«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.
Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011
Ingen liker å vise at de mangler kunnskap. Ei heller journalister. Oljefondet ser ut til å ha valgt å ligge lavt i terrenget etter Forvaltningshonorarskandalen, i den forvisning at de snart kunne rapportere om ”gode” tall. I tillegg har de solgt inn en historie om et eiendomskjøp. Selv om det kom flere kritiske spørsmål på pressekonferansen, så har mediene i etterkant blitt dominert av hvor mye vi har tjent og hvor rike vi er. Journalistene valgte å ta agnet, slik at de kunne skrive om store fine tall istedenfor å være bokseringen i en meget viktig, men teknisk vanskelig, diskusjon for Norge.
sa Oljefondets øverste sjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv lørdag. Her i følge Elin Ørjassæter i E24
sier kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Øystein Sjølie igjen til E24
Men de sier ikke hvorfor eller hva.
Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.
FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.
Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.
31. mai i år presenterte DN en beregning, gjort av Gunnar J. Torgersen i Holberg-Fondene. Den viste at økningen i oljeprisene som vi har opplevd gjennom de siste fire årene, har medført at bruttoverdien av den norske olje og gassen har økt fra 2,5 millioner til 7,5 millioner per nordmann. Det er snakk om ufattelig mange penger. Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser så store beløp bør ha for den økonomiske politikken i Norge.
