Det holder nå


I dag valgte hovedstyret i Norges Bank å senke styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,5%. Vi har nå den laveste styringsrenten i Norge noen sinne. Hovedbegrunnelsen for dette er selvfølgelig den svake utviklingen i verdensøkonomien. Eller ved å bruke sentralbankens egne ord: «Verdensøkonomien er inne i den dypeste lavkonjunkturen i etterkrigstiden».

Jeg mener likevel at norsk økonomi gjerne kunne ha klart seg uten denne rentesenkingen, og har egentlig vansker med å se de klare argumentene i sentralbankens begrunnelse.

Norges Banks styringsmål er inflasjonen, men på kort sikt gjør man en avveining mot produksjonen da den har påvirkning på inflasjonen på lang sikt. Alle målene vi har for inflasjonen i Norge viser en høyere vekst i prisene siste år enn det inflasjonsmålet skulle tilsi. I tillegg vet vi at innenlandsk inflasjon er med på å dra opp den samlede inflasjonen og ligger på rundt 3,5 prosent. Kostnadene ved lav inflasjon inntreffer først om veldig lav eller negativ innenlandsk inflasjon vedvarer over tid. Det finnes ikke tegn på at dette vil inntreffe i Norge i overskuelig fremtid og om det kommer så vil det komme utenfra og da er det ingenting vi kan gjøre med det i Norge.

Heller ikke om vi ser på produksjonssiden i økonomien er det tydelig at renten bør senkes. Norges Bank er enige i at utviklingen ute har vært omtrent som ventet og at bunnen i verdensøkonomien synes å være nær. Norges Bank forventer videre at veksten i norsk økonomi skal tilta fra tredje kvartal, og at veksten i norsk økonomi vil tilsvare veksten i kapasiteten i løpet av første halvår 2010. Med andre ord at arbeidsledigheten vil toppe seg innen et års tid. For deretter når veksten i økonomien overstiger veksten i kapasiteten, så vil arbeidsledigheten synke. Ettersom renten virker på økonomien med lang forsinkelse synes det vanskelig å se at denne rentenedsettingen vil gi økonomien betydelig stimulans før økonomien allerede er på vei oppover igjen.

Det kan virke som om Norges Bank ser litt vel mye på hva andre sentralbanker velger å gjøre og at de er for opptatt av rentedifferansene og kronekursen. En må ikke være så redd for å gjenta feilene fra 2002 at man gjør nye feil.

Vi har altså muligheten til å løfte blikket og se på utviklingen fremover. Pengetrykking vil øke inflasjonen, det er bare litt vanskelig å vite nøyaktig hvordan dette skjer og når det kommer. De langsiktige virkningene fra lavrente på veksten på økonomien er negativ og om vi stimulerer økonomien så mye at kapasitetsutnyttingen i Norge er vesentlig høyere enn den vi ser hos våre handelspartnere så vil vi øke vår oljeavhengighet på noe sikt. De positive effektene på økonomien av å senke renten er klart avtakende etter som renten blir lavere, mens kostnadene er økende.


5 kommentarer til “Det holder nå”

  1. Hei.Har noen spf8rsme5l ange5ende din pinnestol-metafor. Tolker jeg deg riitkg, ne5r du antyder at av alle de fire usikre bena, er ve5rt eget det svakeste? Og da mener du med andre ord at feil mann ste5r ved roret pe5 skuta?c5rlig inflasjon i euroomre5det var ved siste me5ling 3%. Den europeiske sentralbanken styrer etter et inflasjonsme5l pe5 2%. Isolert sett tilsvarer dette en rentef8kning. Pe5 samme me5te viser siste me5ling en inflasjon i Norge pe5 noe under 2,5 %. Norges Bank styrer etter et inflasjonsme5l pe5 2,5 %. Isolert sett taler dette for at renta settes ned. Mitt siste spf8rsme5l blir da; hadde sentralbankene ve6rt tjent med e5 IKKE tallfeste et inflasjonsme5l? Trenden de siste e5rene har jo ve6rt en stadig mer fleksibel styring av pengepolitikken..

  2. Hei, Dominik

    Først er det vel greit å skrive at den opprinnelige kommentaren var fra mai 2009, det begynner å bli en god stund siden.

    Videre så har inflasjonen siste år i Norge vært på KPI 2,8 og KPI-JAE 3,1. http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi

    Det er et godt spørsmål om sentralbanken for øyeblikket styrer etter et inflasjonsmål eller om de driver mer tradisjonell motkonjunkturpolitikk. Det er interessant å spørre seg om hvor godt mål inflasjonsmålet er i en liten åpen økonomi som den norske. Inflasjonsmålet funger best etter min mening når det fungerer som et mål på farten/omstillingen i økonomien. Ønomomien trenger noe omstilling og dermed noe inflasjon, men om omstillingen skjer for raskt risikerer en at arbeidsledigheten setter seg fast og at deler av arbeidsstyrken ikke kommer seg tilbake i arbeid. Dermed er det skadelig med for høy inflasjon. Men i Norge hvor så mye av inflasjonen importeres fra utlandet og hvor inflasjonen i så stor grad påvirkes av endringer i valutakursen så kan det klart diskuteres hvor hensiktsmessig målet er.

    Når det er sagt så tror jeg at vi om noen år kommer til å diskutere ikke bare om hvor fleksibel pengepolitikken skal være, men også hvor lurt det i hele tatt er å bedrive ekstrem lav-rente politikk og om det ikke skader veksten på lang sikt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *