Økonomi, nå også i form av tegneserier:
http://www.standupeconomist.com/blog/books/cartoon-introduction-to-economics/
Det ser bra ut ut i fra dette utdraget:
http://www.standupeconomist.com/blog/books/cartoon-introduction-to-economics/#excerpts
Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.
Det er en vanlig misforståelse at Norge har problemer med å oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, og derfor må kjøpe kvoter i det internasjonale markedet. Dette er feil. Norge har innført klimapolitikk som gjør at vi ligger an til å overoppfylle vår forpliktelse uten kvotekjøp.
En klimakvote er en rettighet til å slippe ut et tonn CO2 . Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 millioner slike kvoter for hvert av årene 2008-2012. Kvotene er håndfaste og sporbare og de fleste av dem står på statens beholdningskonto (konto nummer 1) i det norske kvoteregisteret som administreres av Klima-og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT).
Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.
“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”
“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”
Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530
I mer enn 4000 år var gull knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med sølv alle de viktigste egenskapene som trengs for å kunne fungere som betalingsmiddel.
Temaet veiprising kommer i blant opp i samfunnsdebatten, men oftest på en polarisert og lite konstruktiv måte. I de fleste tilfeller er problemet manglende forståelse av negative eksternaliteter, man ser bare at prisen for den enkelte øker, ikke at den blir riktig. Politikere av alle farger og valører er nok den fremste eksponenten for et slikt syn, se for eksempel “Blankt nei til køpris”.
De 10 originale prinsippene:
1. People face tradeoffs
2. Cost of something is what you give up to get it
3. Rational people think at the margin
4. People respond to incentives
5. Trade can make everyone better off
6. Markets are usually a good way to organize economic activity
7. Governments can sometimes improve market outcomes
8. A country’s standard of living depends on its ability to produce goods and services
9. Prices rise when the government prints too much money
10. Society faces a short-run tradeoff between inflation and unemployment Read the rest of this entry »
Et notorisk problem for økonomi og andre samfunnsvitenskaper er at det svært ofte er vanskelig å eksperimentere. Dersom man skal teste en medisin eller en hypotese om et fenomen i fysikk er det ofte mulig å replikere eksperimentet, for eksempel at man tester medisinen på et utvalg pasienter (temmelig dyrt) eller at man bygger en partikkelakselerator (LHC forventes å koste mellom 5 og 10 milliarder amerikanske dollar).Problemet for samfunnsvitenskapene er at forsøk sjelden egner seg i laboratorier. Visst kan man ta ut enkeltelementer og teste disse på forskjellige grupper mennesker, men dette er vanligvis på mikronivå. Ved hjelp av et representativt utvalg kan man for eksempel teste hva gruppen man er interessert i mener om urettferdighet, men hvordan rentesetting påvirker konkurranseutsatt sektor er ikke like lett å simulere – og selv om man kunne det er det så mange eksterne variebler at å replikere eksperimentet til etterprøvelse ville være meningsløst.
Sentralbanksjef Svein Gjedrem er ute i avisene i dag og kritiserer gebyrfrihet i norske banker.
Det er nå tegn på at bankene reduserer eller fjerner prisene på mange betalingstjenester. – Det er ikke til det beste for bankkundene.
Fra pressemelding via DN
Tanken bak er todelt, den ene biten er at kryssubsidiering er ineffisient (korrekt) og den andre at det er negativt hvis bankenes inntekter reduseres (feil). Read the rest of this entry »
Aftenposten har i dag artikkelen “Vil ha skattefri hjelp i huset”
Her står det at Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ønsker skattelette for hjemmebaserte tjenester. Saken er gammel, i en tidligere artikkel skriver samme avis at man må tjene rundt 1,2 millioner i året før det lønner seg med vaskehjelp. (Vet ikke om tallene stemmer, men det er i alle fall et høyt beløp). Read the rest of this entry »
Aftenposten viser til en tysk undersøkelse som sier at vi ikke bryr oss om lønn så lenge vi tjener bedre enn sidemannen.
En sak er at dette er ganske gammelt nytt, men er det ikke slik at det i tillegg er temmelig rasjonell oppførsel? Read the rest of this entry »
Skal inntektene fra Pigou-skatter (jf. “Noen innledende ord om skatt“) brukes på å finansiere det de skattlegger? I utgangspunktet – Nei.
Jeg så en ganske massiv kritikk fra stort sett alle hold på TV i går om at miljøavgiftene som samles inn burde brukes på miljøtiltak, men dette er rett og slett ikke sant. Read the rest of this entry »
Det første man bør vite om “skatt” er at det er et begrep som omfatter to vidt forskjellige begrep. Den største gruppen skatter vi har er fiskalskatter, skatter som er innført for å gi staten inntekter. Den langt mindre gruppen (men som får mye oppmerksomhet) er Pigou-skatter, skatter som er opprettet for at prisen på konsum av noe skal gjenspeile samfunnets faktiske kostnader. I tillegg kommer det at noen skatter kan være en blanding, og dessuten alle hensyn til fordeling som vi foreløpig ser bort i fra. Read the rest of this entry »
