Kategori: Makroøkonomi

  • Noen tanker om 2024

    Hva skjer med styringsrenten? Sjefsøkonomene og markedet priser inn et par rentenedganger i løpet av 2024. Det er ganske mange variabler her, men et sentralt spørsmål er om importprisene er justert nok for å ivareta den allerede svekkede kronekursen. Hvis ikke kan det være ganske mye latent inflasjon i at prisene på importerte varer skal…

  • Media

    Søkefunksjonen til Aftenposten gir dette antall treff på følgende søkeord: Dette er i en periode hvor realrenten er negativ og inflasjonen løper løpsk. Kjetil Storesletten forklarte bra i DN hvorfor dette er et problem. Det er vanlig å argumentere for at det er bra at mediefloraen i Norge ikke skiller på «highbrow» og «lowbrow», de…

  • Styringsrenten, del 2

    I dag skal sentralbanksjefen holde årstale. Dette er en gylden sjanse til å legge frem en plan for hvordan man skal få kontroll på inflasjonen. Her er det noen alternativer: (1) Kommunisere tydelig at man skal fortsette omtrent som nå. Sterkt negativ realrente i en høykonjunktur, med museskritt på økning av styringsrenten. Dette er markedets…

  • Styringsrenten

    Er det på tide at sentralbanken mister uavhengigheten? Etter at Sveriges Riksbank i dag hevet renten med 0,5 prosentpoeng er Norge nå, meg bekjent, det landet i verden med tredje laveste styringsrente. Av de to under på listen er Japan et land som normalt har kroniske problemer med lav inflasjon grunnet fallende befolkning og Sveits…

  • Rentevanvidd i retten

    Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. april og er skrevet sammen med advokatfullmektig Bjørnar Oust. Hvem tror du klarer å oppnå høyest avkastning på pengene sine av ”mannen i gata” og en profesjonell investor? Realavkastningen i Statens pensjonsfond utland – oljefondet – har siden innføringen av handlingsregelen 2001 vært på 2,5 prosent. Sentralbanksjefen…

  • Høye boligpriser, men ingen boble

    Kronikken under sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. januar. Og er skrevet sammen med Svein Olav Krakstad. Boligprisene i Norge er ugunstig høye, men det betyr ikke at vi har en boligboble. Som en del av våre doktorgrader holder vi på å sluttføre en større studie av norske boligpriser. Vi bruker et nytt datamaterial…

  • Bakenforliggende grunner for finanskrisen

    «Det går tregt med vestens omstilling i verdens nye arbeidsdeling. Professor Victor D. Norman, FiBE 6. jan 2011 NHH miljøet har startet en blogg i forbindelse med et forskningsprogram om kriser. Kriseprogramet: Krise, omstilling og vekst Andre blogger fra NHH-miljøet.

  • Risiko for SPU

    «Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken. Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011

  • Ubalansenes velsignelser

    Foran G20-møtet i Sør-Korea nylig foreslo USAs finansminister Timothy Geithner et konkret tak for det enkeltes lands driftsbalanseoverskudd. Espen Henriksen skrev nylig om dette forslaget i Dagens Næringsliv. Hensikten bak Geithners forslag er etter sigende å bidra til sterk og robust vekst i global verdiskapning. Henriksen hevder i sin kommentar at sterk og robust vekst…

  • Ny sentralbanksjef

    I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme. De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under…

  • Nobels Økonomipris 2010

    Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides. De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den…

  • Lykkelandet

    Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder…

  • Ekspansiv finanspolitikk

    I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som…

  • Statens pensjonsfond utland

    I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra…

  • Når oljen tar slutt

    Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje. «De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden.…

  • Fiskale fundamentalister

    The Economist skriver en god sak om statsgjeld. Hvor mye statsgjeld det er forsvarlig å ta opp er et tema som har vært mye opp i internasjonal økonomisk debatt, mens det naturlig nok har vært mindre aktuelt i et land som sitter på utenlandske aktiva (i.e. Oljefondet) og knapt har noen offentlig gjeld utover regninger…

  • Veien ut av krisen

    Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008. I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen…

  • Veien til krisen

    Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene. I starten var det mange som…

  • Hvordan unngå tapte tiår?

    Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår. “Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.» “Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape…

  • Arbeidsmarkedsdynamikk

    Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er…

  • Reddet av markedet

    Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas. Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så…

  • Regel for velstandsvekst

    I sin kommentar ”Regel for velstandsvekst”, DN 22.april, skriver Espen Henriksen at det finnes to hovedargumenter for Handlingsregelen: 1. Nivåargumentet Om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er. 2. Vekstargumentet For aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien,…

  • Hjernevask: Økonomisk vekst og miljø

    I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen: ”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.” Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner…

  • Offentlig pengebruk

    Årets budsjettprosess har startet, og vi ser tydelige tegn på at flere av politikerne i regjeringspartiene sliter med å få gjennomslag for alle sine ønsker til pengebruk. Etter flere år hvor det har vært rikelig med midler tvinger handlingsregelen nå regjeringspartiene til å prioritere. Sikkert ubehagelig for politikerne, men helt nødvendig. Selv om Norge har…

  • Gjedrems «Håndbok» i keynesiansk politikk

    Når etterspørselen svikter: 1. Sett renten ned 2. Når renten nærmer seg null, øk offentlige utgifter eller reduser skatter – men dette må ikke påvirke de langsiktige prioriteringene Når konjunkturene snur: 3. Reduser offentlig utgifter eller øk skatter 4. Sett renten opp mot normalt nivå

  • Konjunkturpolitikk

    “Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.» Sitatet er tatt fra innledningen til Espen Henriksens kommentar i DN 5. februar. Lenke til kommentaren. Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper…

  • Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

    Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er…

  • Rentemøte

    Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra…

  • Størrelsen på offentlig sektor

    I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

  • Norsk syke

    «Bevepnet med det de omtaler som sin «keynesianske barnelærdom» har gamle økonomer gitt regjeringen ammunisjon til å hevde at det viktigste i en nedgangskonjunktur er den overordnede ressursbruken og hvilken «multiplikator» utgiftene har……, mens nytten og avkastningen av hvert enkelt offentlige prosjekt har vært av underordnet betydning.» Espen Henriksen, Dagens Næringsliv 20. november, gjesteprofessor ved…