Statens pensjonsfond utland

I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra fondet i årene fremover. En ting er i alle fall sikkert, oljefondet er så stort at det er god grunn til å diskutere bruken og forvaltningen av fondet.

"Handlingsregelens bidrag til norsk økonomi som andel av BNP"

Oekonomi.no har tidligere påpekt to viktige elementer ved Statens pensjonsfond utland som vi kan repetere kort her. Deretter vil vi presentere et tredje moment.

Fondet er i en innfasingsfase, vi bruker mindre oljepenger i dag enn hva 4 prosentregelen sier at vi kan gjøre på lang sikt. Handlingsregelen er en dårlig regel for norsk økonomi nå fordi aktiviteten i Nordsjøen og oljeprisen ikke er gode mål for hvor mye mer penger norsk økonomi makter å ta unna på en god måte. Det viktige burde vært temperaturen i norsk økonomi, hvor enkelt det var å finne og implementere gode prosjekter og at pengebruken ikke kommer i veien for nødvendige reformer.

Det at vi velger å holde tilbake penger i oljefondet kan på mange måter sees på som en lump-sum beskatning av formue. Oljeformuen tilhører alle i Norge likt, enten de er rike eller fattige. Denne beskatningen har to hovedmotiver: Vekstargumentet som går ut på at for aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien, ved at nødvendige reformer og prioriteringer ikke vil bli gjennomført. Nivåargumentet går ut på at om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.

Om vi antar at vi alle drar like høy nytte av de to argumentene over blir det klart at Handlingsregelen stiller krav om høyere omfordeling enn hva vi hadde trengt uten regelen. Dette fordi en utdeling av overskuddet av oljeinntekten til landets innbyggere ville hatt en større positiv effekt for en som fra før har lite enn for en som fra før har mye. Tilbakeholdelse av disse pengene har altså en tilsvarende negativ effekt. Er du minstepensjonist så er det lett å tenke seg at de positive effektene ved å få 50.000 ekstra i året vil overstige de langsiktige negative effektene. For en person som tjener 2 millioner i året er situasjonen en helt annen. Vi bør tenke gjennom om vi faktisk har en slik lump sum skatt i bunnen når vi diskuterer skattesystemet eller velferdssystemet.

Vi som er rike, kan kanskje forsvare tilbakeholdelsen ved at formuen ikke bare tilhører dagens generasjon, men alle fremtidige norske generasjoner. Slik sett at vi ikke beskatter dagens generasjon, men sparer det som likevel tilhører fremtidige generasjoner. Om dette er tilfellet så setter vi ikke tilside nok ved 4-prosentregelen.

4 prosentregelen tar hensyn til inflasjon, men mye taler for at dagens inflasjon ikke gjenspeiler de godene vi ønsker å bruke oljeformuen til å kjøpe. Gjennom de senere årene har lønnsstigningen i Norge vært langt høyere enn inflasjonen, så selv om vi justerer for inflasjonen så er det ikke gitt at vi får kjøpt den samme mengden offentlige goder i fremtiden som det vi ville ha fått med det samme inflasjonsjusterte beløpet i dag. Det interessante for innbyggerne er hvor stor nytte en får og ikke hvilket beløp en benytter. Et annet viktig moment er at befolkningen øker, om det er slik at alle nordmenn uansett når de lever har en lik rett til oljeformuen så burde vi justert for befolkningsvekst.

I Perspektivmeldingen fra 2009 kan vi i kapittel 7 lese om utviklingen i Statens pensjonsfond utland og det bidraget fondet gir i som andel av BNP (se figur). Som vi ser øker bidraget i innfasingsperioden (de neste 10 til 15 årene) for så å falle. Fallet kommer som en følge av at Norges BNP vil øke raskere enn størrelsen på fondet med 4 prosentregelen. Dermed vil Norges innbyggerne i fremtiden føle mindre nytte fra pengene fra oljefondet enn det vi har nå.

Det er viktig at vi diskuterer bruken og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland!

Tags: , , , , ,

5 Responses to “Statens pensjonsfond utland”

  1. Are Oust sier:

    SENTRALBANKSJEFEN:

    – Bare avkastningen av oljefondet vil bli brukt

    – Fondet er da blitt en så viktig finansieringskilde at det er vanskelig å tenke seg at statsmyndighetene vil finne det forsvarlig å tappe av den oppsparte kapitalen. Dette er også en inntekt som ikke rammer næringslivets evne til å produsere slik skatter og avgifter gjør, sa Gjedrem.

    http://e24.no/naeringsliv/article3826838.ece

  2. […] Bruk av avkastningen i Statens pensjonsfond utland. […]

  3. Are Oust sier:

    Oljefondet er verdens nest største statlige fond:

    http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2005460.ece

  4. Are Oust sier:

    Nå er det 4.908.100 innbyggere i Norge
    Folketilveksten i tredje kvartal rekordstor

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019127

    Innvandringen fra utlandet var på 23.100 personer i tredje kvartal, noe som også er ny rekord. Polakkene og svenskene topper listen over utenlandske statsborgere som innvandret, med respektive 2900 og 2100 flyttinger til Norge. Deretter følger litauere.

    “En bedrift mangler folk, ikke et land”
    “Storstilt arbeidsinnvandring er fornuftig bare dersom det bidrar til å gjøre landet bedre å bo i på lang sikt for de som bor her i dag, ikke som en nødventil for en feilslått stabiliseringspolitikk.”

    Harald Magnus Andreassen, sitatet er hentet fra hans nettblogg:Mangler landet folk? og ble lagt ut 23. april 2007.

    http://www.oekonomi.no/2008/08/16/en-bedrift-mangler-folk-ikke-et-land/

Leave a Reply