Warning: The magic method MchGdbcBasePublicPlugin::__wakeup() must have public visibility in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php on line 44 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-content/plugins/goodbye-captcha/includes/plugin/MchGdbcBasePublicPlugin.php:44) in /customers/8/7/a/oekonomi.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":657,"date":"2010-01-26T10:36:56","date_gmt":"2010-01-26T09:36:56","guid":{"rendered":"http:\/\/www.oekonomi.no\/?p=657"},"modified":"2010-10-19T23:48:38","modified_gmt":"2010-10-19T22:48:38","slug":"klimareguleringer-forbrytelse-og-straff-eller-nyttemaksimering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.oekonomi.no\/2010\/01\/26\/klimareguleringer-forbrytelse-og-straff-eller-nyttemaksimering\/","title":{"rendered":"Klimareguleringer \u2013 forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?"},"content":{"rendered":"

Klimagasser \u00f8ker temperaturen p\u00e5 jorden, og er i utgangspunktet n\u00f8dvendig f\u00e5r \u00e5 gj\u00f8r den beboelig. Dersom mengden klimagasser \u00f8ker vesentlig fra naturlig (f\u00f8r-industrielt) niv\u00e5, vil det imidlertid kunne f\u00e5 sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperatur\u00f8kning? For \u00e5 forst\u00e5 dette er det viktig \u00e5 ha klart for seg at utslippene i et gitt \u00e5r har neglisjerbar effekt p\u00e5 global temperatur. Det er den akkumulerte mengden klimagasser i atmosf\u00e6ren som er fienden. Ulike klimagasser har ulik oppvarmingseffekt og ulik halveringstid i atmosf\u00e6ren. En liste over ulike klimagasser og deres oppvarmingspotensiale finnes p\u00e5 klimakonvensjonens hjemmeside<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

I innlegget \u201dEffektiv virkemiddelbruk for \u00e5 regulere klimagassutslipp\u201d <\/a>p\u00e5 oekonomi.no forklarte jeg at omsettelige utslippskvoter (cap and trade) og avgifter p\u00e5 utslipp er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 regulere klimagassutslipp p\u00e5. Det er absolutt n\u00f8dvendig \u00e5 velge virkemidler som gir mest milj\u00f8 for pengene, siden utslippsreduksjoner som monner vil v\u00e6re ekstremt dyre. Likevel raser det en debatt som tilsynelatende ignorerer dette faktum. Hva kan grunnen v\u00e6re? Dagens system er ikke ambisi\u00f8st nok, selv om rammeverket er forholdsvis godt. For \u00e5 bruke en tidsaktuell analogi, kan en si at skinnegangen er p\u00e5 plass og signalanlegget fungerer, men toget kj\u00f8rer likevel med redusert fart. Dette gir rikelig med skyts til dem som mener at selve rammeverket er feil.<\/p>\n

Den viktigste faktoren som kan forklare at global klimapolitikk ikke er ambisi\u00f8s nok, er at dette er et klassisk tilfelle av \u201dalmenningens tragedie\u201d. <\/a>Et land som reduserer sine egne utslipp vil m\u00e5tte ta den fulle kostnaden, mens nytten vil bli spredt tynt ut over alle verdens land. Dette kalles ogs\u00e5 n-tedelseffekten. Denne effekten skaper et koordineringsbehov. En trenger en avtale som inneb\u00e6rer at de fleste land (i alle fall de som slipper ut mye klimagasser) binder seg til \u00e5 bidra. Dette er en formidabel utfordring, s\u00e6rlig fordi det er dyrt \u00e5 redusere utslipp, og dette er en investering som f\u00f8rst l\u00f8nner seg om en har et forholdsvis langsiktig perspektiv. Selv om kostnaden blir i tillegg konsistent undervurdert av diverse fagmilj\u00f8er, er det snakk om betydelige st\u00f8rrelser (1 prosent av verdens BNP if\u00f8lge Stern-rapporten<\/a>). Utslippsreduksjoner koster mye i kroner og \u00f8re, og i mange tilfeller er det en stor politisk kostnad forbundet med \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak til lav kostnad. FNs klimakonvensjon er dessverre ikke beslutningsdyktig i denne sammenhengen. Land med egne agendaer kan benytte \u201dfilibuster-taktikk\u201d (dvs. hale ut tiden med prosedyresp\u00f8rsm\u00e5l), og vi kan konstatere at det er nettopp dette som skjer.<\/p>\n

