Når etterspørselen svikter:
1. Sett renten ned
2. Når renten nærmer seg null, øk offentlige utgifter eller reduser skatter – men dette må ikke påvirke de langsiktige prioriteringene
Når konjunkturene snur:
3. Reduser offentlig utgifter eller øk skatter
4. Sett renten opp mot normalt nivå
“Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.”
Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper til side. Under dekke av ønsket om å gjøre noe sløser vi unødvendig med fellesskapets ressurser, dermed lager myndighetene unødvendig usikkerhet om fremtidig økonomisk vekst, noe som kan forlenge den økonomiske nedgangskonjunkturen.
Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.
I innlegget ”Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp” på oekonomi.no forklarte jeg at omsettelige utslippskvoter (cap and trade) og avgifter på utslipp er den mest effektive måten å regulere klimagassutslipp på. Det er absolutt nødvendig å velge virkemidler som gir mest miljø for pengene, siden utslippsreduksjoner som monner vil være ekstremt dyre. Likevel raser det en debatt som tilsynelatende ignorerer dette faktum. Hva kan grunnen være? Dagens system er ikke ambisiøst nok, selv om rammeverket er forholdsvis godt. For å bruke en tidsaktuell analogi, kan en si at skinnegangen er på plass og signalanlegget fungerer, men toget kjører likevel med redusert fart. Dette gir rikelig med skyts til dem som mener at selve rammeverket er feil.
Det er ikke ofte økonomer sier “hva var det jeg sa”. Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.
I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.
“Bevepnet med det de omtaler som sin “keynesianske barnelærdom” har gamle økonomer gitt regjeringen ammunisjon til å hevde at det viktigste i en nedgangskonjunktur er den overordnede ressursbruken og hvilken “multiplikator” utgiftene har……, mens nytten og avkastningen av hvert enkelt offentlige prosjekt har vært av underordnet betydning.”
Espen Henriksen, Dagens Næringsliv 20. november, gjesteprofessor ved Universiy of California, Santa Barbara
Lenke til kommentaren.
“Det er altså ingen grunn til at vi skal beskytte bedrifter mot denne omstillingen. Det er arbeidstagere og ikke bedriftene som må sikres mot dårlige tider; både mot lønnsfall of at denne omstillingen av arbeidskraft mellom bedrifter matcher de omstilte arbeidere til nye jobber tilpasset de kunnskaper og erfaringer arbeideren har.”
Sitatet er hentet fra Kjell Gunnar Salvanes sin kronikk i DN, 13.november.
På pressekonferansen i forbindelse med rentemøtet sist onsdag kom Gjedrem med en advarsel om at Norge kunne oppleve tilstander som minner om hollandsk syke hvis ikke staten bremser bruken av oljekroner. I etterkant har fenomenet blitt heftig debattert, og her kommer også vårt bidrag.
Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et land får en pengegave i en kortere tidsperiode, gjerne i form av ekstraordinære inntekter fra en naturressurs, og hvor bruken av disse ekstrapengene medfører at en får en næringsstruktur som ikke er gir den beste velferdsutviklingen på lang sikt. Dette kan skje ved at en bygger opp en for stor skjermet sektor eller at en beskytter konkurranseutsatt sektor slik at næringsstrukturen her tilpasser seg på en måte som gjør at denne konkurranseutsatte sektor i fremtiden ikke kan klare å betale for ønsket import.
At det offentlige har tilgang på mye penger kan føre til manglende prioriteringer, det kan være at en bruker penger på offentlige tjenester en egentlig ikke trenger, subsidierer næringer en ikke trenger eller setter skattene for lave. Spørsmålet blir todelt: Hvor mye oljepenger kan vi bruke? Fører vi en politikk som sikrer oss riktig næringsstruktur?
