Archive for the ‘Makroøkonomi’ Category

Inflasjonsmålet

onsdag, august 12th, 2009

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig sikte mot stabilitet i den norske kronens internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetning. Dette er hva vi kaller et fleksibelt inflasjonsmål.

(mer…)

Inflasjon

onsdag, august 12th, 2009

Inflasjon er en sentral størrelse i makroøkonomien, og spesielt for pengepolitikken etter innføringen av inflasjonsmålet. Inflasjon er også et av de begrepene som det er vanskeligst å få et godt grep på. Fordi det er et så sentralt begrep, vil jeg likevel ta for meg noen viktige sider ved inflasjon og hvorfor vi ønsker å kontrollere den. Jeg har her valgt å gjøre en rekke grove forenklinger, men det syntes nødvendig for å få fram hovedkonseptene.

Med inflasjon forstår vi en vedvarende økning i prisnivået, en kjøper får stadig mindre for en gitt sum penger. Vi måler inflasjonen som en prosentvis endring av prisnivået i et land i løpet av en periode. I Norge er de viktigste målene for inflasjonen KPI, KPI-JAE og KPIXE.

inflasjon1.JPG

(mer…)

Hvorfor er inflasjon et problem?

onsdag, august 12th, 2009

Her ser vi bort i fra de problemene som skapes ved ekstreminflasjon slik vi hadde i Tyskland på slutten av 1920-tallet, i flere østeuropeiske land etter overgangen til markedsøkonomien eller i Zimbabwe nå nylig. Har likevel prøvd å liste opp noen av de viktigste grunnene til at myndighetene ikke ønsker at inflasjonen skal bli på for mange prosent. Denne artikkelen har sitt motstykke i artiklene Fordeler ved inflasjonen og Deflasjon.

(mer…)

Fordeler ved inflasjon

onsdag, august 12th, 2009

Inflasjon gir både ulemper og fordeler for økonomien, her har vi prøvd å liste opp de viktigste fordelene. Ulempene med inflasjon er diskutert i Hvorfor er inflasjon et problem? og for å komplimentere prisendringsskalaen har vi også tatt for oss Deflasjon i en egen artikkel.

(mer…)

Deflasjon

onsdag, august 12th, 2009

Motstykket til inflasjon er deflasjon. Deflasjon er en vedvarende nedgang i prisnivået, en kjøper vil få stadig mer for en gitt sum penger. Artikkelen er skrevet i sammenheng med to andre stykker, Hvorfor er inflasjon et problem? og Fordeler ved inflasjon.

(mer…)

Samfunnsøkonomiens tilstand

tirsdag, juli 28th, 2009

Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.

La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. (mer…)

Saving Capitalism from the Capitalists

tirsdag, juli 28th, 2009

Saving Capitalism from the Capitalists: Unleashing the Power of Financial Markets to Create Wealth and Spread Opportunity er det fulle navnet på boka til Raghuram Rajan som postdoktor Espen Henriksen bruker som utgangspunkt når han snakker med E24 om Stein Erik Hagen og formuesskatten. Jeg klarte ikke å holde meg unna Erlend.

Som investor er jeg kun interessert i etter-skatt-betraktninger. Samfunnet på sin side er kun interessert i før skatt betraktninger. Det kapitalistiske system baserer seg på at markedet skal allokere kapitalen dit hvor den kaster mest av seg og dermed gir høyest økonomisk vekst. For at markedet skal klare denne oppgaven må det være likhet mellom før og etter skatt-betraktningene. Innenfor et system hvor staten trenger inntekter for å produsere offentlige goder kan formueskatten være med på å hjelpe oss på vei for å oppnå dette.

mcj043489100001.png

(mer…)

8 sentrale målsettinger

onsdag, juli 1st, 2009

Den norske økonomien Leif Johansen utformet i 1965 8 sentrale målsetttinger for et land:

1. Høyt løpende privat forbruk

2. Tilfredsstille fellesbehov

3. Sikring av økonomisk vekst

4. Påvirkning av inntektsfordelingen

5. Høy sysselsetting

6. Balanse i utenriksøkonomien

7. Stabilt prisnivå

8. Effektiv ressursutnyttelse

Leif Johansen var en del av det sterke miljøet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og levde fra 1930 til 1982. Politisk holdt han til langt ute på venstresiden i norsk økonomi, og satt i flere år i NKP sitt sentralstyre. Ved hans død mistet Norge en av sine aller beste økonomer, han ble regnet som Ragnar Frisch sin arvtaker og av noen som en mulig fremtidig kandidat til å få Nobelprisen i økonomi. Flere av hans viktigste verker ble publisert etter hans død.

