Konjunkturer

Fra 2004 til 2007 så økte sysselsettingen i Norge med 200.000 personer. Dette er 9% økning fra 2004, en fantastisk utvikling ettersom 2004 ikke var et spesielt bunnår. Også til nå i 2008 har sysselsettingen fortsatt å stige, med en hovedvekt på skjermet sektor generelt og offentlig sektor spesielt.

graf.JPG

Om vi ser på arbeidsmarkedet på mikronivå så vil vi se at det er en stor utskiftning av arbeidsplasser. Hvert år både forsvinner det og det blir skapt et stort antall arbeidsplasser. For produksjonsbedrifter så forsvinner nær hver tiende arbeidsplass hvert år. Det som kjennetegner en lavkonjunktur er at tallet på arbeidsplasser som forsvinner øker, mens tallet på nye arbeidsplasser bare faller litt. Hva er grunnen til at vi får en slik opphopning av arbeidsplasser som forsvinner?

En konjunktur starter med at det skjer noe slik at etterspørselen etter varer og tjenester øker. For Norge som en liten åpen økonomi så skjer dette stort sett ved at etterspørselen fra utlandet øker. Ettersom det bare er konkurranseutsatt sektor som er i stand til å selge varer og tjenester til utlandet, så vil vi typisk først se konjunkturoppgangen her. Inntekter for konkurranseutsatt sektor øker og de vil ansette flere mennesker. I andre omgang så fører dette med seg en økning i etterspørselen etter varer og tjenester fra skjermet sektor, herunder også offentlig sektor. Inntektene og antallet ansatte i skjermet sektor øker og vi får en ny etterspørselsøkning i skjermet sektor.

Med den økende sysselsettingen så stiger også kampen om arbeidskraften og lønningene stiger. Skjermet sektor har muligheten til å lempe kostnaden ved lønnsøkningen over på prisene, mens konkurranseutsatt sektor må forholde seg til prisene i utlandet. På grunn av dette så fortsetter gjerne lønnsøkningene og sysselsettingsøkningen noe lenger i skjermet sektor enn i konkurranseutsatt sektor.

Vi nærmer oss nok denne situasjonen i Norge. I vårens lønnsoppgjør så ser det ut som om lønnskravene i skjermet sektor er noe hardere enn de vi har sett for konkurranseutsatt sektor. Legger vi til at mye av sysselsetningsveksten i det siste ser ut til å ha kommet i skjermet sektor så har vi de viktigste kjennetegnene for en konjunkturtopp.

Konjunkturtoppen kommer ved at en i konkurranseutsatt sektor ikke klarer å beregne den samlede effekten av høyere lønninger og høyere kostnader til kjøp av varer og tjenester fra skjermet sektor. Kostnadene i bedriftene blir dermed høyere enn inntektene og noen bedrifter blir dermed nødt til å si opp mennesker og noen går konkurs. Selv om sysselsettingen i skjermet sektor normalt fortsetter å stige litt til så vil den lavere etterspørselen fra konkurranseutsatt sektor gjøre at vi også her vil få oppsigelser og konkurser. Etterspørselen etter varer og tjenester fra skjermet sektor synker da ytterligere og vi får nye runder med oppsigelser.

En skikkelig konjunkturnedgang får vi om etterspørselen etter varer og tjenester fra utlandet synker samtidig. Den siste konjunkturoppgangen i Norge var ledet an av den høye oljeprisen, men også av høyere etterspørsel etter andre varer og tjenester i konkurranseutsatt sektor. Lavere etterspørsel/sterkere konkurranse fra blant annet USA, kan nok føre til at etterspørselen etter disse varene er på vei ned. Hva som skjer med oljeprisen er mye mer usikkert, men det er ikke sikkert at vi bør tro at den skal holde seg rekordhøy. Om oljeprisen holder seg høy nå, så vil oljeprisavhengige næringer fortsette og holde etterspørselen etter arbeidskraft og varer og tjenester oppe. Kostnadene for de resterende delene av konkurranseutsatt sektor vil da holdes oppe, og vi vil få mange flere oppsigelser og nedleggelser her enn det vi ellers ville ha hatt. Noe av det samme vil også skje om renten senkes for mye. Lavere rente vil i hovedsak holde oppe etterspørselen etter varer og tjenester produsert i skjermet sektor. Lønns- og prisnivået vil dermed holdes oppe, og sysselsettingsfallet i konkurranseutsatt sektor vil bli større enn nødvendig.

Svakere konjunkturer er på vei, med alt det bringer med seg. Det beste vi egentlig kan gjøre med det er å sitte stille og se på – og håpe at nedgangen ikke blir for dyp.

