Det viktige klimaspørsmålet

Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet:

“Hvor dårlig tid har vi?»

For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom vil det alltid være mangel på ressurser.

Har vi god tid før utslippet av klimagasser må reduseres kan vi benytte oss av teknologiutvikling og teknologiinvesteringer. Teknologiutvikling som CO2-fangst og biodrivstoff og teknologiinvesteringer som høyhastighetstog, fjernvarme og isolasjonskrav av bygninger vil først gi positive utslag i klimaregnskapet langt frem i tid. Denne typen klimatiltak er kanskje mest spennende, truer livsstilen vår minst og bidrar med mest penger og ressurser til miljøorganisasjonene, men det er også disse tiltakene som har størst risiko for at ikke vil få positiv effekt.

Er vi redd for at det finnes noen irreversible endringer, som CO2-utslipp ved tundrasmelting, mindre refleksjon av sollys grunnet issmelting, permanente klimaendringer eller permanente klimaskader, og vi frykter at disse kan ligge nært i tid. Da må vi konsentrere oss om tiltak som gir rask effekt. Vi snakker om tilvekst av skog, kjøp av bevaring av skog i utviklingsland, kjøp av klimakoter, miljøavgifter og forbud mot utslipp. Da blir klimapolitikken enkel og effektiv.

Har vi dårlig tid har vi verken råd til kostnaden eller risikoen det innebærer å drive med teknologiutvikling og teknologiinvesteringer. Jeg stoler ikke på noen som sier at situasjonen er alvorlig og at det haster, og som samtidig støtter bruk av ressurser til teknologiutvikling og teknologiinvesteringer.

Tags: , , , , , ,

6 Responses to “Det viktige klimaspørsmålet”

  1. -t sier:

    Bra formulert, det tilleggsspørsmålet om tid er viktig. Likevel, man bør vel her tenke både langsiktig teknologiutvikling og mer kortsiktige krisetiltak, som skattlegging, samtidig – og gjerne i kombinasjon, ved at skattene brukes til å finansiere teknologi, som f.eks. satsning på kollektivtransport (det gjør det også lettere å forsvare avgiften overfor velgerne). Men ofte blir det selvfølgelig et spørsmål om hva man skal bruke mest ressurser på (kortsiktig el. langsiktige tiltak), ettersom midlene kommer fra samme begrensede pott og det ene nødvendigvis vil gå på bekostning av det andre. Et annet perspektiv er at en del av teknologiutviklingstiltakene, som du skriver, er «mest spennende» og «truer livsstilen vår minst» – og er dermed lettest å sanke politisk støtte til.

  2. Are Oust sier:

    Teknologiutvikling og teknologiinvesteringer har mye med økonomi å gjøre, men lite med miljø å gjøre om vi har det travelt. Da handler det om å benytte finansielle ressurser for å få billigere reduksjon av klimagassutslipp i fremtiden. Ergo økonomi ikke miljø.

    Det kan være at det kan være med på å ”smøre” velgerne i noen tilfeller. Spesielt når det gjelder direkte bindinger som køprising og kollektivtransport så kan vi se slike virkninger. Køprising har lite med klimagassutslipp å gjøre, og det er også vanskelig å finne andre slike direkte bindinger til klimagassutslipp. Da handler det kanskje heller om å ”smøre” politikkene. En kan for eksempel si at ny teknologi vil gi arbeidsplasser eller gi dem et monument etter seg slik som for eksempel en høyhastighetsbane vil være.

    Enkelte andre teknologiinvesteringer som nye byggtekniske krav er gjerne populære blant politikerne fordi det tilsynelatende ikke ser ut til å ha noen kostnad samtidig som politikerne da kan vise til at de gjør noe. Nye byggtekniske krav har en enorm samfunnsøkonomisk kostnad i tillegg til at det betyr stor omfordeling av formue i samfunnet fra de fattigste til de rikeste. For CO2 regnskapet vil slike krav bety større utslipp tidlig mens kostnaden ved å holde klimagassutslippene i fremtiden vil bli lavere. Ikke noe du vil gjøre om du har det travelt med å redusere klimagassutslippene.

    Fellesbetegnelsen for teknologiutvikling er at det er meget usikkert om de vil lykkes, politikerne vet ikke mer enn oss andre om hvilken teknologi som vil være vinneren i fremtiden. Om de hadde positiv klimaeffekt med en gang så kunne det ha blitt forsvart men det har de sjeldent. Om vi bruker av klimagoodwillen til denne typen prosjekter, da har vi det ikke travelt etter min mening.

    Jeg tror at det godt kan hende at vi har det travelt med å redusere utslippene, eller at det i alle fall er en risiko for at vi har det travelt og at vi ikke har oversikt over denne risikoen. Om dette stemmer må vi prioritere tiltak som vi vet virker og som virker fort for å være på den sikre siden.

  3. -t sier:

    Økonomi/teknologi-debatten er også interessant i forhold til sosialøkonom Stoltenberg. Han og regjeringen har jo ofte fokus på tiltak som gir sikker og relativ rask effekt, og gjerne utlands, så som regnskog.

    Men hvor passer så den høyst usikre og kostbare teknologiske satsningen på karbonfangst inn i dette?

    Svar: Det passer inn fordi det passer oljenasjonen Norge meget godt å finne en løsning som gjør at vi kan fortsette å bruke fossile, ikke-fornybare, energikilder.

    Så her er det også en del vikarierende motiver ute og går.

  4. Are Oust sier:

    Du har nok aldeles rett, her handler det om å gjøre bot mot dårlig samvittighet.Det gjelder jo å ha muligheten til å fortsatte å pumpe opp gassen i Nordsjøen, Norskehavet og Barenshavet.

  5. […] Det viktige klimaspørsmålet […]

  6. […] hele miljøeffekten borte. Offentlige miljøinvesteringer er også kompliserte og vi får gjerne ut lite miljøeffekt for mye penger. De har gjerne andre motiver enn rent miljøvern. Det har gjerne en rekke politiske motiver, som […]

Leave a Reply