Skamløs urettferdighet!

onsdag, mai 20th, 2009

Fordelingsutvalget er i ferd med å komme med sin NOU, hvor de har blitt bedt om å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Et av forslagene deres er økt boligbeskatning, men da mest som et inndekningsforslag for andre gode tiltak.

Det kommer stadig opp forslag om endringer i boligbeskatningen, som for eksempel i Skaugeutvalget sitt forslag til skatteendringer i forbindelse med ny skattereform, 2004-2006. Alle gode økonomer er enig om det er fornuftig med mer beskatning av bolig, da det er samfunnsøkonomisk gunstig.

(mer…)

Principles of economics, translated

torsdag, mai 14th, 2009

De 10 originale prinsippene:

1. People face tradeoffs

2. Cost of something is what you give up to get it

3. Rational people think at the margin

4. People respond to incentives

5. Trade can make everyone better off

6. Markets are usually a good way to organize economic activity

7. Governments can sometimes improve market outcomes

8. A country’s standard of living depends on its ability to produce goods and services

9. Prices rise when the government prints too much money

10. Society faces a short-run tradeoff between inflation and unemployment (mer…)

Den store påskenøtt-konkurransen

lørdag, april 11th, 2009

La oss si at Statens pensjonsfond – Utland, direkte og indirekte, har tapt 1000 milliarder norske kroner på finanskrisen.

Hva hindrer Gjedrem i å lage 1000 nye milliarder og kjøpe aksjer for dem?

Sim sala bim, og Oljefondet er igjen like stort som det burde være.

(mer…)

Robinson, Fredag og renteforventningene

lørdag, mars 28th, 2009

Vi befinner oss på sydhavsøya til Robinson, Fredag og øybanksjef Svein. Robinson og Fredag lever av å sanke nøtter, og skal velge om de skal leie eller eie hytta som de skal bo i. Alle hyttene er av samme kvalitet og når ei hytte kjøpes så finansieres det 100% med et lån hos øybanksjef Svein. På øya er det ikke skatt.

Øybanksjef Svein bruker en regel hvor han senker renten når det blir vanskelig å finne nøtter, da settes renten til 2%. Når nøttehøsten er god velger han å øke renten til 10%. Det er like stor sannsynlighet for at vi skal ha gode og dårlige år. I normalår settes renten til 6%, noe også Svein har sagt at renten skal være i gjennomsnitt.

strand.JPG

(mer…)

Renten må ikke overlesses med arbeidsoppgaver

mandag, mars 2nd, 2009

I sin årstale påpekte sentralbanksjef Svein Gjedrem at renten er et røft virkemiddel som ikke må overlesses med oppgaver. Dette kommer inn i en debatt som vil gå over de neste årene om hvor mange oppgaver som kan tillegges pengepolitikken og hvilke oppgaver som bør prioriteres.

Fra sentralbankens årstale kan en tolke det dithen at Norges Bank i tillegg til å styre etter inflasjonsmålet også prøver å avdempe konjunkturene, samt at en prøver å hjelpe konkurranseutsatt sektor ved å holde kronen svak. Gjedrem sitt utsagn om at en ikke må ha for mange arbeidsoppgaver kom som en del av et forsvar mot de som har argumentert med at Norges Bank burde ha grepet inn mot kredittveksten. Her vil jeg bruke Gjedrems utsagn mot Norges Bank og hevde at de allerede per i dag gaper for høyt i forhold til hva de prøver å oppnå gjennom rentesettingen og at de gjennom dette skader de langsiktige renteforventningene i samfunnet.

styringsrente.JPG

Kilde: Norges Bank

(mer…)

Sentralbanksjefens årstale

torsdag, februar 12th, 2009

Sentralbanksjefen brukte som vanlig årstalen sin til å trekke noen lange linjer, se på det store bildet, samt å rette noen advarende pekefingre. Svein Gjedrem forsvarte også rentesettingen til Norges Bank i perioden 2003-2007, og ga noen hint i forhold til hva som vil være viktig for rentesettingen fremover.

(mer…)

Boligpristall fra januar

tirsdag, februar 3rd, 2009

Mandag kom NEF og EFF med nye boligpristall som overrasket mange, også undertegnede. Tallene Garanti eiendomsmegling presenterte sist fredag var i tråd med forventningene, en oppgang fra desember, men en sesongjustert nedgang. Tallene for boliger annonsert på Finn viste derimot en sesongjustert oppgang på 0,8%. I tillegg korrigerte man desembertallene fra en sesongjustert nedgang på 0,1% til en oppgang på 0,3%. Etter to meget svake måneder i oktober og november fikk vi to måneder med sterk boligprisutvikling i desember og januar.

(mer…)

Finanskrisen

søndag, desember 21st, 2008

Finanskrisen er navnet vi har gitt dyret. Det er mye mer enn en finansiell krise, det er et realøkonomisk tilbakeslag. Verden har akkurat oppdaget at den har brukt ressurser feil over lengre tid. Når de forskjellige individene oppdager at de har plassert sine ressurser feil, så ønsker de å gjøre om på dette. I utgangspunktet er dette meget positivt da det betyr at ressursene fremover kommer til å bli benyttet bedre, noe som betyr mer økonomisk vekst og fremtidig velferd for alle. Problemet er bare at når alle ønsker å endre sin ressursbruk samtidig, risikerer vi at noen ressurser går tapt. I tillegg kan vi få større prissvingninger enn hva som strengt tatt er nødvendig. (mer…)

«Litt til»

søndag, august 31st, 2008

“Mange vil bare bruke litt til oljepenger, men vi bruker allerede «litt til» “

Roger Bjørnstad, forskningsleder gruppe for makroøkonomi, statistisk sentralbyrå. Sitatet er hentet fra en kronikk han skrev i Finansavisen, 30.august 2008

(mer…)

Mer veier betyr at industrien må dø

torsdag, august 28th, 2008

Overskriften er hentet fra professor Steinar Strøms kommentar i e24. Strøms hovedpoeng er at veibygging vil kreve ressurser, også i form av arbeidskraft. Det er heller ikke slik at vi bare kan få utenlandske firmaer til å bygge og vedlikeholde veier i Norge. For det første er det krav om at statlige prosjekter skal legges ut på anbud. For det andre kommer også utenlandske firma til å gjøre innkjøp i Norge, om vi skulle nekte dem dette ville det blitt dyrt da. Ren arbeidskraftsimport ville heller ikke hjelpe stort.

(mer…)

Politiske prioriteringer

fredag, juli 25th, 2008

“I motsetning til gjengs oppfatning, tror jeg ikke faren for «hollandsk syke» i Norge primært er industridød, men snarere manglende vilje og evne til å prioritere og la forventet avkastning styre offentlige investeringsbeslutninger.”

Espen Henriksen i en kronikk i DN 25. juli 2008,

Espen Henriksen er postdoktor på økonomisk institutt ved Universitete i Oslo og førsteamunuensis ved Norges Handelshøyskole

Dynamisk skattepolitikk og økonomisk vekst

onsdag, juli 9th, 2008

Nå og da kommer det opp en diskusjon om skattene bør senkes, i et forsøk på å drive en dynamisk skattepolitikk. Ideen bak en dynamisk skattepolitikk er at en skal kunne senke skattene, men likevel få høyere skatteinntekter gjennom økt økonomisk aktivitet.

Det spesielle i Norges situasjon er at myndighetene ikke mangler penger. Skatteinngangen i seg selv blir dermed mindre viktig. Det viktige er at landets innbyggere, i en generasjonstankegang, skal få høyest mulig nytte. For å oppnå høy nytte for landets innbyggere over tid er det viktig med høy økonomisk vekst; dette er dermed målet med skattepolitikken.

skatt.png

(mer…)

Oljemillionene

onsdag, juni 18th, 2008

31. mai i år presenterte DN en beregning, gjort av Gunnar J. Torgersen i Holberg-Fondene. Den viste at økningen i oljeprisene som vi har opplevd gjennom de siste fire årene, har medført at bruttoverdien av den norske olje og gassen har økt fra 2,5 millioner til 7,5 millioner per nordmann. Det er snakk om ufattelig mange penger. Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser så store beløp bør ha for den økonomiske politikken i Norge.

sparing.JPG

(mer…)

