Arkiv for kategorien "Offentlig økonomi"

Medikalisering

Litt karikert kan man si at det knapt finnes friske mennesker, bare dårlig utredede pasienter.

Professor Arnstein Mykletun i DN.
 http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2069396.ece

Risiko for SPU

«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.

Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011

Oljefondets hemmelighetskremmeri

«… jeg tror ikke at de som har samme informasjonsgrunnlag som oss vil uttale seg på den måten enkelte har gjort i det siste, «

sa Oljefondets øverste sjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv lørdag. Her i følge Elin Ørjassæter i E24

«Pheim Asset Management er ikke forvalteren som fikk 500 millioner i honorar av Norges Bank Investment Management»

sier kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Øystein Sjølie igjen til E24

Men de sier ikke hvorfor eller hva.

Fortsett å lese ‘Oljefondets hemmelighetskremmeri’

Offentliggjøring av forvaltningsvilkår

Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.

FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.

Fortsett å lese ‘Offentliggjøring av forvaltningsvilkår’

Forvaltningshonorar i oljefondet

Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.

Fortsett å lese ‘Forvaltningshonorar i oljefondet’

Lykkelandet

Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.

Fortsett å lese ‘Lykkelandet’

Ingen endring i formuesbeskatningen

På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget.

Dette ville være et smart politisk grep. Slike endringene ville ha gjort skattesystemet mer rettferdig for de som har forholdsvis små formuer plassert i bank eller andre eiendeler hvor formuesverdien regnes 100%.

Fortsett å lese ‘Ingen endring i formuesbeskatningen’

Oljepengebruk i Statsbudsjettet

Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp til en høyere oljepengebruk.

Det strukturelle oljekorrigert underskudd i budsjettet er på 128,1 milliarder, dette er 7,4 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Et oljekorrigert underskudd på 135,0 milliarder kroner, som er 13,5 milliarder kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.

Fortsett å lese ‘Oljepengebruk i Statsbudsjettet’

Utvidet fedrekote

I Statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å utvide fedrekvota fra dagens 10 uker til 12 uker. Dette gjør de ved å reservere ytteligere ei uke av dagens totale uker til far samt at de utvider den totale permisjonstiden med ei uke.

Dette forslaget er i samsvar med forslaget fra Likelønnsutvalget fra 2008.

Oekonomi.no skrev om forslaget den gangen: Delt fødselspermisjon

Ekspansiv finanspolitikk

I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som vil komme. Til det er nemlig situasjonen alt for uoversiktelig og vår kunnskap om arbeidsdynamikken fremover alt for lav. Det ble isteden en bredere kommentar, hvor vi til slutt vil komme med vår egen anbefaling til finanspolitikken.

Fortsett å lese ‘Ekspansiv finanspolitikk’

Statens pensjonsfond utland

I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra fondet i årene fremover. En ting er i alle fall sikkert, oljefondet er så stort at det er god grunn til å diskutere bruken og forvaltningen av fondet.

"Handlingsregelens bidrag til norsk økonomi som andel av BNP"

Fortsett å lese ‘Statens pensjonsfond utland’

Om å produsere olje for å redde klimaet

Med jevne mellomrom domineres klimadebatten i Norge av om vi gjør for lite på hjemmebane – i «eget hus». Mindre kjent for mange er det at forskere, som Eivind Hovden og Gard Lindseth, har påvist en vridning fra nasjonale tiltak til global tenkning over tid.

I en nylig levert masteroppgave ved LSE har jeg sett på årsaker til dette skiftet, og dette er jeg blitt spurt om å skrive litt om her.

Fortsett å lese ‘Om å produsere olje for å redde klimaet’

Når oljen tar slutt

Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje.

«De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden. Automobil og jernbane. Telefon og radio. Etter hvert fly og fjernsyn. For ikke å snakke om aluminium, fiskeoppdrett og olje.»

«Økonomisk fremgang og vekst lar seg ikke planlegge ned til detaljer. Myndighetenes oppgaver er å sørge for gode og stabile rammebetingelser innen hvilke den enkelte kan utfolde seg.»

