![\"Ballong\"](\"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-content\/ballong.JPG\" "\\"Ballong\\"")
<\/p>\nEn rekke kommentatorer har den siste tiden v\u00e6rt ute og trukket frem en rekke kortsiktige makro\u00f8konomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for \u00f8konomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. N\u00e5r rentene n\u00e5 igjen kommer til \u00e5 begynne \u00e5 stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Siden boligpristoppen i 1987 har boligprisene i Norge steget med 200%, Leieprisen har steget med over 100%, mens prisene generelt i samfunnet har steget 60%. Dette har skjedd uten at vi har sett en stor \u00f8kning i igangsettinger av nye boliger og alts\u00e5 uten at vi har en boligboble. Da er det p\u00e5 tide \u00e5 rope varsko! Rent boligkonsum utgj\u00f8r i dag \u00bc av konsumet til gjennomsnittsnordmannen, for de med d\u00e5rlig r\u00e5d gjerne opp mot 50%. N\u00e5r prisen p\u00e5 dette kjempeviktige godet g\u00e5r s\u00e5 kraftig opp vil mange bli fattigere, mens bare noen veldig f\u00e5 vil bli rikere.<\/p>\n
Den store fordelen med bobler er at de sprekker. Det er ubehagelig mens det st\u00e5r p\u00e5, men vi kommer tilbake til markedsklarerende priser. Priser som over tid enklere ville s\u00f8rge for at alle f\u00e5r en trygg bolig som dekker ens boligbehov. Dagens problemer i boligmarkedet synes \u00e5 v\u00e6re mye mer fundamentale og dermed ogs\u00e5 verre. Boligprisene har steget mye p\u00e5 grunn av politiske p\u00e5lagte kostnader ved nybygging, fra infrastruktur i n\u00e6romr\u00e5det til byggetekniske kostnader, un\u00f8dvendige implisitte skatter. Kostnadene ved h\u00f8yere boligpriser har ikke blitt s\u00e5 synlige da leieprisene henger etter og rentene har v\u00e6rt lave. Rentene og leieprisene vil normalisere seg og da vil fattigdommen som har blitt skapt av boligpolitikken de siste ti\u00e5rene komme til syne. Langt flere av de som ikke eier bolig vil m\u00e5tte motta store offentlig overf\u00f8ringer. Unge vil trenge mer \u00f8konomisk hjelp fra sine foreldre og vi vil f\u00e5 mer synlig fattigdom.<\/p>\n
Implisitte skatter g\u00e5r ikke direkte til myndighetene, men viser seg gjennom markedsprisene. Dette gj\u00f8r at disse skattene lett kan bli mer skadelig enn andre typer skatter, gjennom st\u00f8rre effektivitetstap. Politikere, media og folk flest er ikke klar over at disse skattene blir ilagt, de blir dermed ikke utsatt for den samme kritiske evalueringen som andre skatter. Spesielt ille kan det g\u00e5 n\u00e5r en stigning i prisene som skattene er innbakt i blir sett p\u00e5 som noe positivt, slik vi har sett med boligprisene. Disse skattene kan da f\u00e5 stige og stige uten at det blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette er en god og rettferdig skatteinnkreving og om de godene de betaler for forsvarer innkrevningen.<\/p>\n
Boligbyggingen kan ikke f\u00e5 ansvaret for \u00e5 betale for alle gode samfunnsform\u00e5l som idrettsanlegg, veier og tilrettelegging for barnehager, skoler og omsorgsboliger. Infrastruktur er samfunnets oppgave og skal betales over skattesedelen. Kommunene m\u00e5 f\u00e5 statlig st\u00f8tte n\u00e5r det skjer nybygging i en kommune slik at det blir en inntekt for kommunen og ikke en utgift \u00e5 legge til rette for nye boligomr\u00e5der. Staten m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for betydelige infrastrukturtiltak i og rundt de store byene, slik at reisekostnadene vil kunne synke betydelig over tid.<\/p>\n
Ogs\u00e5 i forhold til de konkrete reguleringsplanene og byggeforskriftene kan det gj\u00f8res mye. S\u00f8ppelsug, tilkobling til fjernvarme, ekstra isolasjonskrav, mindre grunnflate, f\u00e6rre etasjer, krav om st\u00f8rre boliger er alle trivelige tiltak, men en m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til at alle krav som stilles vil ha negative virkninger p\u00e5 boligprisene. Det betyr ikke at vi alle skal bo i boliger som vi kjenner fra tidligere \u00f8stblokkland, men vi b\u00f8r tenke p\u00e5 at vi ved \u00e5 legge ekstrakostnader p\u00e5 en utbygging ikke straffer en grisk utbygger. Vi rammer unge i etableringsfasen og alle som ikke har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe seg egen bolig.<\/p>\n
Boligprisene har steget som om vi har en boligprisboble, likevel vil vi nok ikke v\u00e6re s\u00e5 heldige at vi f\u00e5r en st\u00f8rre boligpriskorreksjon. Kombinasjonen av skattesubsidiene vi har p\u00e5 l\u00e5n til bolig og de implisitte skattene vi har p\u00e5 boligbyggingen f\u00f8rer med seg h\u00f8ye boligpriser og h\u00f8yere ressursbruk enn n\u00f8dvendig. Fordelen med markedet er at det f\u00f8r eller senere korrigerer seg ved at boblen sprekker. Hva s\u00e5 n\u00e5r den uheldige prisutviklingen er politikkerskapt? Mye tyder p\u00e5 at dagens boligpolitikk kommer til \u00e5 f\u00e5 fortsette inntil den har gjort ubotelig skade p\u00e5 samfunnet med klasseskiller det vil bli vanskelig \u00e5 komme ut av. Det fins verre ting enn boligbobler!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En rekke kommentatorer har den siste tiden v\u00e6rt ute og trukket frem en rekke kortsiktige makro\u00f8konomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for \u00f8konomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. N\u00e5r rentene n\u00e5 igjen kommer til \u00e5 begynne […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,8,22],"tags":[67,42,115,94,95],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=457"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1384,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions\/1384"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=457"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=457"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=457"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}