I dag skal sentralbanksjefen holde årstale. Dette er en gylden sjanse til å legge frem en plan for hvordan man skal få kontroll på inflasjonen. Her er det noen alternativer:
(1) Kommunisere tydelig at man skal fortsette omtrent som nå. Sterkt negativ realrente i en høykonjunktur, med museskritt på økning av styringsrenten. Dette er markedets forventning, men konsensus er vel nå inntil tre renteøkninger i 2023 heller enn de en til to man snakket om for en uke siden. Svakere renteutvikling enn andre land gir ytterligere svekket kronekurs og dermed enda høyere inflasjon. Stor risiko for ytterligere inflasjon etter lønnsoppgjøret (enten på grunn av store lønnstillegg i sentrale oppgjør eller når ansatte som er misfornøyd med realnedgang søker seg til bedre betalte jobber i et stramt arbeidsmarked). Kanskje Norges Bank har noen flinke kommunikasjonsrådgivere som kan spinne det til at dette vil hjelpe?
(1b) Samme som 1, men HÅPE VELDIG STERKT på at andre land får raskt kontroll på inflasjonen og at denne reduserte inflasjonen så kan importeres til Norge. Nøkkelen her må i så fall være at effekten av gjenåpning etter COVID i Kina bidrar til langt høyere produksjon, men uten de konsumeffektene vi så i vestlige land. Så langt ser det ut som det motsatte skjer.
(2) Øke de nominelle rentene til et nivå hvor pengepolitikken strammer inn heller enn å stimulere. Synes helt usannsynlig at Norges Bank gjør dette nå, dette ville i så fall vært en 180 graders helomvending. Kanskje det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt, muligens er flaskehalsen at ovennevnte kommunikasjonsrådgivere trenger mer tid på å bygge opp et narrativ som ikke innebærer at sentralbanken har vanskjøttet det pengepolitiske oppdraget.
(3) Bruke mer eksotiske verktøy som å styrke kronekursen eller intervenere i markedene. Ikke min ekspertise hva som er mulig her, men tror det er begrenset spillerom og kostbare tiltak. Finanspolitikken vil ikke kunne løse problemet.
Jeg holder en knapp på at alternativ 4 skjer, late som ingenting og kommunisere minst mulig.