«Det beste vi kan gjøre er å se til at norsk arbeidskraft har god utdannelse og god arbeidsmoral når antall arbeidshender som oljesektoren med underliggende leverandørforetak har behov for, synker.» Fortsett å lese ‘Når oljen tar slutt’

Det gode skattesystem

Vi kom tilfeldigvis over et tilsvar til vårt innlegg Boligsparing for ungdom virker ikke av Stig Flesland, redaktør av Skattebetaleren.

Innlegget er et godt eksempel på hva som er feil med skattedebatten i Norge.

En er ikke interessert i et godt og rettferdig skattesystem som gir insentiver som gir økonomisk vekst eller som støtter opp om gode samfunnsformål. En er interessert i skattemessige smutthull som sikrer sine støttegrupper lavest mulig skatt.

Fortsett å lese ‘Det gode skattesystem’

Prissjokk på leiligheter

Dagsrevyen hadde i dag en reportasje på en av oekonomi.no sine gamle kjepphester, offentlige påleggs påvirkning på boligprisene og de sosiale virkningene dette har.

Endringene i boligpris slike offentlige pålegg medfører, universell standard er bare en av mange, er de største velferdsoverføringene vi har.

Fortsett å lese ‘Prissjokk på leiligheter’

Fiskale fundamentalister

The Economist skriver en god sak om statsgjeld. Hvor mye statsgjeld det er forsvarlig å ta opp er et tema som har vært mye opp i internasjonal økonomisk debatt, mens det naturlig nok har vært mindre aktuelt i et land som sitter på utenlandske aktiva (i.e. Oljefondet) og knapt har noen offentlig gjeld utover regninger som forfaller et par måneder frem i tid.

Fortsett å lese ‘Fiskale fundamentalister’

Hvordan unngå tapte tiår?

Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår.

“Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.»

“Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape forutsigbare rammebetingelser som korrigerer for markedssvikter, asymmetrisk informasjon, begrenset individuell rasjonalitet, med mye mer, og med det legge forholdene til rette for produktivitet og velstandsvekst.»

Prof. Espen Henriksen skriver om hvordan Eurosonen kan unngå en situasjon lik Japans tapte tiår i sin kronikk «Stigende sol eller aftensol?» som sto på trykk i Dagens Næringsliv 22. Juli 2010. Lenke til kronikken her.

Studenter som ombestemmer seg

Aftenposten hadde på fredag tittelen «Hver tredje student ombestemmer seg» som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er «gratis å studere», men dette er først og fremst et informasjonsproblem og ikke et insentivproblem.

Fortsett å lese ‘Studenter som ombestemmer seg’

Det viktige klimaspørsmålet

Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet:

“Hvor dårlig tid har vi?»

For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom vil det alltid være mangel på ressurser.

Fortsett å lese ‘Det viktige klimaspørsmålet’

Pengebruk i revidert

FrP sin finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein mener Regjeringen gjennom revidert budsjett gir inntrykk av at de mener Norge er et fattig land.

men…

“Det er bedre å tro at en er litt fattigere enn hva en er og våkne opp med litt penger til overs, enn å tro at en er rik og våkne opp som Hellas.»

Hellas burde ha lært oss at det er farlig å tro at en er rikere enn det en egentlig er og bruke mer penger enn en egentlig har. Selv om Oljefondet kan virke uhorvelig stort, så skal det deles på svært mange mennesker. Den norske stat har store forpliktelser i fremtiden, så det er vel minst like sannsynlig at Regjeringen bruker for mye penger som at den bruker for lite.

Reddet av markedet

Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas.

Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så å finne ut at de kanskje hadde vært like trygge i madrassen. Litt for lettskremt kanskje, men det er slik gamle damer noen ganger kan være når det kommer til sparepengene sine.

Fortsett å lese ‘Reddet av markedet’

Offentlig pengebruk

Årets budsjettprosess har startet, og vi ser tydelige tegn på at flere av politikerne i regjeringspartiene sliter med å få gjennomslag for alle sine ønsker til pengebruk. Etter flere år hvor det har vært rikelig med midler tvinger handlingsregelen nå regjeringspartiene til å prioritere. Sikkert ubehagelig for politikerne, men helt nødvendig.

