Oekonomi.no er et ikke-kommersielt, ikke-politisk nettsted for kommentarer og debatt om økonomi.
Historie om hva som skjedde i Andeby da pengebingen til Skrue ble tatt av en tornado og alle fikk store mengder med penger mellom hendene.
Historien ble for første gang utgitt på norsk i Donald Duck & Co. nr2 1952. Utgitt av Egmont Serieforlaget AS © Disney
Finn den her: (dette er altså en lenke)
Eller på Finansdepartenentes sider:
http://kontor.ungokonomi.no ved å gå i bokhylla til venstre. Det kommer opp en sirkel som det står Donald i.
I dag valgte hovedstyret i Norges Bank å senke styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,5%. Vi har nå den laveste styringsrenten i Norge noen sinne. Hovedbegrunnelsen for dette er selvfølgelig den svake utviklingen i verdensøkonomien. Eller ved å bruke sentralbankens egne ord: «Verdensøkonomien er inne i den dypeste lavkonjunkturen i etterkrigstiden».
Hva hindrer Gjedrem i å lage 1000 milliarder og kjøpe aksjer for dem?
I økonomiske termer er det å senke renten og det å trykke penger nære substitutter. At Sentralbanken bruker renten til å lage penger, betyr ikke at Sentralbanken ikke i tillegg kan trykke penger. Når Norges bank likevel ikke velger å gjøre dette er det fordi det er knyttet kostnader til det å sprøyte penger inn i økonomien.
“Inflation is the one form of taxation that can be imposed without legislation.»
Milton Friedman (1912-2006), Nobelprisvinner i økonomi 1976
La oss si at Statens pensjonsfond – Utland, direkte og indirekte, har tapt 1000 milliarder norske kroner på finanskrisen.
Hva hindrer Gjedrem i å lage 1000 nye milliarder og kjøpe aksjer for dem?
Sim sala bim, og Oljefondet er igjen like stort som det burde være.
Vi befinner oss på sydhavsøya til Robinson, Fredag og øybanksjef Svein. Robinson og Fredag lever av å sanke nøtter, og skal velge om de skal leie eller eie hytta som de skal bo i. Alle hyttene er av samme kvalitet og når ei hytte kjøpes så finansieres det 100% med et lån hos øybanksjef Svein. På øya er det ikke skatt.
Øybanksjef Svein bruker en regel hvor han senker renten når det blir vanskelig å finne nøtter, da settes renten til 2%. Når nøttehøsten er god velger han å øke renten til 10%. Det er like stor sannsynlighet for at vi skal ha gode og dårlige år. I normalår settes renten til 6%, noe også Svein har sagt at renten skal være i gjennomsnitt.
I sin årstale påpekte sentralbanksjef Svein Gjedrem at renten er et røft virkemiddel som ikke må overlesses med oppgaver. Dette kommer inn i en debatt som vil gå over de neste årene om hvor mange oppgaver som kan tillegges pengepolitikken og hvilke oppgaver som bør prioriteres.
Fra sentralbankens årstale kan en tolke det dithen at Norges Bank i tillegg til å styre etter inflasjonsmålet også prøver å avdempe konjunkturene, samt at en prøver å hjelpe konkurranseutsatt sektor ved å holde kronen svak. Gjedrem sitt utsagn om at en ikke må ha for mange arbeidsoppgaver kom som en del av et forsvar mot de som har argumentert med at Norges Bank burde ha grepet inn mot kredittveksten. Her vil jeg bruke Gjedrems utsagn mot Norges Bank og hevde at de allerede per i dag gaper for høyt i forhold til hva de prøver å oppnå gjennom rentesettingen og at de gjennom dette skader de langsiktige renteforventningene i samfunnet.
Kilde: Norges Bank
Fortsett å lese ‘Renten må ikke overlesses med arbeidsoppgaver’
Sentralbanksjefen brukte som vanlig årstalen sin til å trekke noen lange linjer, se på det store bildet, samt å rette noen advarende pekefingre. Svein Gjedrem forsvarte også rentesettingen til Norges Bank i perioden 2003-2007, og ga noen hint i forhold til hva som vil være viktig for rentesettingen fremover.
“Og depresjonens årsak?
et ennå ikke oppdaget virus.
Kom det av aksjehandelens altfor frie liv?
Eller oppsto det fordi statens hånd
i et sett forstyrret med sin unaturlige smitte?
Eller buktet viruset seg inne i selve regnemaskinen? ”
Øyvind Rimbereid i diktsamlingen Herbarium fra 2008, brukt av Svein Gjedrem i sentralbanksjefens årstale 2009
“Året 1635
og på pollengult papir
flagrer tulipanløker de fleste knapt
vet hvor gror.
Eller de gror kun i vekselsignaturen
til en selger som selv har kjøpt
en signatur av en selger
med penger som selv finnes
kun som signatur.”
Øyvind Rimbereid i diktsamlingen Herbarium fra 2008, brukt av Svein Gjedrem i sentralbanksjefens årstale 2009
“Den norske kronen er en skjør plante.»
Svein Gjedrem, i sentralbanksjefens årstale 12 februar 2009
Mandag kom NEF og EFF med nye boligpristall som overrasket mange, også undertegnede. Tallene Garanti eiendomsmegling presenterte sist fredag var i tråd med forventningene, en oppgang fra desember, men en sesongjustert nedgang. Tallene for boliger annonsert på Finn viste derimot en sesongjustert oppgang på 0,8%. I tillegg korrigerte man desembertallene fra en sesongjustert nedgang på 0,1% til en oppgang på 0,3%. Etter to meget svake måneder i oktober og november fikk vi to måneder med sterk boligprisutvikling i desember og januar.
