Sentralbanksjefen brukte som vanlig \u00e5rstalen sin til \u00e5 trekke noen lange linjer, se p\u00e5 det store bildet, samt \u00e5 rette noen advarende pekefingre. Svein Gjedrem forsvarte ogs\u00e5 rentesettingen til Norges Bank i perioden 2003-2007, og ga noen hint i forhold til hva som vil v\u00e6re viktig for rentesettingen fremover.<\/p>\n
Det synes som om Gjedrem er godt forn\u00f8yd med hvordan rentesettingen har virket de senere \u00e5rene. Det er etablert stabile lave inflasjonsforventninger som vi n\u00e5 kan benytte oss av for \u00e5 f\u00e5 en lav realrente og svakere kronekurs. Lavere realrente vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 stimulere ettersp\u00f8rselen innenlands og svakere kronekurs vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke norske bedrifters konkurransekraft. P\u00e5 denne m\u00e5ten tar bedriftene igjen noe av konkurransekraften som de har tapt de senere \u00e5rene som en f\u00f8lge av dyre l\u00f8nnsoppgj\u00f8r og svakere effektivitetsforbedringer. Gjedrem p\u00e5peker igjen viktigheten av kronekursen og sier at finans- og pengepolitikken har virket etter hensikten.<\/p>\n
Gjedrem m\u00f8ter ogs\u00e5 noe av kritikken fra oss som mente at renten ble satt for lavt og holdt lav for lenge i lavrenteperioden fra 2003 til 2007. Sentralbanksjefen p\u00e5pekte at renten er et r\u00f8ft virkemiddel som ikke m\u00e5 overlesses med oppgaver. Det er vanskelig \u00e5 bruke renten til \u00e5 styre veksten i kreditt og rentesettingen p\u00e5virker bare indirekte prisstigningen i bolig- og eiendomsmarkedet.<\/p>\n
\u201cEn klart strammere rente i vekstperioden fra 2003 ville gitt h\u00f8yere kapitalinngang, klart sterkere krone, mindre industri, enda lavere inflasjon, st\u00f8rre vekst i reall\u00f8nn og flere l\u00e5n til husholdninger og bedrifter i utenlandsk valuta. Veksten i kreditt og boligpriser ville trolig blitt lite p\u00e5virket. Vi ville f\u00e5tt sterkere omslag n\u00e5, i innenlandsk \u00f8konomi, og enda st\u00f8rre svingninger for v\u00e5r skj\u00f8re krone.»<\/em><\/p><\/blockquote>\n
Gjedrem nevnte likevel skattekilen i boligmarkedet og sa at p\u00e5 grunn av denne ville en riktig rente for husholdningene v\u00e6re en for h\u00f8y rente for bedriftene. Han mente likevel at det ikke ville v\u00e6re riktig \u00e5 gj\u00f8re noe med skattesystemet n\u00e5, en burde vente til etter at neste h\u00f8ykonjunktur har startet. Dette kan vel ikke tolkes annerledes enn at han ikke akter \u00e5 g\u00e5 for sterkt inn n\u00e5 selv heller. I tillegg sa Gjedrem at de virkemidler som tjener \u00f8konomien n\u00e5 vil kunne svekke evnen til vekst lengre fram i tid, her med i alle fall en delvis referanse til land som USA, Sveits og Japan som har satt sin rente n\u00e6r null.<\/p>\n
Sentralbanken veier alts\u00e5 som alltid mange elementer i sin rentesetting, det kan likevel virke som om Gjedrem er s\u00e5 trygg p\u00e5 at inflasjonsforventningene er trygt forankret at han velger \u00e5 l\u00e5ne \u00f8ynene sine til kronekursen og utviklingen i bedriftenes konkurransekraft. Dette trekker klart i retning av at Norges Bank vil pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 at den norske renten skal v\u00e6re vesentlig h\u00f8yere enn renten vi ser hos land rundt oss. I talen sin nevnte Gjedrem ogs\u00e5 markedenes selvopprettende kraft og at \u00f8konomisk vekst og nyskapning kan komme fra \u00f8konomisk d\u00e5rlige tider. Sentralbanksjefen vet at en for lav rente vil svekke disse virkningene, han vil derfor \u00f8nske \u00e5 heve rentene tidligere denne gangen enn hva han gjorde sist renten var lav. Han kan likevel bli holdt igjen av andre lands sentralbanker, i frykt for hva som vil skje med kronen. Dette vil gj\u00f8re sentralbanksjefens jobb vanskelig og kunne bli et problem for Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Sentralbanksjefen brukte som vanlig \u00e5rstalen sin til \u00e5 trekke noen lange linjer, se p\u00e5 det store bildet, samt \u00e5 rette noen advarende pekefingre. Svein Gjedrem forsvarte ogs\u00e5 rentesettingen til Norges Bank i perioden 2003-2007, og ga noen hint i forhold til hva som vil v\u00e6re viktig for rentesettingen fremover.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,3,21],"tags":[133,130,145,135,134],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=186"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1459,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/186\/revisions\/1459"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=186"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=186"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=186"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}