Oekonomi.no er et ikke-kommersielt, ikke-politisk nettsted for kommentarer og debatt om økonomi.
«Bevepnet med det de omtaler som sin «keynesianske barnelærdom» har gamle økonomer gitt regjeringen ammunisjon til å hevde at det viktigste i en nedgangskonjunktur er den overordnede ressursbruken og hvilken «multiplikator» utgiftene har……, mens nytten og avkastningen av hvert enkelt offentlige prosjekt har vært av underordnet betydning.»
Espen Henriksen, Dagens Næringsliv 20. november, gjesteprofessor ved Universiy of California, Santa Barbara
Lenke til kommentaren.
På pressekonferansen i forbindelse med rentemøtet sist onsdag kom Gjedrem med en advarsel om at Norge kunne oppleve tilstander som minner om hollandsk syke hvis ikke staten bremser bruken av oljekroner. I etterkant har fenomenet blitt heftig debattert, og her kommer også vårt bidrag.
Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et land får en pengegave i en kortere tidsperiode, gjerne i form av ekstraordinære inntekter fra en naturressurs, og hvor bruken av disse ekstrapengene medfører at en får en næringsstruktur som ikke er gir den beste velferdsutviklingen på lang sikt. Dette kan skje ved at en bygger opp en for stor skjermet sektor eller at en beskytter konkurranseutsatt sektor slik at næringsstrukturen her tilpasser seg på en måte som gjør at denne konkurranseutsatte sektor i fremtiden ikke kan klare å betale for ønsket import.
At det offentlige har tilgang på mye penger kan føre til manglende prioriteringer, det kan være at en bruker penger på offentlige tjenester en egentlig ikke trenger, subsidierer næringer en ikke trenger eller setter skattene for lave. Spørsmålet blir todelt: Hvor mye oljepenger kan vi bruke? Fører vi en politikk som sikrer oss riktig næringsstruktur?
En rekke kommentatorer har den siste tiden vært ute og trukket frem en rekke kortsiktige makroøkonomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for økonomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. Når rentene nå igjen kommer til å begynne å stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.
Leting etter årsaker og syndebukker er en populær aktivitet rett etter kriser som finanskrisen. En ønsker seg enkle forklaringer og syndebukker utenfor seg selv. I løpet av de siste par månedene har jeg vært deltaker i diskusjoner om for høye boligpriser, overforbruk av verdens ressurser, problemer med pengepolitikken, fattigdom i Norge og i verden og selvfølgelig finanskrisen. Det som har gått igjen i mange av disse diskusjonene er at menn i mørke dresser igjen og igjen blir dratt frem som syndebukker.
Dette er kanskje ikke overraskende, men det er til hinder for å komme frem til løsninger og endringer som enten bedrer situasjonen eller gjør oss mindre utsatt for kriser i fremtiden. Heller enn å peke på grådigheten til et fåtall finansfolk og ledere i store bedrifter, må vi se på oss selv og politikken til de politikerne vi har valgt oss. Vi må ikke være redd for å lete i oss selv for å finne årsaker til problemene våre og hva som må gjøres for å løse disse.
Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi.
La oss se bort i fra de som kommer med den krasseste kritikken og mener løsningen er at vi slutter å tro på komparative fortrinn, gir opp det meste av handel mellom land og i det hele tatt går tilbake til det fantastiske lykkelandet menneskeheten levde i før vi begynte med slikt. The Economist deler som sagt temaet opp i makro/finans og dette har mye for seg. Fortsett å lese ‘Samfunnsøkonomiens tilstand’
Den norske økonomien Leif Johansen utformet i 1965 8 sentrale målsetttinger for et land:
1. Høyt løpende privat forbruk
2. Tilfredsstille fellesbehov
3. Sikring av økonomisk vekst
4. Påvirkning av inntektsfordelingen
5. Høy sysselsetting
6. Balanse i utenriksøkonomien
7. Stabilt prisnivå
8. Effektiv ressursutnyttelse
Leif Johansen var en del av det sterke miljøet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og levde fra 1930 til 1982. Politisk holdt han til langt ute på venstresiden i norsk økonomi, og satt i flere år i NKP sitt sentralstyre. Ved hans død mistet Norge en av sine aller beste økonomer, han ble regnet som Ragnar Frisch sin arvtaker og av noen som en mulig fremtidig kandidat til å få Nobelprisen i økonomi. Flere av hans viktigste verker ble publisert etter hans død.
De frivillige organisasjonene i Norge har lenge ønsket å få igjen mva delen av kostnadene sine. I det siste har også flere politikere deriblant både KrFs nestleder Dagrun Eriksen og Høyres nestleder Jan Tore Sanner, og nå sist e24 kommentator Elin Ørjaseter. Dette i forbindelse med at Stortinget ved hjelp av stemmene til AP, SV og SP stemte for en opprettholdelse av dagens ordning, torsdag før påske. Fortsett å lese ‘Skatt på dugnad?’
I statsbudsjettet har regjeringen foreslått å endre en rekke forhold i formues- og arvebeskatningen. I hovedtrekk går endringene ut på at personer med lave formuer og lave arvebeløp får skatteletter, mens personer med store formuer i andre formuesobjekter enn rene penger vil merke økninger i skattene.
«Politicians are the same all over. They promise to build a bridge even where there is no river.»
Nikita Khrushchev (1894 – 1971)
Statens Pensjonsfond –Utland har utelukket 25 selskaper fordi disse ifølge rapporter bryter menneskerettighetene, står ansvarlig for miljøskader eller lager våpentyper Norge ikke ønsker å støtte. Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet sier til Finansavisen 18.01 at regjeringen praktiserer reglene for fondet for strengt og kaller det for tukling med markedsmekanismene og etikkimperialisme.
Det blir nå debattert om såkalte snille gaver, her i forbindelse med flere bedrifter har begynt å donere til veldedige organisasjoner i stedet for å gi tradisjonelle julegaver, skal få skattefradrag.
Siste kommentarer