Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser p\u00e5 en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boligl\u00e5n kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. B\u00e5de bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.<\/p>\n
B\u00e5de lave renter og gunstig boligbeskatning bidrar til at det ettersp\u00f8rres mer bolig og hytter med h\u00f8y bel\u00e5ning, samtidig som vi f\u00e5r mindre finanssparing. Bolig og hytte er av privatpersoner ansett for \u00e5 ha lav risiko og derfor h\u00f8yt bel\u00e5nt. Den f\u00f8rste gangen dette skjer blir det lett et problem, men i forbindelse med den neste h\u00f8ykonjunkturen burde bankene ha l\u00e6rt.<\/p>\n
Problemet oppst\u00e5r da, n\u00e5r i f\u00f8lge Kredittilsynes sjef Bj\u00f8rn Skogstad Aamo, Norge p\u00e5 tross av gunstige skatteregler for bolig ikke f\u00e5r lov til \u00e5 ha s\u00e6rnorske og strengere regler for l\u00e5n til bolig. Dette var i 2006.<\/p>\n
Hos bankene f\u00e5r vi da et problem med moralsk hasard. Bankene og bankenes eiere f\u00e5r hele gevinsten ved \u00e5 ta h\u00f8yere risiko, men slipper \u00e5 b\u00e6re hele kostnaden. Kostnaden blir delt med samfunnet. Det er vanskelig \u00e5 se for seg at bankene da vil avst\u00e5 for \u00e5 ta denne risikoen, moralsk hasard er historisk en av de mer vanlige \u00e5rsakene til vi f\u00e5r bobler.<\/p>\n
Lenke til intervju med Bj\u00f8rn Skogstad, e24.no<\/a><\/p>\n