“We are suffering just now from a bad attack of economic pessimism. It is common to hear people say that the epoch of enormous economic progress which characterised the nineteenth century is over.”…. “I believe that this is a wildly mistaken interpretation of what is happening to us. We are suffering, not from the rheumatics of old age, but from the growing-pains of over-rapid changes, from the painfulness of readjustment between one economic period and another. “
John Maynard Keynes (5 June 1883 – 21 April 1946)
Sitatet er hentet fra Economic Possibilities for our Grandchildren i 1930, og omhandler den krisen økonomien opplevde da, men sitatet passer kanskje like bra på dagens situasjon.
Kina og India holder på å ta over mye av den arbeidsintensive industriproduksjonen. De OECD-landene som tidligere hadde mye slik produksjon, vil ikke lengre få muligheten til å betale like mye i lønn til sine ansatte i disse sektorene. Noen av disse arbeiderne må finne seg noe nytt å jobbe med, men dette tar tid og mange vil ikke takle denne overgangen. Disse landene vil da oppleve lavere økonomisk vekst.
Norge har sluppet heldig unna fordi vi tradisjonelt har hatt lite av denne typen industri.
“Economists pointed at the housing and financial bubble so often and so many times, that when it burst it came as a surprise.”
Professor Victor D. Norman, NFB conferanse Bergen, August 28th 2009
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig sikte mot stabilitet i den norske kronens internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetning. Dette er hva vi kaller et fleksibelt inflasjonsmål.
Inflasjon er en sentral størrelse i makroøkonomien, og spesielt for pengepolitikken etter innføringen av inflasjonsmålet. Inflasjon er også et av de begrepene som det er vanskeligst å få et godt grep på. Fordi det er et så sentralt begrep, vil jeg likevel ta for meg noen viktige sider ved inflasjon og hvorfor vi ønsker å kontrollere den. Jeg har her valgt å gjøre en rekke grove forenklinger, men det syntes nødvendig for å få fram hovedkonseptene.
Med inflasjon forstår vi en vedvarende økning i prisnivået, en kjøper får stadig mindre for en gitt sum penger. Vi måler inflasjonen som en prosentvis endring av prisnivået i et land i løpet av en periode. I Norge er de viktigste målene for inflasjonen KPI, KPI-JAE og KPIXE.
Her ser vi bort i fra de problemene som skapes ved ekstreminflasjon slik vi hadde i Tyskland på slutten av 1920-tallet, i flere østeuropeiske land etter overgangen til markedsøkonomien eller i Zimbabwe nå nylig. Har likevel prøvd å liste opp noen av de viktigste grunnene til at myndighetene ikke ønsker at inflasjonen skal bli på for mange prosent. Denne artikkelen har sitt motstykke i artiklene Fordeler ved inflasjonen og Deflasjon.
Inflasjon gir både ulemper og fordeler for økonomien, her har vi prøvd å liste opp de viktigste fordelene. Ulempene med inflasjon er diskutert i Hvorfor er inflasjon et problem? og for å komplimentere prisendringsskalaen har vi også tatt for oss Deflasjon i en egen artikkel.
Motstykket til inflasjon er deflasjon. Deflasjon er en vedvarende nedgang i prisnivået, en kjøper vil få stadig mer for en gitt sum penger. Artikkelen er skrevet i sammenheng med to andre stykker, Hvorfor er inflasjon et problem? og Fordeler ved inflasjon.
Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.
La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. Read the rest of this entry »
Saving Capitalism from the Capitalists: Unleashing the Power of Financial Markets to Create Wealth and Spread Opportunity er det fulle navnet på boka til Raghuram Rajan som postdoktor Espen Henriksen bruker som utgangspunkt når han snakker med E24 om Stein Erik Hagen og formuesskatten. Jeg klarte ikke å holde meg unna Erlend.
Som investor er jeg kun interessert i etter-skatt-betraktninger. Samfunnet på sin side er kun interessert i før skatt betraktninger. Det kapitalistiske system baserer seg på at markedet skal allokere kapitalen dit hvor den kaster mest av seg og dermed gir høyest økonomisk vekst. For at markedet skal klare denne oppgaven må det være likhet mellom før og etter skatt-betraktningene. Innenfor et system hvor staten trenger inntekter for å produsere offentlige goder kan formueskatten være med på å hjelpe oss på vei for å oppnå dette.
