomisk vekst som sådan.
Personer som kommer med den typen uttalelser kan umulig ha forstått hva fattigdom er, og de kan heller ikke ha forstått hva økonomisk vekst er.
Dn.no skriver: ”Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem inviterer til kjøpefest, holder nordmenn hardt på lommeboken.” Grunnen til dette utsagnet er tall fra SSB som viser at forbruket falt også i februar.
Norges Bank har et problem, de ønsker å stimulere økonomien ved hjelp av renten samtidig som de ønsker å holde renteforventningene oppe slik at lånebelastningen ikke blir for stor. Derfor holder Norges Bank renten lav, samtidig som visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad uttaler at renten kan komme opp i 9%
Årets budsjettprosess har startet, og vi ser tydelige tegn på at flere av politikerne i regjeringspartiene sliter med å få gjennomslag for alle sine ønsker til pengebruk. Etter flere år hvor det har vært rikelig med midler tvinger handlingsregelen nå regjeringspartiene til å prioritere. Sikkert ubehagelig for politikerne, men helt nødvendig.
Selv om Norge har over 2600 mrd på bok gjennom Statens pensjonsfond – Utland, er det ikke bare å pøse på med penger. Vi kan bare bruke pengene en gang. De pengene vi har plassert i utlandet kan vi bruke til å importere varer og tjenester uten at vi samtidig må bruke arbeidskraftressurser i Norge til å produsere varer og tjenester for eksport. Vi får et antall ledige hender som ellers ikke ville ha fått, men vi får disse hendene bare en gang. Kravene til hvordan vi skal benytte disse hendene må være like streng som det de er for resten av hendene i samfunnet.
Vi har ikke bare en strømkrise i Norge, vi har også en boligkrise, i januar steg boligprisene med 3,4 prosent og prisstigningen ser ut til å fortsette også i februar. Likevel er politikerne langt mer opptatt av stigningen i strømprisene, og er villige til å bruke flere titals milliarder for og bøte på problemet, selv om strømprisene er av langt lavere betydning.
Vi kan for eksempel ta en titt på de nye isolasjonskravene for nye boliger. Alle endringer i nye boliger som det ikke er 100% betalingsvillighet for vil heve prisen ikke bare på nye boliger, men også på brukte. Vi vet ikke hvor høy betalingsvilligheten er for disse tiltakene, men den ser ikke ut til å være så veldig stor. 100% er den ikke, da ville det ikke være nødvendig med et lovpålegg. Vi snakker om en betydelig redistribuering av formue, samtidig med et betydelig samfunnsøkonomisk tap, men hvorfor?
“Det er ikke annet enn merkelig at en prøver å redusere strømforbruket gjennom høyere boligpriser, hvorfor ikke heve strømprisene istedet? Bolig er tross alt så mye mer enn en kilde til energiforbruk.”
“Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.”
Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper til side. Under dekke av ønsket om å gjøre noe sløser vi unødvendig med fellesskapets ressurser, dermed lager myndighetene unødvendig usikkerhet om fremtidig økonomisk vekst, noe som kan forlenge den økonomiske nedgangskonjunkturen.
Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.
Fortsett å lese ‘Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?’
Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.
Fortsett å lese ‘Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp’
Det er en vanlig misforståelse at Norge har problemer med å oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, og derfor må kjøpe kvoter i det internasjonale markedet. Dette er feil. Norge har innført klimapolitikk som gjør at vi ligger an til å overoppfylle vår forpliktelse uten kvotekjøp.
En klimakvote er en rettighet til å slippe ut et tonn CO2 . Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 millioner slike kvoter for hvert av årene 2008-2012. Kvotene er håndfaste og sporbare og de fleste av dem står på statens beholdningskonto (konto nummer 1) i det norske kvoteregisteret som administreres av Klima-og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT).
Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse, selv om det nok vil være en del unntak.
“There is no good reason for it. I have read his reasons for it, and it is just populism, populism of the worst kind.”
“The Icelandic president has failed and failed miserably.”
Prof. Rögnvaldur Hannesson, FiBE konferansen 7.jan 2010, om den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson sin beslutning om å ikke sende spørsmålet om Island skal betale sin gjeld til Nederland og Storbitannia til folkeavstemning.
Norges Bank foretok i dag sin andre renteheving på rad, slik at styringsrenten nå er på 1,75%. Samtidig gir Norges Bank klart uttrykk for at de fortsatt holder seg til strategien fra sist pengepolitiske rapport. I tråd med denne strategien ble det gjort en vurdering på om rentehevingen burde komme på dette møtet eller på møtet i februar. Når endringen kom allerede nå skal det skje mye for at renten skal endres også i februar. Om det kommer en strategiendring så høres det ut som om den vil komme i forbindelse med neste pengepolitiske rapport. Vi kan kanskje håpe på at dagens signaler og signalene fra sist møte tyder på en noe mer proaktiv sentralbank.
“Funeral by funeral, theory advances.”
Sitat av nobelprisvinner i økonomi (1970), Paul Anthony Samuelson døde 13.desember 2009, 94 år gammel.
Samuelson var professor ved Massachusetts Institute of Technology fra 1940. Samuelson gjorde en betydelig innsats i utviklingen av en matematisk teori for statiske og dynamiske analyser. Tilhørte den nyklassiske skolen.
Det er ikke ofte økonomer sier “hva var det jeg sa”. Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.
I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.
Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.
“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”
“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”
Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530
Siste kommentarer