Finanskrisen er navnet vi har gitt dyret. Det er mye mer enn en finansiell krise, det er et realøkonomisk tilbakeslag. Verden har akkurat oppdaget at den har brukt ressurser feil over lengre tid. Når de forskjellige individene oppdager at de har plassert sine ressurser feil, så ønsker de å gjøre om på dette. I utgangspunktet er dette meget positivt da det betyr at ressursene fremover kommer til å bli benyttet bedre, noe som betyr mer økonomisk vekst og fremtidig velferd for alle. Problemet er bare at når alle ønsker å endre sin ressursbruk samtidig, risikerer vi at noen ressurser går tapt. I tillegg kan vi få større prissvingninger enn hva som strengt tatt er nødvendig. Fortsett å lese ‘Finanskrisen’
Nå når renten er oppe på et normalt nivå (som likevel oppfattes som høyt) er en del begynt å murre om at det er blitt dyrt. I det siste har bankene økt boliglånsrentene mer enn Norges Bank har økt styringsrenten, med begrunnelsen at finansieringen deres er blitt dyrere.
Resultatet lar ikke vente på seg, bankene får kritikk for å sko seg på kundene sine. Tore Lindholt (tidligere leder av Folketrygdfondet), (Dagsavisen 29/9) og leder i finanskomiteen Reidar Sandal (AP), (Dagbladet 30/9) er tidlig på banen – begge foreslår reguleringer på hvilke renter bankene kan ta. Gjedrem sier nei (Aftenposten 30/9) og har helt rett. Fortsett å lese ‘Rentesetting i bankene’
Onsdag satte Norges Bank opp styringsrenten til 5,75%. Dette burde ikke overraske noen. Selv om pengemarkedsrenten ligger høyt i forhold til styringsrenten, så er renten lav i forhold til hva den ville ha vært med en styringsrente som vi hadde høsten 2002. Da lå styringsrenten på 7,00%.
“Det er viktigere å hindre bobler ved å holde renten stabil, enn å treffe på inflasjonsmålet til enhver tid.”
Kai Leitemo professor ved Handelsøyskolen BI, sitatet er hentet fra hans gjestekommentar i Finansavisen 21.juni 2008
Nye tall fra SSB tyder på at veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta. I følge SSB sine tall for første kvartal så steg BNP i fastlands Norge med 0,2 prosent. Dette er langt svakere enn mange hadde ventet. Det er mulig at vi her har enkelte måleproblemer ettersom økningen i sysselsetting fortsatt er sterk, antall utførte timeverk steg med 1 prosent. Dette gjør nok at den virkelige produktivitetsveksten var noe høyere enn det tallene viser. Likevel kan lavere eksport og fall i investeringene være tegn på at konjunkturtoppen nærmer seg for denne gang, selv om oljeprisene fortsatt er høye.
Fra 2004 til 2007 så økte sysselsettingen i Norge med 200.000 personer. Dette er 9% økning fra 2004, en fantastisk utvikling ettersom 2004 ikke var et spesielt bunnår. Også til nå i 2008 har sysselsettingen fortsatt å stige, med en hovedvekt på skjermet sektor generelt og offentlig sektor spesielt.
Forbundet Norsk Industri ønsker seg null i sentrale tillegg i Norge, i følge en artikkel på E24.no. Selvfølgelig gjør de det. De representerer arbeidsgiverne og ønsker ikke for dyre lønnsoppgjør. En kan likevel skjønne dem. Det er ikke sikkert at vi får 2002 en gang til men det er ikke sikkert at vi er så langt unna heller.
Lavere rente er som å gi forbrukeren mer tau som han kan henge seg i.
Harald Magnus Andreassen i kronikk i Finansavisen 9. februar 2008.
Kommentar til Fed’s rentesetting og en fri oversettelse av det opprinnelige sitatet som sto i Financial Times.
Siden 2006 så har Norges Bank satt opp renten sin gjentatte ganger fra og med andre halvår 2005, så har renten i Norge kommet opp fra 1,75% til dagens styringsrente på 5,25%. En styringsrente på 1,75% er helt klart en veldig lav rente, mens 5,25% er en relativt normal rente gitt en inflasjon på rundt 2,5%. Problemet oppstår om vi nå ønsker å sette ned renten på grunn av hva vi ser ute og at vi er redd for at konjunkturene kommer til bli dårligere her hjemme også.
Norges Banks styringsrente er i dag på 5,25%. Veksten og sysselsettingen i Norge er nesten merkverdig god, mens vi ser tendenser til en resesjon hos enkelte av våre handelspartnere. Dette gjør rentesettingen vanskelig fremover.
Boligmarkedet i Norge ligner hyttemarkedet på sydhavsøya når Robinson og Fredag går bananas på billig kokos.
År 0: Robinson og Fredag bygger seg hytter og ettersom de fortsatt må spise, så låner de nøtter av Svein. Renten på dette tidspunktet er høy. (La oss for enkelhets skyld si at den er på 100 nøtter for Fredag og 200 for Robinson) Grunnen til at Robinson må betale mer i rente en Fredag er at han bygger en større og finere hytte, som det tar lengre tid å bygge. Fortsett å lese ‘Robinson, Fredag, Svein, kokosnøtter og hytteformue’
Siste kommentarer