Den norske økonomien Leif Johansen utformet i 1965 8 sentrale målsetttinger for et land:
1. Høyt løpende privat forbruk
2. Tilfredsstille fellesbehov
3. Sikring av økonomisk vekst
4. Påvirkning av inntektsfordelingen
5. Høy sysselsetting
6. Balanse i utenriksøkonomien
7. Stabilt prisnivå
8. Effektiv ressursutnyttelse
Leif Johansen var en del av det sterke miljøet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og levde fra 1930 til 1982. Politisk holdt han til langt ute på venstresiden i norsk økonomi, og satt i flere år i NKP sitt sentralstyre. Ved hans død mistet Norge en av sine aller beste økonomer, han ble regnet som Ragnar Frisch sin arvtaker og av noen som en mulig fremtidig kandidat til å få Nobelprisen i økonomi. Flere av hans viktigste verker ble publisert etter hans død.
Fordelingsutvalget er i ferd med å komme med sin NOU, hvor de har blitt bedt om å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Et av forslagene deres er økt boligbeskatning, men da mest som et inndekningsforslag for andre gode tiltak.
Det kommer stadig opp forslag om endringer i boligbeskatningen, som for eksempel i Skaugeutvalget sitt forslag til skatteendringer i forbindelse med ny skattereform, 2004-2006. Alle gode økonomer er enig om det er fornuftig med mer beskatning av bolig, da det er samfunnsøkonomisk gunstig.
De 10 originale prinsippene:
1. People face tradeoffs
2. Cost of something is what you give up to get it
3. Rational people think at the margin
4. People respond to incentives
5. Trade can make everyone better off
6. Markets are usually a good way to organize economic activity
7. Governments can sometimes improve market outcomes
8. A country’s standard of living depends on its ability to produce goods and services
9. Prices rise when the government prints too much money
10. Society faces a short-run tradeoff between inflation and unemployment Read the rest of this entry »
La oss si at Statens pensjonsfond – Utland, direkte og indirekte, har tapt 1000 milliarder norske kroner på finanskrisen.
Hva hindrer Gjedrem i å lage 1000 nye milliarder og kjøpe aksjer for dem?
Sim sala bim, og Oljefondet er igjen like stort som det burde være.
Vi befinner oss på sydhavsøya til Robinson, Fredag og øybanksjef Svein. Robinson og Fredag lever av å sanke nøtter, og skal velge om de skal leie eller eie hytta som de skal bo i. Alle hyttene er av samme kvalitet og når ei hytte kjøpes så finansieres det 100% med et lån hos øybanksjef Svein. På øya er det ikke skatt.
Øybanksjef Svein bruker en regel hvor han senker renten når det blir vanskelig å finne nøtter, da settes renten til 2%. Når nøttehøsten er god velger han å øke renten til 10%. Det er like stor sannsynlighet for at vi skal ha gode og dårlige år. I normalår settes renten til 6%, noe også Svein har sagt at renten skal være i gjennomsnitt.
I sin årstale påpekte sentralbanksjef Svein Gjedrem at renten er et røft virkemiddel som ikke må overlesses med oppgaver. Dette kommer inn i en debatt som vil gå over de neste årene om hvor mange oppgaver som kan tillegges pengepolitikken og hvilke oppgaver som bør prioriteres.
Fra sentralbankens årstale kan en tolke det dithen at Norges Bank i tillegg til å styre etter inflasjonsmålet også prøver å avdempe konjunkturene, samt at en prøver å hjelpe konkurranseutsatt sektor ved å holde kronen svak. Gjedrem sitt utsagn om at en ikke må ha for mange arbeidsoppgaver kom som en del av et forsvar mot de som har argumentert med at Norges Bank burde ha grepet inn mot kredittveksten. Her vil jeg bruke Gjedrems utsagn mot Norges Bank og hevde at de allerede per i dag gaper for høyt i forhold til hva de prøver å oppnå gjennom rentesettingen og at de gjennom dette skader de langsiktige renteforventningene i samfunnet.
