Arkiv for kategorien "Mikroøkonomi"

Forvaltningshonorar i oljefondet

Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.

Fortsett å lese ‘Forvaltningshonorar i oljefondet’

Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift

Vi har blitt gjort oppmerksom på at Nobelprisvinnerne Diamond, Mortensen og Pissarides søkemodell ikke bare har en god anvendelse på arbeids- og boligmarkedet slik vi tidligere har skrevet om.

Dette markedet er ekteskapsmarkedet, altså det å finne seg en partner. Etter et raskt søk fant vi en overraskende stor mengde artikler som bygger på prisvinnernes søketeori, sågar har de skrevet om dette selv (Mortensen 1988). Det overraskende er ikke at økonomer har forsket på dette, det å finne seg en god partner gir stor nytte for den enkelte og er av stor samfunnsmessig betydning. Det overraskende her er at denne forskningen ikke i større grad ble fremhevet av Nobelkomiteen.

Fortsett å lese ‘Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift’

Så enkelt burde miljøvern være

Ser vi bort fra alle eksternaliteter så hadde miljøvern vært kjempeenkelt. Regelen ville da ha vært: Tjen mest mulig penger, kjøp de varene som er billigst. Dette er kanskje det viktigste argumentet for miljøsavgifter. Innfører vi miljøavgifter slik at vi får kompensert for eksternalitetene, ville vi kunne følge den samme regelen. Og de billigste varene ville alltid vært de mest miljøvennlige. Billigst her er selvfølgelig ikke i absolutt forstand, men justert for kvalitet. Om du kommer til å bruke en genser i tre år istedenfor ett år så er den genseren du kommer til å bruke i tre år billigst selv om den absolutte prisen er dobbelt så høy. Da hadde miljøvern vært enkelt.  For miljøvern bør være enkelt, da slipper vi at folk velger feil eller at det offentlige setter i gang feil tiltak.

Fortsett å lese ‘Så enkelt burde miljøvern være’

Parkering

Bergens Tidende har over en periode skrevet om parkering ved Haukeland Sykehus. Det er lett å ha sympati med folk som må ut med tusenlapper for å kunne besøke terminalt syke pasienter, men dette er et villspor for å diskutere hvilket prisnivå parkeringen bør ligge på – eller i alle fall ikke et argument for at prisene bør ned.

Fortsett å lese ‘Parkering’

Tegneserier om økonomi

Økonomi, nå også i form av tegneserier:

http://www.standupeconomist.com/blog/books/cartoon-introduction-to-economics/

Det ser bra ut ut i fra dette utdraget:

http://www.standupeconomist.com/blog/books/cartoon-introduction-to-economics/#excerpts

Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp

Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.

Fortsett å lese ‘Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp’

Hvorfor kjøper Norge klimakvoter?

Det er en vanlig misforståelse at Norge har problemer med å oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, og derfor må kjøpe kvoter i det internasjonale markedet. Dette er feil. Norge har innført klimapolitikk som gjør at vi ligger an til å overoppfylle vår forpliktelse uten kvotekjøp.

En klimakvote er en rettighet til å slippe ut et tonn CO2 . Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 millioner slike kvoter for hvert av årene 2008-2012. Kvotene er håndfaste og sporbare og de fleste av dem står på statens beholdningskonto (konto nummer 1) i det norske kvoteregisteret som administreres av Klima-og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT).

Fortsett å lese ‘Hvorfor kjøper Norge klimakvoter?’

Løsningen på miljøproblemet

Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.

“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”

“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”

Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530

Fortsett å lese ‘Løsningen på miljøproblemet’

Gull

I mer enn 4000 år var gull knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med sølv alle de viktigste egenskapene som trengs for å kunne fungere som betalingsmiddel.

