Inntektene fra Pigou-skatter


Skal inntektene fra Pigou-skatter (jf. «Noen innledende ord om skatt«) brukes på å finansiere det de skattlegger? I utgangspunktet – Nei.

Jeg så en ganske massiv kritikk fra stort sett alle hold på TV i går om at miljøavgiftene som samles inn burde brukes på miljøtiltak, men dette er rett og slett ikke sant. Når man skattlegger bensin med CO2-avgift så er ikke dette for at vi skal gå i null på CO2-utslipp men for at folk skal regne riktig i beslutningene sine om å forurense. Forurensing er i og for seg helt greit så lenge den samlede nytten av aktiviteten er høyere eller lik den samlede kostnaden ved forurensing. Hvis folk fortsatt kjører bil med riktige priser må vi anta at den økte nytten de får forsvarer dette, så kan vi heller diskutere om de som kjører skal kompensere de som ikke kjører. Helt analogt gjelder for rushtidsavgifter og andre Pigou-skatter.

Når det er sagt så er det også slik at vi har miljøtiltak som er underfinansierte i markedet og dermed trenger subsidier – i praksis penger fra staten. Dette kan være forskning på alternative energiformer, energiisolering i bygninger, opplysningsarbeid, kollektivtransport, med mer. Hvorfor sier jeg så at disse ikke skal få penger fra miljøavgifter? Jo, for det er ingen naturlig link mellom disse, blant annet kan størrelsene være helt forskjellige, noe som vil føre til feilallokeringer. Det beste er å skattlegge i forhold til de faktiske samfunnsmessige kostnadene og sette pengene rett inn i statskassen – og samtidig ta penger til fornuftige subsider fra statskassen. Når det er avvik mellom disse to størrelsene øker eller senker det behovet for fiskalskatter.

Kan det så tenkes at det likevel kan være greit å koble avgiftene og subsidiene sammen? Tja, det gir jo en viss form for automatisk utjevning at for eksempel mye forurensing gir mye midler til å redusere forurensing og vice versa. Det er ikke korrekt økonomisk å ha det slik, men i en dynamisk verden med usikkerhet kan det være bedre enn alternativet. En annen sak er at det kan hjelpe på motivasjonen folk har for å betale avgiftene, kanskje spesielt hvis man ikke kjenner sammenhengene. På den annen side kommer det at det kan være vanskelig å regne ut totalen. Veiavgifter er gjerne en blanding av miljøavgift, køavgift, finansiering av veien og tilfeldigheter – hvor mye skal da gå til busser (hjelper mot kø og forurensing), hvor mye til nye veier (hjelper mot kø og er finansiering), hvor mye til admininstrasjon og så videre? Dersom de bare finner den rette prisen så kan de andre beslutningene tas hver for seg på en mindre komplisert måte.

,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *