Arkiv for kategorien "Pengepolitikk"

Rentepolitikk på norsk

Under dagens hovedstyremøte lot Norges Bank renten være på 2 %. Samtidig advarer både visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og Finansminister Sigbjørn Johnsen husholdningene om at rentene skal opp. De gjentar igjen og igjen at renten er unormalt lav og at æraen med lave renter snart er over og at husholdningene må forberede seg på høyere renter ved å holde på lommeboka.

Men hele poenget med en ekspansiv pengepolitikk under et inflasjonsmål er å lure folk, om vi ikke lurer folk så vil ikke den ekspansive pengepolitikken kunne bidra til å få opp renta. Om en enten er redd for følgene av den ekspansive finanspolitikken eller ikke liker å lure folk da må en heller skifte pengepolitisk regime.

Fortsett å lese ‘Rentepolitikk på norsk’

Lav rente i andre land

I etterkant av rentemøtet 27.10.2010 så besøkte Svein Gjedrem Dagsnytt 18 og Hege Holm.

På spørsmålet om hvorfor en velger å holde renta på samme nivå, 2%, så svarte Gjedrem:

Det er flere grunner
Det ene er at prisstigningen er svært lav for tiden.
Det er det ene.
Det andre er at renten i andre land er lave.

Denne uttalelsen fra Gjedrem er meget spennende. Norge setter ikke rentene uavhengig av resten av verden, vi importerer mye rente om rentedifferansen mot utlandet blir stor så dette bildet styrkes. Derfor kan rentesettingen i perioder i fremste rekke, om vi beskriver dette normativt, være et spørsmål om hvor forskjellig den norske renten kan være i forhold til renten i Eurosonen og ikke minst USA.

Fortsett å lese ‘Lav rente i andre land’

Ny sentralbanksjef

I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme.

De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under dagens regime. Med andre ord så kan en prøve å forstå hvordan Hovedstyret i Norges Bank med sine sju medlemmer tolker Norges Banks operative mål for rentesettingen og den informasjonen de får fra markedet.

Fortsett å lese ‘Ny sentralbanksjef’

Lykkelandet

Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.

Fortsett å lese ‘Lykkelandet’

Veien ut av krisen

Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008.

I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen ble så sterk som den ble.

Fortsett å lese ‘Veien ut av krisen’

Veien til krisen

Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene.

I starten var det mange som pekte på finansmarkedene, men det er kun arbeidsmarkedet som evner å lage så store tap og dermed en så stor krise som den vi har hatt.

Fortsett å lese ‘Veien til krisen’

Hvordan unngå tapte tiår?

Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår.

“Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.»

“Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape forutsigbare rammebetingelser som korrigerer for markedssvikter, asymmetrisk informasjon, begrenset individuell rasjonalitet, med mye mer, og med det legge forholdene til rette for produktivitet og velstandsvekst.»

Prof. Espen Henriksen skriver om hvordan Eurosonen kan unngå en situasjon lik Japans tapte tiår i sin kronikk «Stigende sol eller aftensol?» som sto på trykk i Dagens Næringsliv 22. Juli 2010. Lenke til kronikken her.

Arbeidsmarkedsdynamikk

Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er vellykket om en klarer å ha full sysselsetning, og at arbeidsstyrken hele tiden beveger seg mot mer produktive arbeidsplasser. Jo raskere en får arbeidsstyrken til å bevege seg mot mer produktive arbeidsplasser jo raskere vil den økonomiske veksten i samfunnet være, litt enkelt sagt.

Fortsett å lese ‘Arbeidsmarkedsdynamikk’

Pengepolitikk og Ricardiansk ekvivalens?

Dn.no skriver: ”Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem inviterer til kjøpefest, holder nordmenn hardt på lommeboken.” Grunnen til dette utsagnet er tall fra SSB som viser at forbruket falt også i februar.

Norges Bank har et problem, de ønsker å stimulere økonomien ved hjelp av renten samtidig som de ønsker å holde renteforventningene oppe slik at lånebelastningen ikke blir for stor. Derfor holder Norges Bank renten lav, samtidig som visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad uttaler at renten kan komme opp i 9%

Fortsett å lese ‘Pengepolitikk og Ricardiansk ekvivalens?’

Styringsoptimisme

“Vi kan ikke som på 1970-tallet la renten være lav over lang tid i et forsøk på å oppnå varig høyere produksjon. Da får vi store svigninger og høy inflasjon.»

Svein Gjedrem kommer med en advarsel i sin årstale om ikke å gjenta feilen fra 1970-tallet om å tro at pengepolitikken kan tillegges mål utover å holde inflasjonen lav og stabil.

Lenke til skriftlig versjon av årstalen. 