Gull

Fortsett å lese ‘Gull’

Veiprising

Temaet veiprising kommer i blant opp i samfunnsdebatten, men oftest på en polarisert og lite konstruktiv måte. I de fleste tilfeller er problemet manglende forståelse av negative eksternaliteter, man ser bare at prisen for den enkelte øker, ikke at den blir riktig. Politikere av alle farger og valører er nok den fremste eksponenten for et slikt syn, se for eksempel «Blankt nei til køpris».

 bilkø

Fortsett å lese ‘Veiprising’

Principles of economics, translated

De 10 originale prinsippene:

1. People face tradeoffs

2. Cost of something is what you give up to get it

3. Rational people think at the margin

4. People respond to incentives

5. Trade can make everyone better off

6. Markets are usually a good way to organize economic activity

7. Governments can sometimes improve market outcomes

8. A country’s standard of living depends on its ability to produce goods and services

9. Prices rise when the government prints too much money

10. Society faces a short-run tradeoff between inflation and unemployment Fortsett å lese ‘Principles of economics, translated’

Eksperimentering i samfunnsvitenskap

Et notorisk problem for økonomi og andre samfunnsvitenskaper er at det svært ofte er vanskelig å eksperimentere. Dersom man skal teste en medisin eller en hypotese om et fenomen i fysikk er det ofte mulig å replikere eksperimentet, for eksempel at man tester medisinen på et utvalg pasienter (temmelig dyrt) eller at man bygger en partikkelakselerator (LHC forventes å koste mellom 5 og 10 milliarder amerikanske dollar).Problemet for samfunnsvitenskapene er at forsøk sjelden egner seg i laboratorier. Visst kan man ta ut enkeltelementer og teste disse på forskjellige grupper mennesker, men dette er vanligvis på mikronivå. Ved hjelp av et representativt utvalg kan man for eksempel teste hva gruppen man er interessert i mener om urettferdighet, men hvordan rentesetting påvirker konkurranseutsatt sektor er ikke like lett å simulere – og selv om man kunne det er det så mange eksterne variebler at å replikere eksperimentet til etterprøvelse ville være meningsløst.

Fortsett å lese ‘Eksperimentering i samfunnsvitenskap’

Gjedrem og priser på banktjenester

Sentralbanksjef Svein Gjedrem er ute i avisene i dag og kritiserer gebyrfrihet i norske banker.

Det er nå tegn på at bankene reduserer eller fjerner prisene på mange betalingstjenester. – Det er ikke til det beste for bankkundene.

Fra pressemelding via DN

Tanken bak er todelt, den ene biten er at kryssubsidiering er ineffisient (korrekt) og den andre at det er negativt hvis bankenes inntekter reduseres (feil). Fortsett å lese ‘Gjedrem og priser på banktjenester’

«Vil ha skattefri hjelp i huset»

Aftenposten har i dag artikkelen «Vil ha skattefri hjelp i huset»

Her står det at Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ønsker skattelette for hjemmebaserte tjenester. Saken er gammel, i en tidligere artikkel skriver samme avis at man må tjene rundt 1,2 millioner i året før det lønner seg med vaskehjelp. (Vet ikke om tallene stemmer, men det er i alle fall et høyt beløp). Fortsett å lese ‘«Vil ha skattefri hjelp i huset»’

Lønn

Aftenposten viser til en tysk undersøkelse som sier at vi ikke bryr oss om lønn så lenge vi tjener bedre enn sidemannen.

En sak er at dette er ganske gammelt nytt, men er det ikke slik at det i tillegg er temmelig rasjonell oppførsel? Fortsett å lese ‘Lønn’

Inntektene fra Pigou-skatter

Skal inntektene fra Pigou-skatter (jf. «Noen innledende ord om skatt«) brukes på å finansiere det de skattlegger? I utgangspunktet – Nei.

Jeg så en ganske massiv kritikk fra stort sett alle hold på TV i går om at miljøavgiftene som samles inn burde brukes på miljøtiltak, men dette er rett og slett ikke sant. Fortsett å lese ‘Inntektene fra Pigou-skatter’

Noen innledende ord om skatt

Det første man bør vite om «skatt» er at det er et begrep som omfatter to vidt forskjellige begrep. Den største gruppen skatter vi har er fiskalskatter, skatter som er innført for å gi staten inntekter. Den langt mindre gruppen (men som får mye oppmerksomhet) er Pigou-skatter, skatter som er opprettet for at prisen på konsum av noe skal gjenspeile samfunnets faktiske kostnader. I tillegg kommer det at noen skatter kan være en blanding, og dessuten alle hensyn til fordeling som vi foreløpig ser bort i fra. Fortsett å lese ‘Noen innledende ord om skatt’