Arkiv for kategorien "Makroøkonomi"

Rentevanvidd i retten

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. april og er skrevet sammen med advokatfullmektig Bjørnar Oust.

Hvem tror du klarer å oppnå høyest avkastning på pengene sine av ”mannen i gata” og en profesjonell investor? Realavkastningen i Statens pensjonsfond utland – oljefondet – har siden innføringen av handlingsregelen 2001 vært på 2,5 prosent. Sentralbanksjefen har fremholdt at vi i fremtiden ikke kan forvente at Oljefondet kommer til å klare en realavkastning på mer enn tre prosent. Norsk Høyesterett tror at en norsk skadelidt eller grunneier som blir fraekspropriert jorda si klarer å produsere en realavkastning på fem prosent i det samme finansmarkedet. Dette rentevanviddet medfører at norske skadelidte og grunneiere hvert år blir snytt for titalls til hundretalls millioner kroner i erstatning.Valget av rentesats har betydning for kapitaliseringen av erstatningsbeløpet. Enkelt sagt vil en bruk av fem prosent fremfor 2,5 prosent i en evig tidshorisont halvere erstatningsbeløpet.
Fortsett å lese ‘Rentevanvidd i retten’

Høye boligpriser, men ingen boble

Kronikken under sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. januar. Og er skrevet sammen med Svein Olav Krakstad.

Boligprisene i Norge er ugunstig høye, men det betyr ikke at vi har en boligboble.

Som en del av våre doktorgrader holder vi på å sluttføre en større studie av norske boligpriser. Vi bruker et nytt datamaterial som ikke har blitt benyttet tidligere, der vi bruker leieprisindeksen til Are Oust og en byggekostnadsindeks som bygger på totale byggekostnader fra Husbanken. Det viktigste med studien er likevel at den bidrar med helt ny kunnskap om utviklingen i de norske boligprisene.

Fortsett å lese ‘Høye boligpriser, men ingen boble’

Bakenforliggende grunner for finanskrisen

«Det går tregt med vestens omstilling i verdens nye arbeidsdeling.

Professor Victor D. Norman, FiBE 6. jan 2011

NHH miljøet har startet en blogg i forbindelse med et forskningsprogram om kriser.

Kriseprogramet: Krise, omstilling og vekst

Andre blogger fra NHH-miljøet.

Risiko for SPU

«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.

Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011

Ubalansenes velsignelser

Foran G20-møtet i Sør-Korea nylig foreslo USAs finansminister Timothy Geithner et konkret tak for det enkeltes lands driftsbalanseoverskudd.

Espen Henriksen skrev nylig om dette forslaget i Dagens Næringsliv.

Hensikten bak Geithners forslag er etter sigende å bidra til sterk og robust vekst i global verdiskapning. Henriksen hevder i sin kommentar at sterk og robust vekst først og fremst avhenger av hvilke insentiver enkeltindivider har og hvordan markeder er regulert. Over og underskudd på driftbalansen blir dermed ikke en årsak, men et utfall.

Fortsett å lese ‘Ubalansenes velsignelser’

Ny sentralbanksjef

I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme.

De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under dagens regime. Med andre ord så kan en prøve å forstå hvordan Hovedstyret i Norges Bank med sine sju medlemmer tolker Norges Banks operative mål for rentesettingen og den informasjonen de får fra markedet.

Fortsett å lese ‘Ny sentralbanksjef’

Nobels Økonomipris 2010

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.

De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.

Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.

Fortsett å lese ‘Nobels Økonomipris 2010’

Lykkelandet

Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.

Fortsett å lese ‘Lykkelandet’

Ekspansiv finanspolitikk

I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som vil komme. Til det er nemlig situasjonen alt for uoversiktelig og vår kunnskap om arbeidsdynamikken fremover alt for lav. Det ble isteden en bredere kommentar, hvor vi til slutt vil komme med vår egen anbefaling til finanspolitikken.

Fortsett å lese ‘Ekspansiv finanspolitikk’

Statens pensjonsfond utland

I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra fondet i årene fremover. En ting er i alle fall sikkert, oljefondet er så stort at det er god grunn til å diskutere bruken og forvaltningen av fondet.

"Handlingsregelens bidrag til norsk økonomi som andel av BNP"

Fortsett å lese ‘Statens pensjonsfond utland’

Når oljen tar slutt

Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje.

«De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden. Automobil og jernbane. Telefon og radio. Etter hvert fly og fjernsyn. For ikke å snakke om aluminium, fiskeoppdrett og olje.»

«Økonomisk fremgang og vekst lar seg ikke planlegge ned til detaljer. Myndighetenes oppgaver er å sørge for gode og stabile rammebetingelser innen hvilke den enkelte kan utfolde seg.»