Kilde: Norges Bank
Sentralbanksjefen brukte som vanlig årstalen sin til å trekke noen lange linjer, se på det store bildet, samt å rette noen advarende pekefingre. Svein Gjedrem forsvarte også rentesettingen til Norges Bank i perioden 2003-2007, og ga noen hint i forhold til hva som vil være viktig for rentesettingen fremover.
Mandag kom NEF og EFF med nye boligpristall som overrasket mange, også undertegnede. Tallene Garanti eiendomsmegling presenterte sist fredag var i tråd med forventningene, en oppgang fra desember, men en sesongjustert nedgang. Tallene for boliger annonsert på Finn viste derimot en sesongjustert oppgang på 0,8%. I tillegg korrigerte man desembertallene fra en sesongjustert nedgang på 0,1% til en oppgang på 0,3%. Etter to meget svake måneder i oktober og november fikk vi to måneder med sterk boligprisutvikling i desember og januar.
Finanskrisen er navnet vi har gitt dyret. Det er mye mer enn en finansiell krise, det er et realøkonomisk tilbakeslag. Verden har akkurat oppdaget at den har brukt ressurser feil over lengre tid. Når de forskjellige individene oppdager at de har plassert sine ressurser feil, så ønsker de å gjøre om på dette. I utgangspunktet er dette meget positivt da det betyr at ressursene fremover kommer til å bli benyttet bedre, noe som betyr mer økonomisk vekst og fremtidig velferd for alle. Problemet er bare at når alle ønsker å endre sin ressursbruk samtidig, risikerer vi at noen ressurser går tapt. I tillegg kan vi få større prissvingninger enn hva som strengt tatt er nødvendig. Read the rest of this entry »
“Mange vil bare bruke litt til oljepenger, men vi bruker allerede “litt til” “
Roger Bjørnstad, forskningsleder gruppe for makroøkonomi, statistisk sentralbyrå. Sitatet er hentet fra en kronikk han skrev i Finansavisen, 30.august 2008
Overskriften er hentet fra professor Steinar Strøms kommentar i e24. Strøms hovedpoeng er at veibygging vil kreve ressurser, også i form av arbeidskraft. Det er heller ikke slik at vi bare kan få utenlandske firmaer til å bygge og vedlikeholde veier i Norge. For det første er det krav om at statlige prosjekter skal legges ut på anbud. For det andre kommer også utenlandske firma til å gjøre innkjøp i Norge, om vi skulle nekte dem dette ville det blitt dyrt da. Ren arbeidskraftsimport ville heller ikke hjelpe stort.
“I motsetning til gjengs oppfatning, tror jeg ikke faren for “hollandsk syke” i Norge primært er industridød, men snarere manglende vilje og evne til å prioritere og la forventet avkastning styre offentlige investeringsbeslutninger.”
Espen Henriksen i en kronikk i DN 25. juli 2008,
Espen Henriksen er postdoktor på økonomisk institutt ved Universitete i Oslo og førsteamunuensis ved Norges Handelshøyskole
Nå og da kommer det opp en diskusjon om skattene bør senkes, i et forsøk på å drive en dynamisk skattepolitikk. Ideen bak en dynamisk skattepolitikk er at en skal kunne senke skattene, men likevel få høyere skatteinntekter gjennom økt økonomisk aktivitet.
Det spesielle i Norges situasjon er at myndighetene ikke mangler penger. Skatteinngangen i seg selv blir dermed mindre viktig. Det viktige er at landets innbyggere, i en generasjonstankegang, skal få høyest mulig nytte. For å oppnå høy nytte for landets innbyggere over tid er det viktig med høy økonomisk vekst; dette er dermed målet med skattepolitikken.
