Arkiv for kategorien "Miljøøkonomi"

Klimaoppsummering

Det er fortsatt noen dager igjen av klimakonferansen i Cancún (29 nov-10 des)

I den forbindelse så ønsker vi å rette oppmerksomhet mot en oppsummering som vi fikk Donald til å skrive for oss i etterkant av klimakonferansen i København. Her oppsumerer han Norges posisjon og mulige måter å løse klimagassproblemet på, på en helt utmerket måte.

Fortsett å lese ‘Klimaoppsummering’

Klima og rettferdighet

Under klimaforhandlingene i Cancun, og for så vidt også i den hjemlige norske debatten, så er rettferdighet et viktig tema. Problemet med rettferdighet er at rettferdighet veldig sjelden er allment. Rettferdighet har så å si alltid mange sider, så også når det gjelder hvem som skal betale for kutt i klimagassutslipp. Vi vil her diskutere rettferdighet med utgangspunkt i teori som vi kjenner fra skatt. Kutt i klimagassutslipp har både finansieringsside og en mer praktisk side. Her vil vi ta for oss finansieringssiden ved kutt i klimagassutslipp.

Fra skatt har vi to hovedprinsipper om rettferdighet.

Fortsett å lese ‘Klima og rettferdighet’

How to bring down a civilisation

Before ‘Circus Climate Change Conference’ moves on from Copenhagen to Cancún this December (29 Nov-10 Dec), it could be wise to take a close look at that region’s ancient Maya history – and maybe to learn a thing or two from it, too.

But first, the good news: the world isn’t going to end in 2012 (no matter what happens at the conference later this year). This post is hence not about the speculations around a Mayan Judgement Day in 2012, as shown e.g. in the «2012» movie. That is nonsense. What is true, is that a Mayan calendar ends on the 21th of December that year. But, to everyone’s relief: the Mayans did always plan to replace their first 5125 years old long-count calendar with a new one in 2012. If only their civilisation had survived to see that date …

STANDING TALL: Nohoch Mul, meaning ‘large hill’ and located at Cobá, is 42 meters tall (138 feet) and is the highest Mayan building on the Yucatan peninsula. Photo: Trym Oust Sonstad

Fortsett å lese ‘How to bring down a civilisation’

Expo 2010

Better City, Better Life

På et nylig besøk i Shanghai fikk jeg anledning til å besøke Expo 2010. Den gamle «Verdensutstillingen» har jo lang historie og det var på høy tid at det som nå har blitt verdens største eksportør fikk avholde arrangementet, faktisk som andre utviklingsland etter Sør-Korea.

Fortsett å lese ‘Expo 2010’

Så enkelt burde miljøvern være

Ser vi bort fra alle eksternaliteter så hadde miljøvern vært kjempeenkelt. Regelen ville da ha vært: Tjen mest mulig penger, kjøp de varene som er billigst. Dette er kanskje det viktigste argumentet for miljøsavgifter. Innfører vi miljøavgifter slik at vi får kompensert for eksternalitetene, ville vi kunne følge den samme regelen. Og de billigste varene ville alltid vært de mest miljøvennlige. Billigst her er selvfølgelig ikke i absolutt forstand, men justert for kvalitet. Om du kommer til å bruke en genser i tre år istedenfor ett år så er den genseren du kommer til å bruke i tre år billigst selv om den absolutte prisen er dobbelt så høy. Da hadde miljøvern vært enkelt.  For miljøvern bør være enkelt, da slipper vi at folk velger feil eller at det offentlige setter i gang feil tiltak.

Fortsett å lese ‘Så enkelt burde miljøvern være’

Om å produsere olje for å redde klimaet

Med jevne mellomrom domineres klimadebatten i Norge av om vi gjør for lite på hjemmebane – i «eget hus». Mindre kjent for mange er det at forskere, som Eivind Hovden og Gard Lindseth, har påvist en vridning fra nasjonale tiltak til global tenkning over tid.

I en nylig levert masteroppgave ved LSE har jeg sett på årsaker til dette skiftet, og dette er jeg blitt spurt om å skrive litt om her.

