Gull

I mer enn 4000 år var gull knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med sølv alle de viktigste egenskapene som trengs for å kunne fungere som betalingsmiddel.

Gull

Enheten må være alminnelig akseptert som betalingsmiddel
Selgeren som gir fra seg varen og får penger tilbake må ikke være i tvil om at hun ved neste korsvei kan benytte pengene til å kjøpe andre varer. Hvorfor gull først ble akseptert som betalingsmiddel er vanskelig å si, men det er jo blankt og har en fin farge, og ikke minst er det ganske enkelt å forme.

Den må ha holdbarhet, holde på verdien sin
Pengene må kunne oppbevares uten å bli ødelagt. Tomater og bananer gjør seg altså dårlig. Gull derimot holder seg mye bedre, riktignok kan gullmynter bli slitt i likhet med andre mynter om de blir håndtert mye, men de ruster ikke. Gull og sølv var sjeldne metaller som det var vanskelig å vinne ut mer av.

Lett å bruke/transportere
En er avhengig av at pengene må kunne ha ganske stor verdi i forhold til vekt og størrelse. Dette går igjen på sjeldenheten av metallet, noe som gjorde at en at en slapp å ta med seg ekstreme mengder av det om en skulle på lengre reiser, samtidig som de fortsatt hadde høy verdi.

Delbar og fortsatt like verdifull
Pengene må være delbare slik at en kan klare å betale alle typer beløper. Gullmynter kunne brekkes i biter, eller en kunne lage dem i forskjellige størrelser, en kunne også smelte dem om. Diamanter har mange av de egenskapene som er nevnt over, men de skårer dårligere på delbarhet.

Men, likevel blir en viktig egenskap ved gull ofte glemt. Selv om det var vanskelig og resurskrevende å finne mer gull så var det ikke umulig. I perioder hvor det var bruk for det, så kunne samfunnet bruke ganske store resurser for å utvinne mer gull og sølv. Gull var omtrent passe vanskelig å finne og dette medførte at pengemengden i verden vokste i et ganske passe tempo, i perioder hvor økonomien vokste raskt ville gull bli mer verdt og da ville det være lønnsomt å bruke større ressurser på å finne gull. I perioder med økonomisk tilbakegang ville gull være mindre vært, da ville en få mer igjen på å bruke ressursene på å gjøre noe annet.

Likevel ser vi at gull som betalingsmiddel lett kunne skape problemer for samfunnet også i tidligere tider. Ved kraftig fall i befolkningen ville en få deflasjon og stor usikkerhet om pengeverdiene, det kan vel diskuteres hvor flittig gull ble brukt blant den brede befolkningen, men det ville ikke overraske om vi i perioder med kraftig fall i befolkningen ville få en større overgang til naturalhushold enn hva som ville ha vært nødvendig med en mer stabil pengeenhet. Vi ville også hatt klare problemer i motsatt ende av skalaen. Uventede oppdagelser av gull eller teknologiske nyvinninger som gjorde at gull plutselig ville bli mye mer vanlig, ville medføre at vi fikk en periode med kraftig pengevekst. Heldigvis for gullet fantes det såpass mye av det fra før og det var så vanskelig å finne at det var vanskelig å se for seg at en skulle kunne øke pengemengden med 10 % flere år på rad. Den situasjonen vi har hatt som har gitt slike utslag er Spanias oppdagelse og plyndring av Mellom- og Sør-Amerika. En situasjon som viste seg å bli vanskelig for Spania, både som følge av inflasjonen som fulgte med og en tidlig variant av ressursenes forbannelse.

Det som likevel ble gullets undergang som det foretrukne betalingsmiddelet var at det til slutt ble for lite av det. Det finnes rett og slett ikke nok gull og andre edle metaller i forhold til størrelsen på verdensøkonomien slik den er i dag og veksten i verdensøkonomien. De årlige tilpasningskostnadene ville bli for store, og det samme ville gjelde ressursbruken som ville ha gått med i forsøket på å finne mer gull. Om veksten i pengemengden hadde blitt mindre enn veksten i økonomien ville vi fått en de facto deflasjon. En viss grad av inflasjon er nyttig for et samfunn og dette er hovedgrunnen til at vi har gått over til et seddel og elektronisk basert pengesystem hvor vi prøver å styre økningen i pengemengden.

Tags: , , , , ,

2 Responses to “Gull”

  1. Eller for å sitere Terry Pratchett i «The Colour of Magic»

    The Patrician: And if every man on the shores of the Circle Sea had a mountain of gold of his own? Would that be a good thing? What would happen? Think carefully.
    Rincewind’s brow furrowed. He thought. We’d all be rich?

  2. Are Oust sier:

    Den årlige verdensproduksjonen av gull ligger på omtrent 50 millioner troy ounces, eller 1555 kg tonn. Noen har anslag på opp mot 2600 tonn

    Ved dagens høye gullpris på 1136,2 USD/ troy ounce så tilsvarer det 334 mrd norske kroner.

    Om vi drar på litt så kan vi si at verdens samlede mengde med gull tilsvarer 200 års produksjon med dagens produksjonskapasitet. Dette gir en samlet verdi på alt verdens gull på hele 66800 mrd norske kroner.

    Det historiske prisleiet fra slutten av 1980-tallet og frem til starten av 2000-tallet var på 320 til 450 USD/oz. Noe som gir en mue lavere samlet verdi av verdens gullbeholdning.

    Eller litt over 24 oljefond.

    http://www.howstuffworks.com/question213.htm

    Per juli 2009, estimerte Fed mengden kontanter i USA til å være 908,6 mrd dollar. Om vi øker opp til M2 pengemengden så var tallet 8.326,8 milliarder dollar eller 49044,85 millioarder norske kroner.

    http://money.howstuffworks.com/how-much-money-is-in-the-world.htm

    Verdens samlede pengemengde er mye større, USA utgjør per i dag ca. en fjerdedel av verdensøkonomien.

    http://www.dailymarkets.com/economy/2009/11/19/us-share-of-world-gdp-remarkably-constant/

    Et mye større problem en samlet gullmengde vil likevel være at mengden gull ikke vokser raskt nok. Verdensøkonomien har de siste årene vokst med rundt 5% årlig. Mens mengden gull har økt med mellom 0,5% og 1%.

    Om vi hadde en fast binding mellom gull og penger, hvor du kunne gå til sentralbanken og veksle inn pengene å få ut gull, så ville ikke pengevengden i verdien øke like raskt som verdensøkonomien. Noe som ville bety at du for vært år nødvendigvis måtte bli i stand til å kjøpe flere varer og tjenester for det sanne kronebeløpet. Et annet ord vi har for dette er deflasjon.

    http://www.oekonomi.no/2009/08/12/deflasjon/

    Om det er noe vi frykter mer en inflasjon så er det nettopp deflasjon.

Leave a Reply