K\u00f8benhavn-erkl\u00e6ringen som kom 18. desember inneb\u00e6rer et taktskifte. En koalisjon av 28 villige land har her erkl\u00e6rt at de vil gj\u00f8re noe med problemet. Etter min mening er dette et vesentlig gjennombrudd. Gitt at en del andre brikker faller p\u00e5 plass, kan denne avtalen i ettertid vise seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektiv. Uten at USA vedtar sin klimalovgivning, vil imidlertid K\u00f8benhavn-erkl\u00e6ringen v\u00e6re verdil\u00f8s.<\/p>\n

Over til dagens system og den norske debatten. Vi har et system med utslippstak og kvotehandel (cap and trade). Dette er nedfelt i Kyoto-avtalen. Kyoto-avtalen har gitt ca 30 industrialiserte land en \u201dutslippsforpliktelse\u201d. Dersom en leser Kyoto-avtalen er det n\u00e6rliggende \u00e5 konkludere med at ordet \u201dutslippsforpliktelse\u201d er sterkt misvisende. \u201dForpliktelsen\u201d er i realiteten en tildeling av gratiskvoter, hvor Norge har f\u00e5tt tildelt ca 250 millioner kvoter som st\u00e5r p\u00e5 statens konto i det Norske kvoteregisteret. Det landene i realiteten har forpliktet seg til, er \u00e5 levere kvoter lik sine utslipp ved utgangen av fem-\u00e5rsperioden 2008-2012. P\u00e5 vanlig norsk har vi valgt \u00e5 kalle dette for \u201dkvoteplikt\u201d.<\/p>\n

Som nevnt, er den norske debatten i stor grad preget av en stor grad av skepsis til dette systemet. Debatten om hvordan vi her hjemme skal bidra til \u00e5 redusere utslipp, koker som oftest ned til en debatt om det er greit \u00e5 kj\u00f8pe kvoter eller om mesteparten av kuttene skal tas hjemme. I tillegg kommer et \u00f8nske om \u00e5 satse p\u00e5 ulike teknologier, under den klare forutsetningen at staten skal betale regningen gjennom direkte eller indirekte subsidier. Debatten om utslippsreduksjonene skal gjennomf\u00f8res ute eller hjemme er interessant. Det kan v\u00e6re verdt \u00e5 merke seg at blant annet kristennorge taler varmt for nasjonale kutt, og snakker om avlat og \u00e5 feie for egen d\u00f8r. Dette gjenspeiler at dette i bunn og grunn er en etisk debatt, hvor enkelte vektlegger den gode tanke og den gode handling vesentlig sterkere enn hvilke konkrete resultater disse handlingene vil f\u00f8re til (pliktetikk vs. utilitarisme). Denne debatten gjenspeiler ogs\u00e5 at enkelte synes \u00e5 mene at vi har gjort en forbrytelse, og at vi b\u00f8r ta v\u00e5r straff. Det er vanskelig \u00e5 forklare et \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re meningsl\u00f8st dyre tiltak med marginal klimaeffekt p\u00e5 annen m\u00e5te. Enkelte sier ogs\u00e5 rett ut at klimatiltakene skal og b\u00f8r svi litt. For \u00e5 trekke en parallell til veitrafikken, s\u00e5 er det et faktum at fartsb\u00f8ter bidrar til felleskassen. Hvis du kj\u00f8rer altfor fort, derimot, m\u00e5 du i fengsel. Gir fengselsstraffen et bedre resultat for samfunnet enn en saftig bot? Skal vi straffes fordi vi slipper ut forholdsvis mye, eller skal vi implementere l\u00f8sninger som virker?<\/p>\n

Det burde v\u00e6re, men er alts\u00e5 ikke \u00e5penbart for alle at utslippskuttene m\u00e5 skje p\u00e5 billigst mulig m\u00e5te, for \u00e5 sikre et ambisjonsniv\u00e5 som kan redde verdens klima. Denne erkjennelsen l\u00e5 til grunn for Kyoto-avtalen, og ligger heldigvis ogs\u00e5 til grunn for K\u00f8benhavn-erkl\u00e6ringen.<\/p>\n

Det er enn\u00e5 h\u00e5p for verden!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klimagasser \u00f8ker temperaturen p\u00e5 jorden, og er i utgangspunktet n\u00f8dvendig f\u00e5r \u00e5 gj\u00f8r den beboelig. Dersom mengden klimagasser \u00f8ker vesentlig fra naturlig (f\u00f8r-industrielt) niv\u00e5, vil det imidlertid kunne f\u00e5 sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperatur\u00f8kning? For \u00e5 forst\u00e5 dette er […]<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,17,3,28,11,22],"tags":[33,32,109,111,110,141],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/657"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=657"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/657\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":661,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/657\/revisions\/661"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=657"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=657"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=657"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}