Gjems-Onstad mener at bedrifts- og kapitalbeskatningen er noe av det viktigste for økonomisk vekst i land, og at selskapsbeskatningen er en skadelig skatt. Skatterettsprofessoren klagde også på at det er få talsmenn fra næringslivet i dette spørsmålet. Kanskje bedriftslederne har forstått mer økonomi enn juristen?
Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.
På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget.
Dette ville være et smart politisk grep. Slike endringene ville ha gjort skattesystemet mer rettferdig for de som har forholdsvis små formuer plassert i bank eller andre eiendeler hvor formuesverdien regnes 100%.
Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp til en høyere oljepengebruk.
Det strukturelle oljekorrigert underskudd i budsjettet er på 128,1 milliarder, dette er 7,4 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Et oljekorrigert underskudd på 135,0 milliarder kroner, som er 13,5 milliarder kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.
I Statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å utvide fedrekvota fra dagens 10 uker til 12 uker. Dette gjør de ved å reservere ytteligere ei uke av dagens totale uker til far samt at de utvider den totale permisjonstiden med ei uke.
Dette forslaget er i samsvar med forslaget fra Likelønnsutvalget fra 2008.
Oekonomi.no skrev om forslaget den gangen: Delt fødselspermisjon
Statsbudsjettet viser et oljekorrigert underskudd på 148,5 milliarder kroner, dette er 44,6 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland (stram tolkning av handlingsregelen). Dette tilsier et svakt ekspansivt budsjett, som åpner for høyere rente.
En så høy innfasing av oljepenger som vi ser nå kan være problematisk, selv om vi opplever en lavkonjunktur. Økt oljepengebruk utover inflasjonskorrigert økning og økning i trygder er problematisk da det krever høy arbeidsmarkedsmobilitet. Dette skaper i første rekke problemer for konkurranseutsatt sektor som allerede vil slite med sterk kronekurs og svake konjunkturer hos våre handelspartnere.
Denne morgenen kom det ut lekkasjer om at formuesbeskatningen av bolig ville endres. Partiene på høyresiden av norsk politikk fyrte seg opp, lengst gikk kanskje Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, som fikk seg til å si at unge i etableringsfasen ville bli de store taperne med den nye boligskatten.
Det var vel få som trodde han på det, og han trodde det neppe selv heller. Når vi nå ser det endelige resultatet ser vi at han tok voldsomt feil.
I statsbudsjettet har regjeringen foreslått å endre en rekke forhold i formues- og arvebeskatningen. I hovedtrekk går endringene ut på at personer med lave formuer og lave arvebeløp får skatteletter, mens personer med store formuer i andre formuesobjekter enn rene penger vil merke økninger i skattene.