Arkiv for kategorien "Skatt og avgifter"

Ullsokkmoms

Bedre kan det vel nesten ikke sies. Oekonomi.no støtter denne lederen 100 %.

http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2053790.ece

Selskapsskatten

Under et BI-seminar om Statsbudsjettet i 7. oktober uttalte skatterettsprofessor Ole Gjems-Onstad at han frykter at flere norske selskaper flytter utenlands hvis myndighetene ikke gjør noe med skattenivået.

Gjems-Onstad mener at bedrifts- og kapitalbeskatningen er noe av det viktigste for økonomisk vekst i land, og at selskapsbeskatningen er en skadelig skatt. Skatterettsprofessoren klagde også på at det er få talsmenn fra næringslivet i dette spørsmålet. Kanskje bedriftslederne har forstått mer økonomi enn juristen?

Fortsett å lese ‘Selskapsskatten’

Skatt

Fem viktige benevnelser når det kommer til skatt:

Fortsett å lese ‘Skatt’

Ingen endring i formuesbeskatningen

På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget.

Dette ville være et smart politisk grep. Slike endringene ville ha gjort skattesystemet mer rettferdig for de som har forholdsvis små formuer plassert i bank eller andre eiendeler hvor formuesverdien regnes 100%.

Fortsett å lese ‘Ingen endring i formuesbeskatningen’

Statens pensjonsfond utland

I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra fondet i årene fremover. En ting er i alle fall sikkert, oljefondet er så stort at det er god grunn til å diskutere bruken og forvaltningen av fondet.

"Handlingsregelens bidrag til norsk økonomi som andel av BNP"

Fortsett å lese ‘Statens pensjonsfond utland’

Så enkelt burde miljøvern være

Ser vi bort fra alle eksternaliteter så hadde miljøvern vært kjempeenkelt. Regelen ville da ha vært: Tjen mest mulig penger, kjøp de varene som er billigst. Dette er kanskje det viktigste argumentet for miljøsavgifter. Innfører vi miljøavgifter slik at vi får kompensert for eksternalitetene, ville vi kunne følge den samme regelen. Og de billigste varene ville alltid vært de mest miljøvennlige. Billigst her er selvfølgelig ikke i absolutt forstand, men justert for kvalitet. Om du kommer til å bruke en genser i tre år istedenfor ett år så er den genseren du kommer til å bruke i tre år billigst selv om den absolutte prisen er dobbelt så høy. Da hadde miljøvern vært enkelt.  For miljøvern bør være enkelt, da slipper vi at folk velger feil eller at det offentlige setter i gang feil tiltak.

Fortsett å lese ‘Så enkelt burde miljøvern være’

Det gode skattesystem

Vi kom tilfeldigvis over et tilsvar til vårt innlegg Boligsparing for ungdom virker ikke av Stig Flesland, redaktør av Skattebetaleren.

Innlegget er et godt eksempel på hva som er feil med skattedebatten i Norge.

En er ikke interessert i et godt og rettferdig skattesystem som gir insentiver som gir økonomisk vekst eller som støtter opp om gode samfunnsformål. En er interessert i skattemessige smutthull som sikrer sine støttegrupper lavest mulig skatt.

Fortsett å lese ‘Det gode skattesystem’

Den norske boligdrømmen

Under George W. Bush sin presidentperiode trakk vi nordmenn på smilebåndene over at amerikanerne kunne støtte opp om presidentens økonomiske politikk og skatteletter.

Vi kommenterte at amerikanerne var så oppsatt på den amerikanske drømmen at alle trodde at de kom til å komme blant de 1% rikeste og dermed dra nytte av Bush sin politikk.

I Norge er drømmen en stor, fin og dyr bolig. Alle tror at vi kommer til å oppnå denne drømmen og støtter et system hvor de største og fineste boligene får store skattesubsidier, mens det kun er et fåtall av oss som faktisk blir så rike at vi virkelig drar nytte av politikken.

BSU bør avvikles!

Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU

Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere må følges opp av en utvidelse av BSU-ordningen. Vi vil gjerne tilbakevise Gundersens påstand om at BSU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel. I stedet finner vi at ordningen bidrar til å øke de sosiale forskjellene blant unge.

Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gir ungdom under 34 år skattefradrag for sparing til bolig. I dag gis det 20% skattefradrag for årlige beløp inntil kr 20 000, mot at midlene en gang i fremtiden benyttes  til finansiering  av første bolig. Inntil dette er pengene låst på konto hos banken til en relativt hyggelig rente. Ordningen bejubles av såvel banker som myndigheter, og har ikke uventet oppnådd stor popularitet.

