Boligsparing for ungdom virker ikke

Atikkelen under sto på trykk i DN, 14. juni 2010.

Boligsparing for ungdom (BSU) er til ugunst for unge boligkjøpere hvis ordningen brukes av mange og øker boligsparingen mye, og den er usosial dersom kun få, ressurssterke benytter seg av ordningen, skriver doktorgradsstudent Are Oust.

BSU er et forsøk på å subsidiere unge boligkjøpere slik at de enklere skal få etablert seg som boligeiere. Når en innfører en subsidie, vil det alltid være en fordeling av denne subsidien mellom kjøper og selger. Hvordan ordningen er utformet, pluss egenskapene ved godet, vil avgjøre hvor mye av subsidien hver av partene får.

BSU har to egenskaper ved seg som tilsier at det meste av subsidien tilfaller selger, og et element som tilsier at noe av subsidien blir igjen hos kjøperen.

Tilbudssiden i boligmarkedet er meget uelastisk, samtidig som det finnes få substitutter, få alternativer for boligkjøperne. Det medfører at selv om prisene øker, vil mengden av godet som omsettes, øke lite. Tilbudet øker ikke før det bygges flere boliger, en lang og vanskelig prosess. Om BSU virker etter hensikten, vil den gi økt betalingsevne hos boligkjøperne – og økte boligpriser. Gevinsten ved subsidien vil dermed i stor grad tilfalle selgeren.

BSU krever en egeninnsats; grovt sett kan vi si at staten bidrar med 20 prosent av sparingen mens en selv bidrar med 80 prosent. Her er det ikke sikkert at sparingen øker med hele 80 prosenten. Jo mer effektiv ordningen er i å stimulere til økt sparing, desto mindre av subsidien blir boligkjøperen sittende igjen med. Dette fordi kjøperen og selgeren vil dele hele den økte betalingsvilligheten/betalingsevnen og ikke bare 20 prosent som kommer fra staten.
Dermed kan vi få en situasjon der BSU fører til en formuesoverføring fra boligkjøper til boligselger.

Det siste elementet vi kan nevne tilsier at kjøperen likevel kan bli sittende igjen med noe av gevinsten fra subsidien. Statistikken vi har for BSU, viser at relativt få benytter seg av ordningen. Enkelt sagt kan vi si at jo færre som benytter seg av BSU, jo mindre vil prisene stige og desto mer av subsidien vil kjøperen beholde.

Ulempen med at det er få som benytter ordningen, er at den lett blir sosialt urettferdig. De som sparer gjennom BSU får en fordel sammenlignet med dem som ikke gjør det. Mens det blir lettere å komme inn på boligmarkedet for dem som sparer i BSU, gjør den lave elastisiteten i tilbudssiden i boligmarkedet at det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet for de som ikke sparer gjennom BSU.

Når vi samtidig vet at det er de mest ressurssterke av ungdommene som benytter seg av BSU, er BSU med på å øke kløften mellom de mest ressurssterke førstegangskjøperne og de mindre ressurssterke førstegangskjøperne. I dag er BSU en usosial ordning.

BSU må avvikles!

Tags: , , ,

7 Responses to “Boligsparing for ungdom virker ikke”

  1. Are Oust sier:

    Seks av ti unge sparer i BSU, dette er en økning på 10% fra i fjor.

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3747849.ece

  2. Sivilingeniør sier:

    BSU var førstesideoppslag i aftenposten morgen onsdag 28 Juli. Oppslaget er en gladsak om hvor bra BSU hjelper unge boligkjøpere inn på markedet.

    http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3747563.ece

    Det er rett og slett skuffende journalistisk håndverk når ordningen ikke problematiseres til tross for sine åpenbare svakheter. I en situasjon hvor politikerne ikke våger å fronte en avvikling av ordningen, bør det hvile et særlig ansvar på pressen for å kaste lys over de problemene ordningnen medfører.

  3. Are Oust sier:

    Kom tilfeldigvis over dette tilsvaret fra STIG FLESLAND i Skattebetalerforeningen.

    http://www.skatt.no/meninger/stig-flesland/fjerne-bsu/

    Publisert: 21.06.2010 18:47

    I et innlegg i Dagens Næringsliv mandag 14.juni tar doktorgradsstudent Are Oust til orde for å fjerne BSU-ordningen. Den virker ikke, skriver Oust.

    Et av argumentene hans er at det er få (de ressurssterke) som benytter seg av ordningen. Derfor mener Oust at ordningen er usosial, og at den er med på å øke kløften mellom de mest ressurssterke førstegangskjøperne og de mindre ressurssterke førstegangskjøperne.

    Oust er ikke den første som angriper BSU-ordningen, dette gjorde for eksempel også Skatteutvalget i 2003, men han bør i det minste ha fakta på plass når han kritiserer den lukrative ordningen for ungdom.

    Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fikk 271.800 personer fradrag i skatten i 2008 fordi de hadde benyttet BSU. Gjennomsnittsbeløpet var 1.900 kroner. Antallet som benytter BSU har vært jevnt stigende de siste årene. I 2005 var det 223.000 som benyttet seg av mulighetene, mens det i 2001 var 192.000. Samtidig viser tallene at gjennomsnittlig beløp i spart skatt holder seg nokså stabilt i området 1.900 kroner.

    BSU kan benyttes av ungdom frem til de fyller 34 år. I den relevante gruppen 13-34 år befinner det seg om lag 1,3 millioner personer. Det vil si at over 20 prosent i målgruppen fikk BSU-fradrag i 2008. Hvorvidt det er få eller ikke blir et semantisk spørsmål, men jeg heller til å mene at 1 av 5 er ganske høyt.

    Imidlertid er det verdt å merke seg at dette tallet uansett lyver. Alle kan nemlig ikke benytte seg av fradraget.

    Det er for det første vanskelig å få skattefradraget når man ikke har en inntekt. I den relevante gruppen vil mange ha lav eller ingen inntekt av naturlige årsaker. Eksempler på når dette inntreffer er utdanning og førstegangstjeneste.

    Reglene sier også at sparebeløpet må brukes til å dekke kostnader til kjøp av ny, fast bolig. Det vil si at mange av dem som i utgangspunktet er «unge nok» til å tjene på BSU likevel ikke bruker ordningen mer fordi de allerede har kjøpt sin første bolig.

    I tillegg kommer gruppen mennesker som har fylt opp «BSU-kvoten» sin (det tar 7,5 år med maks sparing, og de ressurssterke må vel nesten antas å klare det omtrent på denne tiden), og dermed ikke premieres for å spare mer.

    Tar man hensyn til disse gruppene blir forholdstallet plutselig et helt annet enn at 1 av 5 unge drar nytte av BSU. Sannsynligvis er det mer riktig å anta at halvparten (kanskje flere) av de unge har nyttiggjort seg fradraget. Oust må gjerne mene at det er for få – jeg er i så fall enig med ham. Men i motsetning til Oust ser jeg gjerne at enda flere benytter seg av BSU – det er en god ordning for unge.

  4. Are Oust sier:

    Finansminister Sigbjørn Johnsen:
    – Vil ikke bedre BSU-sparingen

    Høyre, KrF, Venstre og FrP vil gjøre ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) enda bedre. Finansministeren sier nei. Finn beste BSU-konto her.

    http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10010738

Leave a Reply