Rentemøte

Det er ikke ofte økonomer sier “hva var det jeg sa”. Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra frem gamle analyser hvor en har prøvd å se langt fram i tid, da disse ikke er tåkelagt av det siste makroøkonomiske nøkkeltallet, og bruke denne til å si noe om nåtiden.

I desember i fjor skrev jeg om finanskrisen, jeg skrev at myndighetene burde tillate en arbeidsledighet på mellom 120.000 og 140.000. I dag er det 67.425 registerte ledige, arbeidsledigheten vil nok fortsette å stige og sysselsetningen har falt mer enn arbeidsledigheten har steget. Ut i fra fleksibiliteten i den norske arbeidsstyrken og det sikkerhetsnettet vi faktisk har for arbeidsledige i Norge tyder mye på at myndighetene tok for hardt i med sin motkonjunkturpolitikk. Verre blir det om vi ser på konsumtallene og boligprisene, det blir hevdet at Norges Bank står ovenfor et umulig valg. Motkonjunkturtiltakene har virket så bra at skjermet sektor ikke har måttet ta sin del av støyten, da blir det verre for konkurranseutsatt sektor.

En for sterk bruk av finansielle virkemidler rettet mot skjermet sektor, har gjort konkurranseutsatt sektor mer sårbar samtidig som det har økt behovet for en renteoppgang. En retter ikke opp en tidligere feil ved å gjøre en ny, derfor bør Norges Bank sette opp renten i neste uke, men jeg vil ikke sette pengene mine på at de vil gjøre nettopp det.

PS! Om det viser seg at jeg tar feil, slik vi gjerne gjør, da kan Keynes glede seg over at økonomene har lært seg å roe vannet.

Publisert av Are Oust den 8. desember, 2009 i Aktuell kommentar, Arbeidsmarkedsøkonomi, Makroøkonomi og Pengepolitikk.

12 kommentarer til “Rentemøte”

RSS-strøm for dette innlegget Adresse for tilbakesporing

Skriv en kommentar