Gjedrems «Håndbok» i keynesiansk politikk

Når etterspørselen svikter:

1. Sett renten ned

2. Når renten nærmer seg null, øk offentlige utgifter eller reduser skatter – men dette må ikke påvirke de langsiktige prioriteringene

Når konjunkturene snur:

3. Reduser offentlig utgifter eller øk skatter

4. Sett renten opp mot normalt nivå

Fortsett å lese ‘Gjedrems «Håndbok» i keynesiansk politikk’

Rentemøte 16. desember

Norges Bank foretok i dag sin andre renteheving på rad, slik at styringsrenten nå er på 1,75%. Samtidig gir Norges Bank klart uttrykk for at de fortsatt holder seg til strategien fra sist pengepolitiske rapport. I tråd med denne strategien ble det gjort en vurdering på om rentehevingen burde komme på dette møtet eller på møtet i februar. Når endringen kom allerede nå skal det skje mye for at renten skal endres også i februar. Om det kommer en strategiendring så høres det ut som om den vil komme i forbindelse med neste pengepolitiske rapport. Vi kan kanskje håpe på at dagens signaler og signalene fra sist møte tyder på en noe mer proaktiv sentralbank.

Fortsett å lese ‘Rentemøte 16. desember’

Rentemøte

Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.

Fortsett å lese ‘Rentemøte’

Størrelsen på offentlig sektor

I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

Ansatte offentlig sektor

Fortsett å lese ‘Størrelsen på offentlig sektor’

Tid for normal rente

Jeg har stjålet overskriften som professor Kai Leitemo brukte i sin kronikk i Dagens Næringsliv 27. oktober. Han oppsummerer lærdommen for pengepolitikken de siste årene i to nye hovedprinsipp: ”Normal rente” i normale tider og ”Robust kontroll” for å avverge skrekksenarioer. Leitemo mener at det er plass til denne tilpasningen innenfor dagens inflasjonsmål.

”Normal rente” en normal rentesone mellom 8 og 2 prosent, i perioder med høy ressursutnyttelse og høy økonomisk vekst bør renten likevel ikke settes under 3 prosent.

”Robust kontroll” i tilfeller hvor en ønsker å motvirke skrekksenarioer, som økonomisk depresjon, skal Sentralbanken sette renten hurtig ned til spesielt lavt nivå.

Gjedrems setning under sitt etter hvert kjente foredrag i regi av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI, onsdag 30. september 2009, kan tolkes i den samme retningen som Kai Leitemo.

«…, men vi bør nok ha et nokså langt tidsperspektiv for når inflasjonsmålet skal nås, slik at eventuelle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid , blir søkt tatt hensyn til.» 

Lenke til Gjedrems foredrag.

Fortsett å lese ‘Tid for normal rente’

Gull

I mer enn 4000 år var gull knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med sølv alle de viktigste egenskapene som trengs for å kunne fungere som betalingsmiddel.

Gull

Fortsett å lese ‘Gull’

Boligskatt og finanskrisen

Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.

Fortsett å lese ‘Boligskatt og finanskrisen’

…certainly for Trondheim

“One of us (Akerlof) remembers a dinner conversation a few years ago. During the housing boom a distant relative from Norway – by marriage, known only from a brief encounter at a family wedding – had reportedly bougth a house in Trondheim, for more than $ 1 million. That seemed like a lot of money – perhaps not for New York, Tokyo, London, San Francisco, Berlin or even for Oslo – but certainly for Trondheim, up the Norwegian coast, on the edge of settlement, and vying for the title of most northern city. Nor was it a mansion. This thought remained quietly parked in Akerlof’s brain classified along with other observations that property values were high in Scandinavia.»
….
«Recently Akerlof told his co-author, Shiller, that he had been wondering if he should have given more thought to the Trondheim story. We discussed the matter. This seems to be a mental lapse, accepting this story of the high price as nothing more than an insignificant oddity. On the contrary, Akerlof should have seen it as an incongruity requiring active thought, to be resolved within the context of a lager view of the markets.»

Fra boken «Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism» av George A. Akerlof Nobel-vinner  2001 og Robert J. Shiller.

Fortsett å lese ‘…certainly for Trondheim’

Nennsom hånd

“Veksten i verdensøkonomien har gått noe bedre enn ventet, men den har basert seg på kunstig åndedrett. Det er den sterke økonomiske politikken som har bidratt til å holde aktiviteten oppe.»

“Her vil vi stå ovenfor et dilemma; fases tiltakene for raskt ut så kan det gå galt og fases de for sent ut så kan det også gå galt. Så her må det være en nennsom hånd i utfasingen av tiltakene.»

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad, Rentemøte, Pressekonferanse 23. september 2009

Fortsett å lese ‘Nennsom hånd’

Inflasjonsmålet

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig sikte mot stabilitet i den norske kronens internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetning. Dette er hva vi kaller et fleksibelt inflasjonsmål.

Fortsett å lese ‘Inflasjonsmålet’

Inflasjon

Inflasjon er en sentral størrelse i makroøkonomien, og spesielt for pengepolitikken etter innføringen av inflasjonsmålet. Inflasjon er også et av de begrepene som det er vanskeligst å få et godt grep på. Fordi det er et så sentralt begrep, vil jeg likevel ta for meg noen viktige sider ved inflasjon og hvorfor vi ønsker å kontrollere den. Jeg har her valgt å gjøre en rekke grove forenklinger, men det syntes nødvendig for å få fram hovedkonseptene.

Med inflasjon forstår vi en vedvarende økning i prisnivået, en kjøper får stadig mindre for en gitt sum penger. Vi måler inflasjonen som en prosentvis endring av prisnivået i et land i løpet av en periode. I Norge er de viktigste målene for inflasjonen KPI, KPI-JAE og KPIXE.

inflasjon1.JPG

Fortsett å lese ‘Inflasjon’

Hvorfor er inflasjon et problem?

Her ser vi bort i fra de problemene som skapes ved ekstreminflasjon slik vi hadde i Tyskland på slutten av 1920-tallet, i flere østeuropeiske land etter overgangen til markedsøkonomien eller i Zimbabwe nå nylig. Har likevel prøvd å liste opp noen av de viktigste grunnene til at myndighetene ikke ønsker at inflasjonen skal bli på for mange prosent. Denne artikkelen har sitt motstykke i artiklene Fordeler ved inflasjonen og Deflasjon.

Fortsett å lese ‘Hvorfor er inflasjon et problem?’

Fordeler ved inflasjon

Inflasjon gir både ulemper og fordeler for økonomien, her har vi prøvd å liste opp de viktigste fordelene. Ulempene med inflasjon er diskutert i Hvorfor er inflasjon et problem? og for å komplimentere prisendringsskalaen har vi også tatt for oss Deflasjon i en egen artikkel.

Fortsett å lese ‘Fordeler ved inflasjon’

Deflasjon

Motstykket til inflasjon er deflasjon. Deflasjon er en vedvarende nedgang i prisnivået, en kjøper vil få stadig mer for en gitt sum penger. Artikkelen er skrevet i sammenheng med to andre stykker, Hvorfor er inflasjon et problem? og Fordeler ved inflasjon.

Fortsett å lese ‘Deflasjon’

Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing

Fant noe som jeg skrev tilbake i 2002, var ikke gamle karen, men var ganske interessant likevel. Det er en utregning som sier noe om lønnsomheten ved inflasjon når det gjelder boligkjøp. Vi har et regneeksempel hvor en kjøper en bolig som blir 100% lånefinansiert.

Fortsett å lese ‘Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing’

«I made a mistake»

«I made a mistake in presuming that the self-interests of organizations, specifically banks and others, were such as that they were best capable of protecting their own shareholders and their equity in the firms»

Former Federal Reserve Chairman Alan Greenspan i en høring i U.S. Congress

New York times lenke

Renteeffekten

Boligmarkedet er i fortsatt godt driv og det blir mer og mer sannsynlig at overskriften i avisene 2. september blir «All time high i boligmarkedet» Frykten for høy arbeidsledighet holder på å sive ut av markedet og renteeffekten er påvei tilbake for fult. Så hvor mye av renteeffekten gjenstår? Vi kan få et hint fra grafen nedenfor, vi ser at renteeffektenprice-rent forholdet i Trondheim var større under siste rentebunn enn det den er nå. Om renten får stå som den viktigste effekten i boligmarkedet, så ligger alt til for ytterligere boligprisoppgang.

boligpriser-eie-og-leie.JPG

Eie- og leiepriser for Trondheim 1985 til juli 2009, kilde NEF og egen undersøkelse.

Fortsett å lese ‘Renteeffekten’

Inflasjonsmål

«Man får håpe de fleste land vil bruke sunn fornuft og ikke innfører inflasjonsmål. Min medfølelse går til de stakkars innbyggerne i de landene som likevel har gjort det.»

Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi i 2001, uttalte seg kritisk til inflasjonsmålet som system i en kronikk i Aftenposten 20.09.2008

Stiglitz’ begrunnelse er at mye av prisendringene skyldes importvarer eller endringen i korn- og energipriser. Politikerne eller sentralbanksjefen bør ikke få skylden for denne prisendringen. I mange tilfeller er den importerte prisveksten så kraftig at sentralbanken må sette renten til helt uakseptable nivåer for å bringe inflasjonen ned til fastsatte nivåer. Eller i Norges tilfelle at en må senke renten fordi Kina produserer sine varer billigere. Botemidelet vil være mye verre enn sykdommen. Uten et inflasjonsmål vil man stå mye friere.

Hentet fra en diskusjon om inflasjonsmålet i Leiv Opstads kommende lærebok i makroøkonomi.

Samfunnsøkonomiens tilstand

Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.

La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. Fortsett å lese ‘Samfunnsøkonomiens tilstand’

Rentemøte 17. juli

Norges Bank valgte i dag nok en gang å senke styringsrenten, denne gangen med 0,25 prosent til 1,25 prosent. Vi setter igjen rekord i lave styringsrenter, den laveste styringsrenten vi hadde på 1900-tallet var 2,5 prosent. Hovedbegrunnelsen til Norges bank ligger, slik som den skal i følge forskriften, i at de forventer at inflasjonen er på vei under målet. Likevel er de vanskelig og ikke høre hva de sier om kronekursen og hensynet til konkurranseutsatt industri.

Fortsett å lese ‘Rentemøte 17. juli’