![\"\"](\"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-content\/MP9003088791.jpg\" "\\"MP900308879[1]\\"")
<\/a><\/p>\n<\/em><\/strong><\/p>\n Skatteplanlegging<\/em><\/strong><\/p>\n Skatteplanlegging er lovlige handlinger som gir \u00f8konomiske fordeler. Skatteplanlegging inneb\u00e6rer ikke n\u00f8dvendigvis at en skal betale s\u00e5 lave skatter som mulig, m\u00e5let er at n\u00e5verdien av det eierne mottar fra selskapet etter skatt skal v\u00e6re s\u00e5 stor som mulig.<\/p>\n Skatteomg\u00e5elser<\/em><\/strong><\/p>\n Skatteomg\u00e5elser er etisk tvilsomme handlinger som kan bli sosialt ford\u00f8mt, og som kan gi utilsiktede \u00f8konomiske fordeler sett fra lovgiverens side.<\/p>\n Skatteunndragelser<\/em><\/strong><\/p>\n Skatteunndragelser er ulovlige handlinger som er staffbare, og som kan gi urettmessige \u00f8konomiske fordeler.<\/p>\n Horisontal rettferdighet<\/em><\/strong><\/p>\n Skatteytere med like stor inntekt og formue b\u00f8r ha samme skattebyrde, uavhengig av hvordan inntekten og formuen er sammensatt. Av prinsippet f\u00f8lger at like store arbeidsinntekter, kapitalinntekter og virksonmhetsinntekter b\u00f8r beskattes likt. Likeledes at alle formuestyper av samme verdi,\u00a0enten det er bankinnskudd, aksjer eller eiendom og i ytterste konsekvens humankapital, b\u00f8r beskattes likt<\/p>\n Vertikal rettferdighet<\/em><\/strong><\/p>\n Personer med\u00a0h\u00f8y inntekt b\u00f8r betale mer\u00a0i skatt enn personer med lav inntekt.<\/p>\n Dette prinsippet er mer omstridt, og blir gjerne presisert med fire underprinsipper:<\/p>\n Minsteofferprinsippet<\/em>: Skattebyrden b\u00f8r fordeles slik at den totalt sett blir minst mulig. Dersom en antar at grensenytten av inntekt er avtagende, f\u00f8lger det at de med h\u00f8y inntekt b\u00f8r b\u00e6re en relativt st\u00f8rre andel av skattebyrden enn de med lav inntekt.<\/p>\n Nytteprinsippet<\/em>: Skattebyrden b\u00f8r fordeles etter den nytte skatteyterne har av den offentlige virksomheten.<\/p>\n Skatteevneprinsippet<\/em>: Skattebyrden skal fordeles ut fra skattesubjektenes evne til \u00e5 b\u00e6re den. Dette trekker i retning av at nettoinntekt er et bedre skattegrunnlag enn bruttoinntekt.<\/p>\n Fordelingshensyn<\/em>: Skatten b\u00f8r inneb\u00e6re en omfordeling fra dem som har h\u00f8y inntekt og formue til dem som har lav inntekt og formue.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fem viktige benevnelser n\u00e5r det kommer til skatt:<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[57,50,55,54,56],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1221"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1221"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1221\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1305,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1221\/revisions\/1305"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1221"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1221"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1221"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}