Lykkelandet


Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.

Når en i tillegg i budsjettet venter seg en vekst i fastlandsøkonomien på 3,1 prosent neste år og en arbeidsledighet på 3,5 prosent, så er det business as usual i Norge, mens resten av den Vestlige verden sitter fast i den verste krisen i manns minne. Det ser ut som om Norge kan være det første vestlige landet som komme ut av krisen, vel nesten uten at vi har vært inne i den i det hele tatt, den registrerte arbeidsledigheten i Norge er på lave 71 431 personer.

Oljepengebruk
I neste års Statsbudsjett så er det budsjettert at det oljekorrigerte underskuddet på 135 milliarder kroner (det strukturelle underskuddet er på 128,1 mrd kroner). Dette er en økning i oljepengebruken på 13, 5 milliarder kroner fra inneværende år. De samlede utgiftene over Statsbudsjettet er på 960 milliarder. Med andre ord dekkes omtrent 13,5 % av Statens utgifter gjennom den pengegaven oljepengene er. Til sammenligning er all inntekts- og formuesskatt for både bedrifter og privatpersoner beregnet til å gi staten 202,4 milliarder kroner i inntekter.

Statens pensjonsfond
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og Statens pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet). Oljefondet ventes å bli tilført 153 milliarder kroner fra oljevirksomheten når neste års underskudd på Statsbudsjettet er dekket. I tillegg forventer en at fondet skal gi en avkastning på 113,1 milliarder kroner. Med andre ord venter en at Statens pensjonsfond utland skal lege på seg 266,1 milliarder kroner og være på 3 360 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Legger vi til Statens pensjonsfond Norge så forventes pensjonsfondet å komme på formidable 3 481 milliarder kroner.

Renten
I Nasjonalbudsjettet anslås inflasjonen (KPI-JAE) til å være på 1,9 prosent neste år. Om dette blir fasiten vil det være naturlig å vente at rentene forblir lave også gjennom neste år. Likevel er det et spørsmål om en ikke skal koste på seg en økning i rentene i den grad det er mulig for Norges Bank å få til dette. Høyere renter har mye bra med seg. Bare det at vi har muligheten til å ha en rente som er mye høyere enn renten i andre land forteller mye.

Arbeidsledigheten og lønnsvekst
I Nasjonalbudsjettet regner en med en (AKU) arbeidsledighet neste år på 3,5 prosent og en moderat lønnsvekst på 3,25 prosent. Som vi ser er både arbeidsledigheten og lønnsveksten forventet å ligge på samme nivå som i inneværende år. Den sterke norske økonomien sammen med høyere rente kan gi en sterkere norsk valuta. Dette kan gi problemer for konkurranseutsatte bedrifter som ikke har drevet med valutasikring. Dette kan gi et todelt arbeidsmarked i Norge hvor konkurranseutsatt sektor kan tape kampen om arbeidskraften. Vi bruker å snakke om tapt konkurransekraft som noe negativt, men tapt konkurransekraft er også en medalje som har en forside. Om tapt konkurransekraft kommer som et resultat av økte lønninger eller styrket valutakurs så betyr det samtidig at vi får det bedre. Så lenge vi unngår hollandsk syke, så ønsker vi at lønnsnivået i Norge skal stige. Dette driver fram effektivisering og økonomisk vekst.

Neste års Statsbudsjett synliggjør at Norge er i en økonomisk situasjon som alle andre land bare kan misunne oss. Det er selvfølgelig ting som kunne ha vært bedre, men på kort sikt er det lite som tyder på at større bruk av penger ville avhjulpet særlig på disse problemene. Så mye penger bruker vi. Vi er ikke bare Annerledeslandet, vi er Lykkelandet

.

Nøkkeltall i budsjettet for 2011

Statsbudsjettet 2011

Nasjonalbudsjettet 2011


10 kommentarer til “Lykkelandet”

  1. En liten korreksjon: nesten alle klager, men så lenge de klager omtrent like mye så er jeg enig i konklusjonen, det er ingen som ser ut til å ha mistet noe og da klager de vel mest fordi det er jobben din når du er ansatt i en interesseorganisasjon.

    Budsjettet er vel for øvrig nærmest en inflasjonsjustering av årets budsjett – på godt og vondt.

  2. En regner dette budsjettet som en instramning fordi vi her har en reduksjon i kostnadene i forhold til trend BNP på knapt 0,2 prosent.

    Dette medfører altså at fortsatt ved et innstramningsbudsjett, har mer midler til rådighet enn kun en inflasjonsjustering av budsjettet.

    Etter min mening kan det ligge mye bra i justeringsbudsjetter.

  3. Faktisk er den typiske Ola eller Kari nå blitt rikest i verden, viser den ferske rapporten Global Wealth Report fra den sveitsiske storbanken Credit Suisse. Dette skriver NA24.no

    http://www.na24.no/article3003202.ece

    Her er landene med høyest medianformue:

    •Norge 926
    •Australia 732
    •Italia 679
    •Luxembourg 661
    •Finland 620
    •Japan 608
    •Canada 561
    •Island 561
    •Belgia 543
    •Irland 531

    Her er landene med høyest snittformue:

    •Sveits 2.199
    •Norge 1.926
    •Australia 1.893
    •Singapore 1.507
    •Frankrike 1.506
    •Sverige 1.437
    •USA 1.394
    •Luxembourg 1.387
    •Storbritannia 1.356
    •Italia 1.336
    •Canada 1.333
    Kilde Credit Suisse. Tallene er netto formue per voksen person omregnet fra dollar til kroner til kurs 5,90.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *