Warning: The magic method MchGdbcBasePublicPlugin::__wakeup() must have public visibility in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php on line 44 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":426,"date":"2009-10-24T17:09:12","date_gmt":"2009-10-24T16:09:12","guid":{"rendered":"http:\/\/www.oekonomi.no\/?p=426"},"modified":"2010-10-20T21:07:59","modified_gmt":"2010-10-20T20:07:59","slug":"gull","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.oekonomi.no\/2009\/10\/24\/gull\/","title":{"rendered":"Gull"},"content":{"rendered":"

I mer enn 4000 \u00e5r var gull<\/a> knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med s\u00f8lv alle de viktigste egenskapene som trengs for \u00e5 kunne fungere som betalingsmiddel<\/a>.<\/p>\n

Enheten m\u00e5 v\u00e6re alminnelig akseptert som betalingsmiddel<\/strong>
\nSelgeren som gir fra seg varen og f\u00e5r penger tilbake m\u00e5 ikke v\u00e6re i tvil om at hun ved neste korsvei kan benytte pengene til \u00e5 kj\u00f8pe andre varer. Hvorfor gull f\u00f8rst ble akseptert som betalingsmiddel er vanskelig \u00e5 si, men det er jo blankt og har en fin farge, og ikke minst er det ganske enkelt \u00e5 forme.<\/p>\n

Den m\u00e5 ha holdbarhet, holde p\u00e5 verdien sin<\/strong>
\nPengene m\u00e5 kunne oppbevares uten \u00e5 bli \u00f8delagt. Tomater og bananer gj\u00f8r seg alts\u00e5 d\u00e5rlig. Gull derimot holder seg mye bedre, riktignok kan gullmynter bli slitt i likhet med andre mynter om de blir h\u00e5ndtert mye, men de ruster ikke. Gull og s\u00f8lv var sjeldne metaller som det var vanskelig \u00e5 vinne ut mer av.<\/p>\n

Lett \u00e5 bruke\/transportere<\/strong>
\nEn er avhengig av at pengene m\u00e5 kunne ha ganske stor verdi i forhold til vekt og st\u00f8rrelse. Dette g\u00e5r igjen p\u00e5 sjeldenheten av metallet, noe som gjorde at en at en slapp \u00e5 ta med seg ekstreme mengder av det om en skulle p\u00e5 lengre reiser, samtidig som de fortsatt hadde h\u00f8y verdi.<\/p>\n

Delbar og fortsatt like verdifull<\/strong>
\nPengene m\u00e5 v\u00e6re delbare slik at en kan klare \u00e5 betale alle typer bel\u00f8per. Gullmynter kunne brekkes i biter, eller en kunne lage dem i forskjellige st\u00f8rrelser, en kunne ogs\u00e5 smelte dem om. Diamanter har mange av de egenskapene som er nevnt over, men de sk\u00e5rer d\u00e5rligere p\u00e5 delbarhet.<\/p>\n

Men, likevel blir en viktig egenskap ved gull ofte glemt. Selv om det var vanskelig og resurskrevende \u00e5 finne mer gull s\u00e5 var det ikke umulig. I perioder hvor det var bruk for det, s\u00e5 kunne samfunnet bruke ganske store resurser for \u00e5 utvinne mer gull og s\u00f8lv. Gull var omtrent passe vanskelig \u00e5 finne og dette medf\u00f8rte at pengemengden i verden vokste i et ganske passe tempo, i perioder hvor \u00f8konomien vokste raskt ville gull bli mer verdt og da ville det v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 bruke st\u00f8rre ressurser p\u00e5 \u00e5 finne gull. I perioder med \u00f8konomisk tilbakegang ville gull v\u00e6re mindre v\u00e6rt, da ville en f\u00e5 mer igjen p\u00e5 \u00e5 bruke ressursene p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe annet.<\/p>\n

Likevel ser vi at gull som betalingsmiddel lett kunne skape problemer for samfunnet ogs\u00e5 i tidligere tider. Ved kraftig fall i befolkningen ville en f\u00e5 deflasjon<\/a> og stor usikkerhet om pengeverdiene, det kan vel diskuteres hvor flittig gull ble brukt blant den brede befolkningen, men det ville ikke overraske om vi i perioder med kraftig fall i befolkningen ville f\u00e5 en st\u00f8rre overgang til naturalhushold enn hva som ville ha v\u00e6rt n\u00f8dvendig med en mer stabil pengeenhet. Vi ville ogs\u00e5 hatt klare problemer i motsatt ende av skalaen. Uventede oppdagelser av gull eller teknologiske nyvinninger som gjorde at gull plutselig ville bli mye mer vanlig, ville medf\u00f8re at vi fikk en periode med kraftig pengevekst. Heldigvis for gullet fantes det s\u00e5pass mye av det fra f\u00f8r og det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne at det var vanskelig \u00e5 se for seg at en skulle kunne \u00f8ke pengemengden med 10 % flere \u00e5r p\u00e5 rad. Den situasjonen vi har hatt som har gitt slike utslag er Spanias oppdagelse og plyndring av Mellom- og S\u00f8r-Amerika. En situasjon som viste seg \u00e5 bli vanskelig for Spania, b\u00e5de som f\u00f8lge av inflasjonen som fulgte med og en tidlig variant av ressursenes forbannelse<\/a>.<\/p>\n

Det som likevel ble gullets undergang som det foretrukne betalingsmiddelet var at det til slutt ble for lite av det. Det finnes rett og slett ikke nok gull og andre edle metaller i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 verdens\u00f8konomien slik den er i dag og veksten i verdens\u00f8konomien. De \u00e5rlige tilpasningskostnadene ville bli for store, og det samme ville gjelde ressursbruken som ville ha g\u00e5tt med i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 finne mer gull. Om veksten i pengemengden hadde blitt mindre enn veksten i \u00f8konomien ville vi f\u00e5tt en de facto deflasjon. En viss grad av inflasjon er nyttig<\/a> for et samfunn og dette er hovedgrunnen til at vi har g\u00e5tt over til et seddel og elektronisk basert pengesystem hvor vi pr\u00f8ver \u00e5 styre \u00f8kningen i pengemengden<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"