Tags: , , , , , , ,

10 Responses to “Konjunkturer”

  1. Are Oust sier:

    Artikkel om oppbremsing i norsk økonomi på e24

    http://e24.no/naeringsliv/article2410844.ece

  2. Martin sier:

    «Det beste vi egentlig kan gjøre med det er å sitte stille og se på – og håpe at nedgangen ikke blir for dyp.»

    vel…. eller vi kan prøve å instille oss gjennom å øke sparingen litt og begrense konsumet. Slik bidrar vi til å dempe etterspørselen i økonomien og i så måte forsterke nedgangen, men sikkert ikke så dumt på «individnivå»

  3. Are Oust sier:

    Jeg tenkte vel mest på hvordan staten kunne inrette seg gjennom penge- og finanspolitikken. Sparingen vil nok gå opp får vi håpe, den kan jo nesten ikke fortsette å være negativ,og spareratene har en tendens til å øke i nedgangskonjunkturer.

    Det staten kan gjøre for å øke sparingen er å holde renten høy, og det er en tanke som jeg slett ikke er fremmed for. Det vanlige svaret til en lavkonjunktur er jo å prøve seg med en motkonjunkturpolitikk. De senere årene gjennom pengepolitikken og en lavere rente. Når jeg skrev at det beste en kunne gjøre var å sitte å se på, så var det nettopp å avstå fra en slik motkonjunkturpolitikk.

    Om vi er i en boble alla hva Allen og Gale (2000) beskriver i sin Bubbles an Crises, så kan vi være på vei inn i et skreksenario. Allen og Gale tar blandt annet for seg boblene i Norge og Svergie på 80-tallet, og poengterer at boblen i Norge sprakk tidlig på grunn av et negativt oljeprissjokk i 1986. Bobleoppbyggingen i Sverge varte lengre og fallet skjedde fra et høyere nivå, da boblen sprakk av seg selv.

    Så skreksenarioet er at boblen, om det er en (sysselsetting og realpriser kan gi tegn på dette, men jeg tør ikke å gå ut å short selge riktig enda av den grunn), i Norge får lov til å bygge seg opp til et nivå der den sprekker, kort tid etter så får vi et negativt oljeprissjokk og det tredje som skjer at politikkerne åpner oljepengeseken for å drive en aktiv motkonjunkturpolitikk. På denne måten vil konkurranseutsatt sektor i Norge så og si bli visket ut og få problemer med å komme til bake grunnet for høye lønninger og for sterk kronekurs.

    Dette kan da fort bli etterfulgt av en lang periode med lav økonomisk vekst, (jfr. hva Svergie har vært gjennom, selv om fallet i Norge lett kan bli hardere både fordi vi kan bygge oss høyere opp og at vi har mer penger å ta av.)

  4. […] enn det tallene viser. Likevel kan lavere eksport og fall i investeringene være tegn på at konjunkturtoppen nærmer seg for denne gang, selv om oljeprisene fortsatt er […]

  5. Are Oust sier:

    SSB: Norsk økonomi i moderat konjunkturnedgang

    http://www.ssb.no/kt/

  6. Are Oust sier:

    DN artikkel med overskriften: kraftig nedtur for industrien

    http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1503598.ece?jgo=c1_re_left_2

    Om norsk økonomi ikke var på vei nedover fra før, så har forhold utenfor Norge nå vært med på å trekke norsk økonomi nedover. NB de første krisetegnene ute begynner å bli ganske gamle, det bare tar litt tid før de virkelig kommer til overflaten.

    Vanligvis er jeg veldig kritisk til bruk av motkonjunkturpolitikk, fordi motkonjunkturpolitikken kommer for sent. Både penge og finanspolitikken bruker forholdsvis lang tid på å virke på økonomien. Dermed har den en tendens til å bli medsyklisk i stedet for å virke motsyklisk,noe som er meget uheldig. Min tidligere redsel for at vi ikke kom til å få høye renter i denne omgangen slik at en for lav renteforventning kunne feste seg i økonomien har blitt betydelig svakere i løpet av den siste måneden. Poenget var uanssett at nedturen denne gangen kan bli så lang at en kan rekke å få en motsyklisk politikk. Den bør fortsatt ikke være overdreven, men likevel virke avdempende. Den bør ha to kanaler; renten som har kortest reaksjonstid og avskrivningssatsene for anleggsmidler ettersom den i større grad har virkning mot konkurranseutsatt sektor.

  7. […] kan gå ut på at en velger å heve skattene, la renten øke eller at en lar arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor bli lagt […]

Leave a Reply