Leting etter \u00e5rsaker og syndebukker er en popul\u00e6r aktivitet rett etter kriser som finanskrisen. En \u00f8nsker seg enkle forklaringer og syndebukker utenfor seg selv. I l\u00f8pet av de siste par m\u00e5nedene har jeg v\u00e6rt deltaker i diskusjoner om for h\u00f8ye boligpriser, overforbruk av verdens ressurser, problemer med pengepolitikken, fattigdom i Norge og i verden og selvf\u00f8lgelig finanskrisen. Det som har g\u00e5tt igjen i mange av disse diskusjonene er at menn i m\u00f8rke dresser igjen og igjen blir dratt frem som syndebukker.<\/p>\n
Dette er kanskje ikke overraskende, men det er til hinder for \u00e5 komme frem til l\u00f8sninger og endringer som enten bedrer situasjonen eller gj\u00f8r oss mindre utsatt for kriser i fremtiden. Heller enn \u00e5 peke p\u00e5 gr\u00e5digheten til et f\u00e5tall finansfolk og ledere i store bedrifter, m\u00e5 vi se p\u00e5 oss selv og politikken til de politikerne vi har valgt oss. Vi m\u00e5 ikke v\u00e6re redd for \u00e5 lete i oss selv for \u00e5 finne \u00e5rsaker til problemene v\u00e5re og hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 l\u00f8se disse.<\/p>\n