Arkiv for kategorien "Incentiver"

Medikalisering

Litt karikert kan man si at det knapt finnes friske mennesker, bare dårlig utredede pasienter.

Professor Arnstein Mykletun i DN.
 http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2069396.ece

Ullsokkmoms

Bedre kan det vel nesten ikke sies. Oekonomi.no støtter denne lederen 100 %.

http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2053790.ece

Forvaltningshonorar i oljefondet

Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.

Fortsett å lese ‘Forvaltningshonorar i oljefondet’

Nobels Økonomipris 2010

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.

De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.

Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.

Fortsett å lese ‘Nobels Økonomipris 2010’

Utvidet fedrekote

I Statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å utvide fedrekvota fra dagens 10 uker til 12 uker. Dette gjør de ved å reservere ytteligere ei uke av dagens totale uker til far samt at de utvider den totale permisjonstiden med ei uke.

Dette forslaget er i samsvar med forslaget fra Likelønnsutvalget fra 2008.

Oekonomi.no skrev om forslaget den gangen: Delt fødselspermisjon

BSU bør avvikles!

Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU

Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere må følges opp av en utvidelse av BSU-ordningen. Vi vil gjerne tilbakevise Gundersens påstand om at BSU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel. I stedet finner vi at ordningen bidrar til å øke de sosiale forskjellene blant unge.

Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gir ungdom under 34 år skattefradrag for sparing til bolig. I dag gis det 20% skattefradrag for årlige beløp inntil kr 20 000, mot at midlene en gang i fremtiden benyttes  til finansiering  av første bolig. Inntil dette er pengene låst på konto hos banken til en relativt hyggelig rente. Ordningen bejubles av såvel banker som myndigheter, og har ikke uventet oppnådd stor popularitet.

Fortsett å lese ‘BSU bør avvikles!’

Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.

Fortsett å lese ‘Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?’

Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp

Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.

Fortsett å lese ‘Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp’

Sykelønn

Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse, selv om det nok vil være en del unntak.

Sykefravær

Fortsett å lese ‘Sykelønn’

No yes-men

«I don’t want any yes-men around me. I want everybody to tell me the truth even if it costs them their jobs.»

Samuel Goldwyn (1882 – 1974)

Veiprising

Temaet veiprising kommer i blant opp i samfunnsdebatten, men oftest på en polarisert og lite konstruktiv måte. I de fleste tilfeller er problemet manglende forståelse av negative eksternaliteter, man ser bare at prisen for den enkelte øker, ikke at den blir riktig. Politikere av alle farger og valører er nok den fremste eksponenten for et slikt syn, se for eksempel «Blankt nei til køpris».

 bilkø

Fortsett å lese ‘Veiprising’

Om å gi sparken

Den klassiske forskjellen mellom økonomisk «høyre» (ØH) og «venstre» (ØV) er hva man synes om regulering av arbeidsmarkedet. ØV vil ha regulering for å beskytte arbeiderne og ØH vil at markedet skal ordne dette selv. I et perfekt marked er det liten tvil om at ØH har rett, uten monopolmakt og transaksjonskostnader men med perfekt informasjon vil lønn være i likevekt og det er full sysselsetting(*). I et mer realistisk scenario – lokale arbeidsmarkeder, manglende informasjon om egen produktivitet, et cetera – blir ØV sin logikk delvis rettferdiggjort og taler for fagforeninger og lover som beskytter arbeidstakere. Fortsett å lese ‘Om å gi sparken’

Høy oljepris og høye avgifter

Oljeprisen ligger på et av de høyeste nivåene noen sinne. Dette medfører at Norge som stat tjener store penger mens de som bruker olje som for eksempel bilkjørere må punge ut med større beløp enn hva de er vant med. Dette har ført til høylydte protester og et ønske om å senke avgiftene på drivstoff. En av de mest høylydte i så måte har vært Fremskrittspartiet og deres stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter.

bensin.JPG

Fortsett å lese ‘Høy oljepris og høye avgifter’

Konkurranseloven

De fleste økonomer(*) er enige om at man trenger mekanismer for å styrke konkurransen og unngå monopolmakt i et kapitalistisk marked – Konkurransetilsynet.

De fleste jurister(*) er enige om at det trengs en mulighet for å anke vedtak.

(*) Dette gjelder selvsagt også de fleste andre fornuftige mennesker 😉

Regjeringen har nå et lovforslag om å gjøre det lettere for … vel … Regjeringen å overprøve Konkurransetilsynet. Fortsett å lese ‘Konkurranseloven’

Delt fødselspermisjon

Likelønnsutvalget la 21. februar frem sin NOU hvor de bl.a. foreslo å dele fødselspermisjonen i tre. En del forbeholdt mor, en del forbeholdt far og en del som de kunne dele mellom seg slik de selv ønsker. Tom Colbjørnsen som satt i utvalget tok ut dissens, og i en kommentar i DN 21. februar argumenterte han med at det var snakk om en for stor inngripen i familienes valgfrihet. Senere på kvelden repeterte Høyres leder Erna Solberg mye av den samme argumentasjonen i Redaksjon 1 på NRK.
smokk2.jpeg

Fortsett å lese ‘Delt fødselspermisjon’

5000 i skattelette?

Skatte- og avgiftspolitiske talsmann i Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, er ute i Dagens Næringsliv og foreslår «5000 kroner i skattelette til hver arbeidstager».

At inndekningen på statsbudsjettet fullstendig mangler for så være. At han har misforstått hva som kan være prisdrivende likeså. Steinar Juel er ute i samme avis og beskriver hvordan skattepakker på 70-tallet ikke klarte å hindre høye lønnstillegg, jeg går ut i fra det var fordi lønnsmottakere ikke akkurat regner en implisitt avtale om lavere skatt for økt lønn som «juridisk bindende». Til og med at et opprinnelig liberalt parti har lyst å føre motkonjunktur-politikk i skattepolitikken skal jeg la være å bry meg med. Det jeg virkelig henger meg opp i med forslaget Fortsett å lese ‘5000 i skattelette?’

Stjernø

Prolog: Innstillingen til Stjernø-utvalget om høyere utdanning ble lagt frem i dag og det kan se ut som om nesten alle er like forbannet (med unntak av noen høyskoler som likevel hadde planer om å slå seg sammen for å bli universitet). Stjernø til siden, la oss se på hva som er dagens situasjon på deler av incentivsiden i norsk høyere utdanning.

Lemma #1 De fleste utdanningsinstitusjonene i landet ønsker å være «universitet».

Høyskoler må søke Nasjonal organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) om tillatelse Fortsett å lese ‘Stjernø’