Selv om Norge har over 2600 mrd på bok gjennom Statens pensjonsfond – Utland, er det ikke bare å pøse på med penger. Vi kan bare bruke pengene en gang. De pengene vi har plassert i utlandet kan vi bruke til å importere varer og tjenester uten at vi samtidig må bruke arbeidskraftressurser i Norge til å produsere varer og tjenester for eksport. Vi får et antall ledige hender som ellers ikke ville ha fått, men vi får disse hendene bare en gang. Kravene til hvordan vi skal benytte disse hendene må være like streng som det de er for resten av hendene i samfunnet.

Pengeglad

Fortsett å lese ‘Offentlig pengebruk’

Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er det viktig å ha klart for seg at utslippene i et gitt år har neglisjerbar effekt på global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosfæren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosfæren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes på klimakonvensjonens hjemmeside.

Fortsett å lese ‘Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?’

Sykelønn

Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse, selv om det nok vil være en del unntak.

Sykefravær

Fortsett å lese ‘Sykelønn’

Størrelsen på offentlig sektor

I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

Ansatte offentlig sektor

Fortsett å lese ‘Størrelsen på offentlig sektor’

Formue og stipend

Av og til kommer en over eksempler på økonomisk politikk som i beste fall er dårlig gjennomtenkt. Jeg ble bedt om å sjekke hvor mye formue en måtte ha før en som student fikk reduksjon i stipendandelen. Det jeg fant var at stipendet ble redusert fra og med en formue på 253.932 kroner. Jeg er jo blant dem som har en del tall som svever rundt i hodet, blant tallene som er der oppe er innslagspunktet for formueskatten. For 2009 skal en betale 0,4% i formueskatt for formue som overstiger 470.000 kroner.

Fortsett å lese ‘Formue og stipend’

Samfunnsøkonomiens tilstand

Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.

La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. Fortsett å lese ‘Samfunnsøkonomiens tilstand’

8 sentrale målsettinger

Den norske økonomien Leif Johansen utformet i 1965 8 sentrale målsetttinger for et land:

1. Høyt løpende privat forbruk

2. Tilfredsstille fellesbehov

3. Sikring av økonomisk vekst

4. Påvirkning av inntektsfordelingen

5. Høy sysselsetting

6. Balanse i utenriksøkonomien

7. Stabilt prisnivå

8. Effektiv ressursutnyttelse

Leif Johansen var en del av det sterke miljøet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og levde fra 1930 til 1982. Politisk holdt han til langt ute på venstresiden i norsk økonomi, og satt i flere år i NKP sitt sentralstyre. Ved hans død mistet Norge en av sine aller beste økonomer, han ble regnet som Ragnar Frisch sin arvtaker og av noen som en mulig fremtidig kandidat til å få Nobelprisen i økonomi. Flere av hans viktigste verker ble publisert etter hans død.

Skatt på dugnad?

De frivillige organisasjonene i Norge har lenge ønsket å få igjen mva delen av kostnadene sine. I det siste har også flere politikere deriblant både KrFs nestleder Dagrun Eriksen og Høyres nestleder Jan Tore Sanner, og nå sist e24 kommentator Elin Ørjaseter. Dette i forbindelse med at Stortinget ved hjelp av stemmene til AP, SV og SP stemte for en opprettholdelse av dagens ordning, torsdag før påske. Fortsett å lese ‘Skatt på dugnad?’

Politiske prioriteringer

“I motsetning til gjengs oppfatning, tror jeg ikke faren for «hollandsk syke» i Norge primært er industridød, men snarere manglende vilje og evne til å prioritere og la forventet avkastning styre offentlige investeringsbeslutninger.”

Espen Henriksen i en kronikk i DN 25. juli 2008,

Espen Henriksen er postdoktor på økonomisk institutt ved Universitete i Oslo og førsteamunuensis ved Norges Handelshøyskole