Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas.
Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så å finne ut at de kanskje hadde vært like trygge i madrassen. Litt for lettskremt kanskje, men det er slik gamle damer noen ganger kan være når det kommer til sparepengene sine.
Fortsett å lese ‘Reddet av markedet’
“You only find out who is swimming naked when the tide goes out.”
Investor Warren Buffett, New Your Times
“Unethical and illegal behavior does not cause the crises, they become revealed because of the crises.”
Avinash Persaud
“The next crises will come as long as something happens that make people assume that the world has become a safer place.”
Avinash Persaud, main speaker FiBE conferanse 7. Jan 2010
Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.
Fortsett å lese ‘Boligskatt og finanskrisen’
Fant noe som jeg skrev tilbake i 2002, var ikke gamle karen, men var ganske interessant likevel. Det er en utregning som sier noe om lønnsomheten ved inflasjon når det gjelder boligkjøp. Vi har et regneeksempel hvor en kjøper en bolig som blir 100% lånefinansiert.
Fortsett å lese ‘Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing’
Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.
La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. Fortsett å lese ‘Samfunnsøkonomiens tilstand’
“Dumb regulations opens for dumb solutions.”
Proffesor Colin Lizieri at University of Reading. Sagt i en debatt under The European Real Estate Society Conferance 2009. Lizieri ble presentert som “The bear of real estate” etter sigende å ha forutsett 7 av de siste 2 krisene i boligmarkedet.Denne pessimisten hadde nå altså et relativt positivt syn på boligmarkedet, og mente at det nå ikke bare var å komme med en rekke nye reguleringer av markedet. Det er aktørenes jobb å prøve å komme seg rundt reguleringene, så det er like viktig å fjerne de dårlige reguleringene. Mange av de finansielle innovasjonene har vært riktige og bra, at vi har hatt problemer betyr ikke at modellen er ødelagt. Vi må ta vare på de endringene som har gitt effektivitetsgevinster.
“Det er litt russiske prosenter”
Jon Nicholaisen direktør i Norges bank, om at Oslo Børs er opp ca. 60% siden bunnen i november 2008. Sagt i forbindelse med rentemøtet og fremleggingen av Pengepolitisk rapport 2/09.
Lenke til pressekonferansen her.
Innen økonomifaget eksisterer det en rekke myter, som selv smarte mennesker som har studert økonomi velger å tro på. En av disse mytene er at serielån er billigere enn annuitetslån. La oss først forutsette at rentesatsen er lik for de to lånene. Ettersom rentesatsen er det eneste virkelige målet en har for hvor dyrt et lån er så burde vi egentlig vært i mål her, men la oss likevel gå litt lengre. Dette han illustreres ved et eksempel hvor annuitetene er de samme som startsummen av renten og avdraget for serielånet vårt. Fortsett å lese ‘Serielån og Annuitetslån’
“En del forskere hevder at fosforreservene vil ta slutt om 30-50 år, mens andre mener det er nok fosfor til flere hundre år fremover. Men grunnen til prisøkningen på råfosfat de siste par år er ikke knapphet i verdens forsforreserver, men at etterspørselen har vært større enn tilbudet.“
Gjødselaktuelt Nr. 1 April 2009, Ola Nyhus, “Går det på Fosfor-reservene løs?”
Fortsett å lese ‘Fosfor-reservene’
Ei norsk krone er i følge Norges Bank 0,17 cm tykk. Det gjør at det går 588235,294 kronestykker på en kilometer. I følge Gule Sider er det 501,6 kilometer fra Trondheim til Oslo.
I direkte tap tapte Statens pensjonsfond – utland i 2008, 633 milliarder og ytteligere 160 milliarder i 1. kvartal 2009. I tillegg kommer det et tap i 4. kvartal 2007 på ca 50 milliarder, og oppå der igjen kunne vi sikkert lagt alternativavkastning og så videre. La oss greie oss med de første 850 milliardene.
Så da er det bare å sette seg ned og regne: Hvor mange ganger kan en legge kronestykker stående etter hverandre frem og tilbake Trondheim – Oslo før det tilsvarer tapet i Oljefondet har lidd grunnet finanskrisen?
Svar: Litt over 1440 ganger. (1440,39) eller tilsammen 1445000 kilometer.
Nå når renten er oppe på et normalt nivå (som likevel oppfattes som høyt) er en del begynt å murre om at det er blitt dyrt. I det siste har bankene økt boliglånsrentene mer enn Norges Bank har økt styringsrenten, med begrunnelsen at finansieringen deres er blitt dyrere.
Resultatet lar ikke vente på seg, bankene får kritikk for å sko seg på kundene sine. Tore Lindholt (tidligere leder av Folketrygdfondet), (Dagsavisen 29/9) og leder i finanskomiteen Reidar Sandal (AP), (Dagbladet 30/9) er tidlig på banen – begge foreslår reguleringer på hvilke renter bankene kan ta. Gjedrem sier nei (Aftenposten 30/9) og har helt rett. Fortsett å lese ‘Rentesetting i bankene’
Teoretisk kan aksjemarkedet gå i null, men i virkeligheten vil ikke dette skje. Det er underliggende verdier i aksjemarkedet som ikke forsvinner selv om vi opplever noen problemer i finansmarkedene i USA. Vi havner ikke tilbake i steinalderen.
Fortsett å lese ‘Aksjefallet’
I sin leder i Finansavisen, 31.mars, sammenligner Hegnar lønningene til fotballspillere og personer som jobber i finansbransjen. Han bruker her forballspillernes høye lønninger til å forsvare de høye lønningene i finansbransjen og delvis for toppledere ellers.
Fortsett å lese ‘Godt betalt: lønninger og frie markeder’
Med jevne mellomrom klarer Finansnæringens Hovedorganisasjon å dra opp spørsmålet om ikke en større del av oljefondets penger skulle forvaltes av norske forvaltere. Sist i Nettavisen og i en kommentar av Agdestein i NA24 i forbindelse med fremleggingen av fondets resultat for 4. kvartal 2007. Målet med dette skal være å bygge opp et norsk finansmiljø i verdensklasse og at en større del av meglerhonoraret skal bli igjen i Norge og dermed gi staten skatteinntekter.
Fortsett å lese ‘Forvaltning av oljefondet’
Statens Pensjonsfond –Utland har utelukket 25 selskaper fordi disse ifølge rapporter bryter menneskerettighetene, står ansvarlig for miljøskader eller lager våpentyper Norge ikke ønsker å støtte. Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet sier til Finansavisen 18.01 at regjeringen praktiserer reglene for fondet for strengt og kaller det for tukling med markedsmekanismene og etikkimperialisme.
Fortsett å lese ‘“Slemme aksjer”’
Norske kommuner putter milliarder av kroner inn i forskjellige finansielle spareprodukter. Dette uten at særlig mange av dem har den nødvendige kunnskapen som skal til for å avgjøre om dette er gode produkter som passer for kommunene. Terra-saken viser også at det ikke bare er å stole på private pengeplasseringsselskaper heller, i tillegg til at honorarene ville koste kommunene store summer.
Fortsett å lese ‘Kommunepenger inn i oljefondet?’
Siste kommentarer