«Det beste vi kan gjøre er å se til at norsk arbeidskraft har god utdannelse og god arbeidsmoral når antall arbeidshender som oljesektoren med underliggende leverandørforetak har behov for, synker.» Fortsett å lese ‘Når oljen tar slutt’

Fiskale fundamentalister

The Economist skriver en god sak om statsgjeld. Hvor mye statsgjeld det er forsvarlig å ta opp er et tema som har vært mye opp i internasjonal økonomisk debatt, mens det naturlig nok har vært mindre aktuelt i et land som sitter på utenlandske aktiva (i.e. Oljefondet) og knapt har noen offentlig gjeld utover regninger som forfaller et par måneder frem i tid.

Fortsett å lese ‘Fiskale fundamentalister’

Veien ut av krisen

Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008.

I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen ble så sterk som den ble.

Fortsett å lese ‘Veien ut av krisen’

Veien til krisen

Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene.

I starten var det mange som pekte på finansmarkedene, men det er kun arbeidsmarkedet som evner å lage så store tap og dermed en så stor krise som den vi har hatt.

Fortsett å lese ‘Veien til krisen’

Hvordan unngå tapte tiår?

Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår.

“Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.»

“Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape forutsigbare rammebetingelser som korrigerer for markedssvikter, asymmetrisk informasjon, begrenset individuell rasjonalitet, med mye mer, og med det legge forholdene til rette for produktivitet og velstandsvekst.»

Prof. Espen Henriksen skriver om hvordan Eurosonen kan unngå en situasjon lik Japans tapte tiår i sin kronikk «Stigende sol eller aftensol?» som sto på trykk i Dagens Næringsliv 22. Juli 2010. Lenke til kronikken her.

Arbeidsmarkedsdynamikk

Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er vellykket om en klarer å ha full sysselsetning, og at arbeidsstyrken hele tiden beveger seg mot mer produktive arbeidsplasser. Jo raskere en får arbeidsstyrken til å bevege seg mot mer produktive arbeidsplasser jo raskere vil den økonomiske veksten i samfunnet være, litt enkelt sagt.

Fortsett å lese ‘Arbeidsmarkedsdynamikk’

Reddet av markedet

Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas.

Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så å finne ut at de kanskje hadde vært like trygge i madrassen. Litt for lettskremt kanskje, men det er slik gamle damer noen ganger kan være når det kommer til sparepengene sine.

Fortsett å lese ‘Reddet av markedet’

Regel for velstandsvekst

I sin kommentar ”Regel for velstandsvekst”, DN 22.april, skriver Espen Henriksen at det finnes to hovedargumenter for Handlingsregelen:

1. Nivåargumentet

Om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.

2. Vekstargumentet

For aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien, ved at nødvendige reformer og prioriteringer ikke vil bli gjennomført.

Av argumentene for Handlingsregelen er Vekstargumentet klart viktigst, da velferdsbetydningen av lavere økonomisk vekst langt vil overgå betydningen av fremtidig bruk av realavkastingen.

Fortsett å lese ‘Regel for velstandsvekst’

Hjernevask: Økonomisk vekst og miljø

I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen:

”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.”

Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner i mangel på kunnskap. En kan hevde at en må endre dagens resursbruk fordi den ikke er bærekraftig og at kostnaden ved denne feilaktige ressursbruken overgår den kortsiktige nytten, men en kan ikke si at en ikke ønsker økonomisk vekst som sådan.

Personer som kommer med den typen uttalelser kan umulig ha forstått hva fattigdom er, og de kan heller ikke ha forstått hva økonomisk vekst er.

Fortsett å lese ‘Hjernevask: Økonomisk vekst og miljø’

Offentlig pengebruk

Årets budsjettprosess har startet, og vi ser tydelige tegn på at flere av politikerne i regjeringspartiene sliter med å få gjennomslag for alle sine ønsker til pengebruk. Etter flere år hvor det har vært rikelig med midler tvinger handlingsregelen nå regjeringspartiene til å prioritere. Sikkert ubehagelig for politikerne, men helt nødvendig.

Selv om Norge har over 2600 mrd på bok gjennom Statens pensjonsfond – Utland, er det ikke bare å pøse på med penger. Vi kan bare bruke pengene en gang. De pengene vi har plassert i utlandet kan vi bruke til å importere varer og tjenester uten at vi samtidig må bruke arbeidskraftressurser i Norge til å produsere varer og tjenester for eksport. Vi får et antall ledige hender som ellers ikke ville ha fått, men vi får disse hendene bare en gang. Kravene til hvordan vi skal benytte disse hendene må være like streng som det de er for resten av hendene i samfunnet.

Pengeglad

Fortsett å lese ‘Offentlig pengebruk’

Gjedrems «Håndbok» i keynesiansk politikk

Når etterspørselen svikter:

1. Sett renten ned

2. Når renten nærmer seg null, øk offentlige utgifter eller reduser skatter – men dette må ikke påvirke de langsiktige prioriteringene

Når konjunkturene snur:

3. Reduser offentlig utgifter eller øk skatter

4. Sett renten opp mot normalt nivå

Fortsett å lese ‘Gjedrems «Håndbok» i keynesiansk politikk’

Konjunkturpolitikk

“Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.»