Fortsett å lese ‘Om å produsere olje for å redde klimaet’

Det viktige klimaspørsmålet

Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet:

“Hvor dårlig tid har vi?»

For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom vil det alltid være mangel på ressurser.

Fortsett å lese ‘Det viktige klimaspørsmålet’

Hjernevask: Økonomisk vekst og miljø

I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen:

”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.”

Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner i mangel på kunnskap. En kan hevde at en må endre dagens resursbruk fordi den ikke er bærekraftig og at kostnaden ved denne feilaktige ressursbruken overgår den kortsiktige nytten, men en kan ikke si at en ikke ønsker økonomisk vekst som sådan.

Personer som kommer med den typen uttalelser kan umulig ha forstått hva fattigdom er, og de kan heller ikke ha forstått hva økonomisk vekst er.

Fortsett å lese ‘Hjernevask: Økonomisk vekst og miljø’

Ikke bare strømkrise

Vi har ikke bare en strømkrise i Norge, vi har også en boligkrise, i januar steg boligprisene med 3,4 prosent og prisstigningen ser ut til å fortsette også i februar. Likevel er politikerne langt mer opptatt av stigningen i strømprisene, og er villige til å bruke flere titals milliarder for og bøte på problemet, selv om strømprisene er av langt lavere betydning.

Vi kan for eksempel ta en titt på de nye isolasjonskravene for nye boliger. Alle endringer i nye boliger som det ikke er 100% betalingsvillighet for vil heve prisen ikke bare på nye boliger, men også på brukte. Vi vet ikke hvor høy betalingsvilligheten er for disse tiltakene, men den ser ikke ut til å være så veldig stor. 100% er den ikke, da ville det ikke være nødvendig med et lovpålegg. Vi snakker om en betydelig redistribuering av formue, samtidig med et betydelig samfunnsøkonomisk tap, men hvorfor?

“Det er ikke annet enn merkelig at en prøver å redusere strømforbruket gjennom høyere boligpriser, hvorfor ikke heve strømprisene istedet? Bolig er tross alt så mye mer enn en kilde til energiforbruk.»

Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.

Fortsett å lese ‘Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?’

Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp

Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra økonomifaget, og det finnes gode virkemidler for å løse problemet. Poenget er å innføre et system som gjør at utslippene reduseres til et nivå som ikke er skadelig *). Miljøvernpolitikk har tidligere i stor grad handlet om å regulere store punktutslipp med negative lokale konsekvenser. I en slik situasjon har det vært vanlig med direkte regulering. Det vil si at en deler ut utslippstillatelser til anlegg som forurenser. Dette er i høyeste grad et økonomisk virkemiddel, siden enhver slik regulering har en kostnad. For eksempel er et forbud ekvivalent med en utslippsavgift hvor avgiftssatsen settes så høyt at alle utslipp blir ulønnsomme.

Fortsett å lese ‘Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp’

Hvorfor kjøper Norge klimakvoter?

Det er en vanlig misforståelse at Norge har problemer med å oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, og derfor må kjøpe kvoter i det internasjonale markedet. Dette er feil. Norge har innført klimapolitikk som gjør at vi ligger an til å overoppfylle vår forpliktelse uten kvotekjøp.

En klimakvote er en rettighet til å slippe ut et tonn CO2 . Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 millioner slike kvoter for hvert av årene 2008-2012. Kvotene er håndfaste og sporbare og de fleste av dem står på statens beholdningskonto (konto nummer 1) i det norske kvoteregisteret som administreres av Klima-og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT).

Fortsett å lese ‘Hvorfor kjøper Norge klimakvoter?’

Løsningen på miljøproblemet

Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.

“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”

“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”

Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530

Fortsett å lese ‘Løsningen på miljøproblemet’

Veiprising

Temaet veiprising kommer i blant opp i samfunnsdebatten, men oftest på en polarisert og lite konstruktiv måte. I de fleste tilfeller er problemet manglende forståelse av negative eksternaliteter, man ser bare at prisen for den enkelte øker, ikke at den blir riktig. Politikere av alle farger og valører er nok den fremste eksponenten for et slikt syn, se for eksempel «Blankt nei til køpris».

 bilkø

Fortsett å lese ‘Veiprising’