Konkurranseloven

De fleste økonomer(*) er enige om at man trenger mekanismer for å styrke konkurransen og unngå monopolmakt i et kapitalistisk marked – Konkurransetilsynet.

De fleste jurister(*) er enige om at det trengs en mulighet for å anke vedtak.

(*) Dette gjelder selvsagt også de fleste andre fornuftige mennesker 😉

Regjeringen har nå et lovforslag om å gjøre det lettere for … vel … Regjeringen å overprøve Konkurransetilsynet. Helt kort går forslaget ut på å redusere fagfolkenes (byråkratene i departementet) mulighet til å komme med vurderinger i en ankesak, da er det kun de politiske vurderingene som gjenstår.

Jeg mener det er naturlig å anta at det er lettere å påvirke politikere enn byråkrater i et land med lav grad av korrupsjon som Norge. Dette fører til at incentivene for å prøve å påvirke beslutningstaker øker, rent-seeking heter dette. Rent-seeking er akkurat samme mekanisme som når ditt og datt skal ha subsidier til histen og pisten – uten at disse kan rettferdiggjøres på en objektiv måte. Er det ikke da lettere å utnytte at politikken i blant tjener interessegrupper heller enn hele velgermassen?

Når Konkurransetilsynets nei til fusjon Gilde/Prior og oppkjøp fra Prior av Nordgården ble overprøvd av Regjeringen så kan man jo spørre seg, hjelper det å ha folk i Senterpartiet – et parti med svært nære bånd til landbrukssamvirkene – i posisjon, eller er det virkelig slik at pølser og kylling ikke konkurrerer på middagsbordene i de tusen hjem? Andre parti har også kjernevelgere, Arbeiderpartiet liker ikke industriarbeidsledighet, Høyre har sin del av næringslivet å beskytte, et cetera. Selv i de tilfellene politikerne har faglige årsaker til å overprøve kan mistanken da bli vakt, enten den ene eller andre retningen. Og dersom man har politiske grunner til å omgjøre vedtak så får man heller vedta en lov som overprøver, det har man alltid mulighet for.

NHO og Konkurransetilsynet selv foreslår uavhengige klagenemnder, jeg sier meg herved hjertens enig.

Leave a Reply