Sitatet er tatt fra innledningen til Espen Henriksens kommentar i DN 5. februar. Lenke til kommentaren.

Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper til side. Under dekke av ønsket om å gjøre noe sløser vi unødvendig med fellesskapets ressurser, dermed lager myndighetene unødvendig usikkerhet om fremtidig økonomisk vekst, noe som kan forlenge den økonomiske nedgangskonjunkturen.

Fortsett å lese ‘Konjunkturpolitikk’

Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.

Fortsett å lese ‘Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?’

Rentemøte

Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.

Fortsett å lese ‘Rentemøte’

Størrelsen på offentlig sektor

I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

Ansatte offentlig sektor

Fortsett å lese ‘Størrelsen på offentlig sektor’

Norsk syke

«Bevepnet med det de omtaler som sin «keynesianske barnelærdom» har gamle økonomer gitt regjeringen ammunisjon til å hevde at det viktigste i en nedgangskonjunktur er den overordnede ressursbruken og hvilken «multiplikator» utgiftene har……, mens nytten og avkastningen av hvert enkelt offentlige prosjekt har vært av underordnet betydning.»

Espen Henriksen, Dagens Næringsliv 20. november, gjesteprofessor ved Universiy of California, Santa Barbara
Lenke til kommentaren.

Fortsett å lese ‘Norsk syke’

Industridød gir vekst og velstand

«Det er altså ingen grunn til at vi skal beskytte bedrifter mot denne omstillingen. Det er arbeidstagere og ikke bedriftene som må sikres mot dårlige tider; både mot lønnsfall of at denne omstillingen av arbeidskraft mellom bedrifter matcher de omstilte arbeidere til nye jobber tilpasset de kunnskaper og erfaringer arbeideren har.»

Sitatet er hentet fra Kjell Gunnar Salvanes sin kronikk i DN, 13.november.

Fortsett å lese ‘Industridød gir vekst og velstand’

Hollandsk syke

På pressekonferansen i forbindelse med rentemøtet sist onsdag kom Gjedrem med en advarsel om at Norge kunne oppleve tilstander som minner om hollandsk syke hvis ikke staten bremser bruken av oljekroner. I etterkant har fenomenet blitt heftig debattert, og her kommer også vårt bidrag.

Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et land får en pengegave i en kortere tidsperiode, gjerne i form av ekstraordinære inntekter fra en naturressurs, og hvor bruken av disse ekstrapengene medfører at en får en næringsstruktur som ikke er gir den beste velferdsutviklingen på lang sikt. Dette kan skje ved at en bygger opp en for stor skjermet sektor eller at en beskytter konkurranseutsatt sektor slik at næringsstrukturen her tilpasser seg på en måte som gjør at denne konkurranseutsatte sektor i fremtiden ikke kan klare å betale for ønsket import.

At det offentlige har tilgang på mye penger kan føre til manglende prioriteringer, det kan være at en bruker penger på offentlige tjenester en egentlig ikke trenger, subsidierer næringer en ikke trenger eller setter skattene for lave. Spørsmålet blir todelt: Hvor mye oljepenger kan vi bruke? Fører vi en politikk som sikrer oss riktig næringsstruktur?

Fortsett å lese ‘Hollandsk syke’

Globalisering

«We are suffering just now from a bad attack of economic pessimism. It is common to hear people say that the epoch of enormous economic progress which characterised the nineteenth century is over.»…. «I believe that this is a wildly mistaken interpretation of what is happening to us. We are suffering, not from the rheumatics of old age, but from the growing-pains of over-rapid changes, from the painfulness of readjustment between one economic period and another. «

John Maynard Keynes (5 June 1883 – 21 April 1946)

Sitatet er hentet fra Economic Possibilities for our Grandchildren i 1930, og omhandler den krisen økonomien opplevde da, men sitatet passer kanskje like bra på dagens situasjon.

Kina og India holder på å ta over mye av den arbeidsintensive industriproduksjonen. De OECD-landene som tidligere hadde mye slik produksjon, vil ikke lengre få muligheten til å betale like mye i lønn til sine ansatte i disse sektorene. Noen av disse arbeiderne må finne seg noe nytt å jobbe med, men dette tar tid og mange vil ikke takle denne overgangen. Disse landene vil da oppleve lavere økonomisk vekst.

Norge har sluppet heldig unna fordi vi tradisjonelt har hatt lite av denne typen industri.

The Bubble

“Economists pointed at the housing and financial bubble so often and so many times, that when it burst it came as a surprise.”

Professor Victor D. Norman, NFB conferanse Bergen, August 28th 2009