«De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden. Automobil og jernbane. Telefon og radio. Etter hvert fly og fjernsyn. For ikke å snakke om aluminium, fiskeoppdrett og olje.»
«Økonomisk fremgang og vekst lar seg ikke planlegge ned til detaljer. Myndighetenes oppgaver er å sørge for gode og stabile rammebetingelser innen hvilke den enkelte kan utfolde seg.»
«Det beste vi kan gjøre er å se til at norsk arbeidskraft har god utdannelse og god arbeidsmoral når antall arbeidshender som oljesektoren med underliggende leverandørforetak har behov for, synker.»
Det å si at en skal prioritere og satse på noe er bare en annen måte å si at en skal prioritere ned alt annet. Ønsker vi å prioritere f.eks. solcelleteknologi så prioriterer vi ned f.eks. legemiddelindustri, og per i dag vet vi ikke om det er solcelleteknologi, nanoteknologi eller noe helt annet som som vil gi mest lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden. For alt vi vet så risikerer vi å satse på noe som er fulstendig avleggs allerede om et par tiår, og da har vi mistet uendelig med muligheter i alle de tingene vi valgte å prioritere ned.
Vi har stor forståelse for at det er spennende å fabulere om hva framtiden kan bringe og at det er mer sexy å satse på en spennende teknologi enn å jobbe med å skaffe alt næringsliv gode og stabile rammevilkår. Men er ikke det mest spennede av alt å ha en helt åpen fremtid?