Fortsett å lese ‘BSU bør avvikles!’

Kommunal eiendomsskatt

Lars Ivar Nysterud har gjennom sin masteravhandling tatt for seg spørsmålet om kommunal eiendomsskatt og taksering. Lars Ivar fant at i Kragerø har fritidsboliger blitt taksert til en lavere verdi i forhold til markedsverdi enn hva normale boliger har blitt. Denne tendensen skyldes nok at fritidsboligene som har blitt omsatt i perioden generelt har vært dyrere enn normale boliger. Både for heltidsboliger og fritidsboliger fant han en klar tendens til en degressiv taksering, og skattegrunnlag, i forhold til virkelig verdi. Jo dyrere eiendom en har, jo bedre har en kommet ut i forhold til hvor mye eiendomsskatt en har måttet betale i forhold til verdien på boligen.

Lars Ivar påpeker i sin oppgave at dette kan svekke legitimiteten til den kommunale eiendomsskatten, da det bryter med en rettferdighetstankegang. Han uttrykker videre et ønske om å få på plass et bedre nasjonalt takseringssystem for eiendom, og påpeker at vårt naboland Sverige har et langt bedre system.

Mens en i Sverige har klart å ha et sterkt faglig innslag som har sikret stor grad av rettferdighet i skattesystemet, har dette i Norge druknet i en konflikt om skattenivå. Dermed har vi fått et langt mindre rettferdig system for eiendomsskatt enn det vi kunne hatt.

Her kan dere finne Lars Ivar Nysteruds egen kronikk.

Løsningen på miljøproblemet

Kutt subsidiene til grønn energi, og la heller strømprisen svi dyrere på lommeboken, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til VG.

“Den spesielle karakter ved problemet med en rasjonell økonomisk orden er gitt nettopp ved det faktum at kunnskapen om de forhold som vi må gjøre bruk av, aldri eksisterer i konsentrert eller integrert form, men bare som spredte biter av ufullstendig og ofte selvmotsigende kunnskap som alle de enkelte individer besitter.”

“Samfunnets økonomiske problem er derfor ikke bare et spørsmål om hvordan man skal allokere gitte ressurser – hvis gitte betyr gitt for en enkelt intelligens som løser det problemet som er definert ved disse data. Snarere er problemet å sikre den beste bruk av ressursene som er kjent for de enkelte medlemmer av samfunnet, for mål hvis relative betydning bare disse individene kjenner. Eller, for å si det kort, det er et problem med å utnytte kunnskap som totalt sett ikke er kjent for noen.”

Friedrich A. Hayek, 1945, s520, The use of knowledge in Society, American Economic Review, vol 35 s 519-530

Fortsett å lese ‘Løsningen på miljøproblemet’

Endret boligbeskatning

Denne morgenen kom det ut lekkasjer om at formuesbeskatningen av bolig ville endres. Partiene på høyresiden av norsk politikk fyrte seg opp, lengst gikk kanskje Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, som fikk seg til å si at unge i etableringsfasen ville bli de store taperne med den nye boligskatten.

Det var vel få som trodde han på det, og han trodde det neppe selv heller. Når vi nå ser det endelige resultatet ser vi at han tok voldsomt feil.

Fortsett å lese ‘Endret boligbeskatning’

Boligskatt og finanskrisen

Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.

Fortsett å lese ‘Boligskatt og finanskrisen’

Formue og stipend

Av og til kommer en over eksempler på økonomisk politikk som i beste fall er dårlig gjennomtenkt. Jeg ble bedt om å sjekke hvor mye formue en måtte ha før en som student fikk reduksjon i stipendandelen. Det jeg fant var at stipendet ble redusert fra og med en formue på 253.932 kroner. Jeg er jo blant dem som har en del tall som svever rundt i hodet, blant tallene som er der oppe er innslagspunktet for formueskatten. For 2009 skal en betale 0,4% i formueskatt for formue som overstiger 470.000 kroner.

Fortsett å lese ‘Formue og stipend’

Veiprising

Temaet veiprising kommer i blant opp i samfunnsdebatten, men oftest på en polarisert og lite konstruktiv måte. I de fleste tilfeller er problemet manglende forståelse av negative eksternaliteter, man ser bare at prisen for den enkelte øker, ikke at den blir riktig. Politikere av alle farger og valører er nok den fremste eksponenten for et slikt syn, se for eksempel «Blankt nei til køpris».

 bilkø

Fortsett å lese ‘Veiprising’

Saving Capitalism from the Capitalists

Saving Capitalism from the Capitalists: Unleashing the Power of Financial Markets to Create Wealth and Spread Opportunity er det fulle navnet på boka til Raghuram Rajan som postdoktor Espen Henriksen bruker som utgangspunkt når han snakker med E24 om Stein Erik Hagen og formuesskatten. Jeg klarte ikke å holde meg unna Erlend.

Som investor er jeg kun interessert i etter-skatt-betraktninger. Samfunnet på sin side er kun interessert i før skatt betraktninger. Det kapitalistiske system baserer seg på at markedet skal allokere kapitalen dit hvor den kaster mest av seg og dermed gir høyest økonomisk vekst. For at markedet skal klare denne oppgaven må det være likhet mellom før og etter skatt-betraktningene. Innenfor et system hvor staten trenger inntekter for å produsere offentlige goder kan formueskatten være med på å hjelpe oss på vei for å oppnå dette.

mcj043489100001.png

Fortsett å lese ‘Saving Capitalism from the Capitalists’

Skamløs urettferdighet!

Fordelingsutvalget er i ferd med å komme med sin NOU, hvor de har blitt bedt om å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Et av forslagene deres er økt boligbeskatning, men da mest som et inndekningsforslag for andre gode tiltak.

Det kommer stadig opp forslag om endringer i boligbeskatningen, som for eksempel i Skaugeutvalget sitt forslag til skatteendringer i forbindelse med ny skattereform, 2004-2006. Alle gode økonomer er enig om det er fornuftig med mer beskatning av bolig, da det er samfunnsøkonomisk gunstig.

Fortsett å lese ‘Skamløs urettferdighet!’

Skatt på dugnad?

De frivillige organisasjonene i Norge har lenge ønsket å få igjen mva delen av kostnadene sine. I det siste har også flere politikere deriblant både KrFs nestleder Dagrun Eriksen og Høyres nestleder Jan Tore Sanner, og nå sist e24 kommentator Elin Ørjaseter. Dette i forbindelse med at Stortinget ved hjelp av stemmene til AP, SV og SP stemte for en opprettholdelse av dagens ordning, torsdag før påske. Fortsett å lese ‘Skatt på dugnad?’

Smarte skatteendringer

I statsbudsjettet har regjeringen foreslått å endre en rekke forhold i formues- og arvebeskatningen. I hovedtrekk går endringene ut på at personer med lave formuer og lave arvebeløp får skatteletter, mens personer med store formuer i andre formuesobjekter enn rene penger vil merke økninger i skattene.

Fortsett å lese ‘Smarte skatteendringer’

Dynamisk skattepolitikk og økonomisk vekst

Nå og da kommer det opp en diskusjon om skattene bør senkes, i et forsøk på å drive en dynamisk skattepolitikk. Ideen bak en dynamisk skattepolitikk er at en skal kunne senke skattene, men likevel få høyere skatteinntekter gjennom økt økonomisk aktivitet.

Det spesielle i Norges situasjon er at myndighetene ikke mangler penger. Skatteinngangen i seg selv blir dermed mindre viktig. Det viktige er at landets innbyggere, i en generasjonstankegang, skal få høyest mulig nytte. For å oppnå høy nytte for landets innbyggere over tid er det viktig med høy økonomisk vekst; dette er dermed målet med skattepolitikken.

skatt.png

Fortsett å lese ‘Dynamisk skattepolitikk og økonomisk vekst’

AFP: Hvem tar regningen?

LO, NHO og regjeringen inngikk i lønnsforhandlingen et forlik om AFP. Som Jens Stoltenberg sa det så betyr det at de 60 prosentene som er omfattet av AFP ordningen får en pengesekk på omtrent 600.000 når de fyller 62. I tillegg ble de enige om en overgangsordning som kompenserer for levealderjusteringen for personer som er født i 1962 eller tidligere. Til sammen så er det antatt at disse ordningene over de neste årene vil koste rundt 100 milliarder kroner.

vekt.JPG

Fortsett å lese ‘AFP: Hvem tar regningen?’

Tax free

For de av oss som ikke liker ubegrunnede vridninger i økonomien er det et par områder som virkelig blinker som fyrtårn. Subsidiert kraft for kraftkrevende industri og landbruksstøtte for å produsere tomater i Norge er noe jeg helt klart kunne klare meg uten. En annen vridning som de fleste av oss benytter så snart vi får sjansen er ‘tax free’, best kjent som «kvoten». Fortsett å lese ‘Tax free’

5000 i skattelette?

Skatte- og avgiftspolitiske talsmann i Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, er ute i Dagens Næringsliv og foreslår «5000 kroner i skattelette til hver arbeidstager».

At inndekningen på statsbudsjettet fullstendig mangler for så være. At han har misforstått hva som kan være prisdrivende likeså. Steinar Juel er ute i samme avis og beskriver hvordan skattepakker på 70-tallet ikke klarte å hindre høye lønnstillegg, jeg går ut i fra det var fordi lønnsmottakere ikke akkurat regner en implisitt avtale om lavere skatt for økt lønn som «juridisk bindende». Til og med at et opprinnelig liberalt parti har lyst å føre motkonjunktur-politikk i skattepolitikken skal jeg la være å bry meg med. Det jeg virkelig henger meg opp i med forslaget Fortsett å lese ‘5000 i skattelette?’

Avsporing av Norman

Etter å ha satt i gang en verdifull skatte-/effektiviseringsdebatt, så er Victor Norman i ferd med å spore av i et intervju med DN 15.01 . Dette gjør han ved å fremme et forslag om en full omlegging av skattesystemet. Med dette forslaget så får han hele diskusjonen som har vært til nå til å fremstå som en teoretisk skrivebordsdiskusjon og gjør situasjonen vanskelig for dem som vil komme med konkrete forslag.

nhh.jpg

Fortsett å lese ‘Avsporing av Norman’

Skattedebatt

Vi har fått en meget velkommen debatt om skatter og effektivisering i Norge. Flere av Norges dyktigste professorer har kastet seg inn i debatten med gode innspill. Også Hegnar prøver å være med på debatten. Han vil at en skal si hvilke skatter en ønsker å øke, men der har han misforstått, det viktige er å si hvilket effektivitetstiltak vi kan gjennomføre isteden.

Fortsett å lese ‘Skattedebatt’

«Snille gaver»

Det blir nå debattert om såkalte snille gaver, her i forbindelse med flere bedrifter har begynt å donere til veldedige organisasjoner i stedet for å gi tradisjonelle julegaver, skal få skattefradrag.

www2.jpg

Fortsett å lese ‘«Snille gaver»’

”Den siste sovjetstat”

I Norge har vi formueskatt, mens en for eksempel i Sverige har valgt å avskaffe denne. På grunn av dette valgte Olav Thon å kalle Norge for ”den siste sovjetstat” i et innlegg i Dagens Næringsliv den 5. januar. Det som karakteriserte sovjetstatene, foruten at de var diktaturer, var at de ikke lot markedene styre allokeringen av ressurser slik at en oppnådde størst mulig grad av samfunnsøkonomisk effektivitet.

lov.jpg

Fortsett å lese ‘”Den siste sovjetstat”’

Hvorfor trenger vi skatt, når staten har mye penger?

Victor D. Norman skrev 8. desember i en kronikk i Dagens næringsliv at vi trenger å øke skattene om vi ønsker et førsteklasses offentlig tjenestetilbud. Hvordan kan dette ha seg når staten vasser i penger og vi allerede i dag betaler store deler inntekten vår i skatt?

www3.jpg

Fortsett å lese ‘Hvorfor trenger vi skatt, når staten har mye penger?’

«Vil ha skattefri hjelp i huset»

Aftenposten har i dag artikkelen «Vil ha skattefri hjelp i huset»

Her står det at Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ønsker skattelette for hjemmebaserte tjenester. Saken er gammel, i en tidligere artikkel skriver samme avis at man må tjene rundt 1,2 millioner i året før det lønner seg med vaskehjelp. (Vet ikke om tallene stemmer, men det er i alle fall et høyt beløp). Fortsett å lese ‘«Vil ha skattefri hjelp i huset»’

Inntektene fra Pigou-skatter

Skal inntektene fra Pigou-skatter (jf. «Noen innledende ord om skatt«) brukes på å finansiere det de skattlegger? I utgangspunktet – Nei.

Jeg så en ganske massiv kritikk fra stort sett alle hold på TV i går om at miljøavgiftene som samles inn burde brukes på miljøtiltak, men dette er rett og slett ikke sant. Fortsett å lese ‘Inntektene fra Pigou-skatter’