Høy oljepris og høye avgifter

mandag, juni 16th, 2008

Oljeprisen ligger på et av de høyeste nivåene noen sinne. Dette medfører at Norge som stat tjener store penger mens de som bruker olje som for eksempel bilkjørere må punge ut med større beløp enn hva de er vant med. Dette har ført til høylydte protester og et ønske om å senke avgiftene på drivstoff. En av de mest høylydte i så måte har vært Fremskrittspartiet og deres stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter.

bensin.JPG

(mer…)

Binding av oljeprisen

fredag, mai 9th, 2008

I en artikkel i NA24 ytrer medlem av finanskomiteen og talsmann for Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, at Norge må ta grep for å sikre fremtidige oljeinntekter. Han ønsker at regjeringen skal befale Petoro, som ivaretar de foretningsmessige forholdene knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten, å selge store deler av oljen vi skal utvinne til dagens pris.

Det er mye som tyder på at det begynner å toppe seg. Jeg mener det er riktig tidspunkt å se på dette nå.

Gjermund Hagesæter, medlem i finanskomiteen for Fremskrittspartiet

gris.jpg

(mer…)

Konjunkturer

mandag, mai 5th, 2008

Fra 2004 til 2007 så økte sysselsettingen i Norge med 200.000 personer. Dette er 9% økning fra 2004, en fantastisk utvikling ettersom 2004 ikke var et spesielt bunnår. Også til nå i 2008 har sysselsettingen fortsatt å stige, med en hovedvekt på skjermet sektor generelt og offentlig sektor spesielt.

graf.JPG

(mer…)

Handlingsregelen

mandag, april 21st, 2008

“Handlingsregelen er ingen regel på hvor mye gass man gir, men heller en indikator på hvor flinke vi er til å spare.”

Harald Magnus Andreassen til Finansavisen 21. april 2008

Les også vår kommentar om Petroleumspengebruken i Norge som utdyper dette synspunktet.

Lønnsoppgjøret 2008

fredag, mars 21st, 2008

Forbundet Norsk Industri ønsker seg null i sentrale tillegg i Norge, i følge en artikkel på E24.no. Selvfølgelig gjør de det. De representerer arbeidsgiverne og ønsker ikke for dyre lønnsoppgjør. En kan likevel skjønne dem. Det er ikke sikkert at vi får 2002 en gang til men det er ikke sikkert at vi er så langt unna heller.

tannhjul.jpg

(mer…)

Forvaltning av oljefondet

onsdag, mars 5th, 2008

Med jevne mellomrom klarer Finansnæringens Hovedorganisasjon å dra opp spørsmålet om ikke en større del av oljefondets penger skulle forvaltes av norske forvaltere. Sist i Nettavisen og i en kommentar av Agdestein i NA24 i forbindelse med fremleggingen av fondets resultat for 4. kvartal 2007. Målet med dette skal være å bygge opp et norsk finansmiljø i verdensklasse og at en større del av meglerhonoraret skal bli igjen i Norge og dermed gi staten skatteinntekter.

imgp0360.JPG

(mer…)

Vanskelige rentesetting 2

fredag, februar 8th, 2008

Siden 2006 så har Norges Bank satt opp renten sin gjentatte ganger fra og med andre halvår 2005, så har renten i Norge kommet opp fra 1,75% til dagens styringsrente på 5,25%. En styringsrente på 1,75% er helt klart en veldig lav rente, mens 5,25% er en relativt normal rente gitt en inflasjon på rundt 2,5%. Problemet oppstår om vi nå ønsker å sette ned renten på grunn av hva vi ser ute og at vi er redd for at konjunkturene kommer til bli dårligere her hjemme også.

04_03_1-stock-market-prices_web.jpg

(mer…)

Vanskelige rentesetting 1

fredag, februar 8th, 2008

Norges Banks styringsrente er i dag på 5,25%. Veksten og sysselsettingen i Norge er nesten merkverdig god, mens vi ser tendenser til en resesjon hos enkelte av våre handelspartnere. Dette gjør rentesettingen vanskelig fremover.

graf1.jpg

(mer…)

«Slemme aksjer»

lørdag, januar 19th, 2008

Statens Pensjonsfond –Utland har utelukket 25 selskaper fordi disse ifølge rapporter bryter menneskerettighetene, står ansvarlig for miljøskader eller lager våpentyper Norge ikke ønsker å støtte. Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet sier til Finansavisen 18.01 at regjeringen praktiserer reglene for fondet for strengt og kaller det for tukling med markedsmekanismene og etikkimperialisme.

imgp0322.jpg

(mer…)