«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.
Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011
Ingen liker å vise at de mangler kunnskap. Ei heller journalister. Oljefondet ser ut til å ha valgt å ligge lavt i terrenget etter Forvaltningshonorarskandalen, i den forvisning at de snart kunne rapportere om ”gode” tall. I tillegg har de solgt inn en historie om et eiendomskjøp. Selv om det kom flere kritiske spørsmål på pressekonferansen, så har mediene i etterkant blitt dominert av hvor mye vi har tjent og hvor rike vi er. Journalistene valgte å ta agnet, slik at de kunne skrive om store fine tall istedenfor å være bokseringen i en meget viktig, men teknisk vanskelig, diskusjon for Norge.
sa Oljefondets øverste sjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv lørdag. Her i følge Elin Ørjassæter i E24
sier kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Øystein Sjølie igjen til E24
Men de sier ikke hvorfor eller hva.
Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.
FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.
Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.
Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp til en høyere oljepengebruk.
Det strukturelle oljekorrigert underskudd i budsjettet er på 128,1 milliarder, dette er 7,4 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Et oljekorrigert underskudd på 135,0 milliarder kroner, som er 13,5 milliarder kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.
I sin kommentar ”Regel for velstandsvekst”, DN 22.april, skriver Espen Henriksen at det finnes to hovedargumenter for Handlingsregelen:
1. Nivåargumentet
Om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.
2. Vekstargumentet
For aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien, ved at nødvendige reformer og prioriteringer ikke vil bli gjennomført.
Av argumentene for Handlingsregelen er Vekstargumentet klart viktigst, da velferdsbetydningen av lavere økonomisk vekst langt vil overgå betydningen av fremtidig bruk av realavkastingen.
Store tall er ikke alltid like enkele å få fatt på og forstå. En av disse størrelsene som vi omtaler i dagligtalen er oljefondet.
Norges Bank sine balansetall fra mars 2010, viser at fondet har økt til fantatiske 2762,3 milliarder norske kroner.
Ei norsk krone er i følge Norges Bank 0,17 cm tykk. Noe som gjør at det går 588235,294 kronestykker på en kilometer. Om vi legger disse kronestykkene etter hverandre på høykant, så vil vi altså nå 4.695.910 kilometer. Dette er fortsatt en størrelse som det er helt umulig å se for seg, så la oss dele tallet på en ny størrelse.
Jordas omkrets ved ekvator er på 40075 kilometer, kronestykkene våre vil da nå 117,17 ganger rundt jorda.
Lenke for deg som lurer på hvordan en trillion dollar ser ut.
Statsbudsjettet viser et oljekorrigert underskudd på 148,5 milliarder kroner, dette er 44,6 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland (stram tolkning av handlingsregelen). Dette tilsier et svakt ekspansivt budsjett, som åpner for høyere rente.
En så høy innfasing av oljepenger som vi ser nå kan være problematisk, selv om vi opplever en lavkonjunktur. Økt oljepengebruk utover inflasjonskorrigert økning og økning i trygder er problematisk da det krever høy arbeidsmarkedsmobilitet. Dette skaper i første rekke problemer for konkurranseutsatt sektor som allerede vil slite med sterk kronekurs og svake konjunkturer hos våre handelspartnere.
Ei norsk krone er i følge Norges Bank 0,17 cm tykk. Det gjør at det går 588235,294 kronestykker på en kilometer. I følge Gule Sider er det 501,6 kilometer fra Trondheim til Oslo.
I direkte tap tapte Statens pensjonsfond – utland i 2008, 633 milliarder og ytteligere 160 milliarder i 1. kvartal 2009. I tillegg kommer det et tap i 4. kvartal 2007 på ca 50 milliarder, og oppå der igjen kunne vi sikkert lagt alternativavkastning og så videre. La oss greie oss med de første 850 milliardene.
Så da er det bare å sette seg ned og regne: Hvor mange ganger kan en legge kronestykker stående etter hverandre frem og tilbake Trondheim – Oslo før det tilsvarer tapet i Oljefondet har lidd grunnet finanskrisen?
Svar: Litt over 1440 ganger. (1440,39) eller tilsammen 1445000 kilometer.
31. mai i år presenterte DN en beregning, gjort av Gunnar J. Torgersen i Holberg-Fondene. Den viste at økningen i oljeprisene som vi har opplevd gjennom de siste fire årene, har medført at bruttoverdien av den norske olje og gassen har økt fra 2,5 millioner til 7,5 millioner per nordmann. Det er snakk om ufattelig mange penger. Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser så store beløp bør ha for den økonomiske politikken i Norge.
Med jevne mellomrom klarer Finansnæringens Hovedorganisasjon å dra opp spørsmålet om ikke en større del av oljefondets penger skulle forvaltes av norske forvaltere. Sist i Nettavisen og i en kommentar av Agdestein i NA24 i forbindelse med fremleggingen av fondets resultat for 4. kvartal 2007. Målet med dette skal være å bygge opp et norsk finansmiljø i verdensklasse og at en større del av meglerhonoraret skal bli igjen i Norge og dermed gi staten skatteinntekter.
Statens Pensjonsfond –Utland har utelukket 25 selskaper fordi disse ifølge rapporter bryter menneskerettighetene, står ansvarlig for miljøskader eller lager våpentyper Norge ikke ønsker å støtte. Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet sier til Finansavisen 18.01 at regjeringen praktiserer reglene for fondet for strengt og kaller det for tukling med markedsmekanismene og etikkimperialisme.
I Norge så er vi i den heldige situasjonen at vi har tjent store penger på våre olje- og gassreserver. Olje og gass gir større inntekter enn det ressursinnsatsen skulle tilsi. Oljen har en verdi allerede når den ligger nede i bakken, og vi klarer derfor å selge det til en høyere pris enn det koster å pumpe den opp. Dette, sammen med at vi utvinner reservene i et forrykende tempo, medfører at vi ikke bør bruke alle pengene vi har til rådighet med en gang.
