“Økt rente betyr ingen ting på sikt.”

Harald Magnus Andreassen, i intervju med Finansavisen 15.august 2008. Kommentaren omhandlet rentens påvirkning på boligprisene.

Andreassens uttalelse er nok satt noe på spissen, men han har nok rett i at det er andre forhold som har langt større innvirkning på boligprisene på lang sikt. 22. desember 2007 kom den samme Andreassen med uttalesen

“Rente, kjøpekraft og arbeidsledighet betyr lite for prisutviklingen på lang sikt.”

På kort sikt så kan disse faktorene gjøre noe med antallet personer som ønsker å kjøpe bolig og som er i stand til å kjøpe bolig. Om den økte kjøpefraften skyldes økt lønnsnivå så kan dette ha en viss betydning på boligprisene også på lang sikt, ettersom lønn påvirker hvor mye det koster å bygge nye boliger og verdien av kortere reisetid. Her kan det selvfølgelig diskuteres hvor uavhengig lønn er av andre forhold i økonomien.

Renten derimot har ikke den samme langsiktige virkningen. Lavere rente vil redusere kostnaden ved å sitte på en kapitalvare som bolig. Om boligen fortsatt har den samme boverdien får en gevinst på grunn av dette. Men i et land hvor vi egentlig ikke har noe problem når det gjelder areal å bygge på, så vil lavere rente gjøre lite med kostnaden ved å bygge nye hus. Det kan fort være at kostnaden ved å kjøpe et nytt hus skal gå ned ettersom utbyggernes kapitalkostnader har gått ned. På det tidspunktet hvor markedet igjen når likevekten så er det kanskje like rett at boligprisen skal være lavere som følge av lavere rente som at den skal være høyere. En lengre forklaring av dette forholdet finnes her.

På kort sikt kan likevel renten føre med seg en oppgang i boligprisene ettersom tilbudet av boliger på kort sikt er gitt og en rentenedgang kan øke antallet kjøpere. Ettersom privatpersoner ikke alltid er fullt ut rasjonelle, kan også en lavere rente bety en overkjøping av boliger. Kjøperne har et inntrykk av at kostnaden er lavere ved å kjøpe bolig enn det den egentlig er. Dermed legger en seg på et høyere boligkonsum en hva en burde. Det var dette som skjedde med subprime og til en viss grad også med borettslag i Norge.

Lavere rente har altså lite å si for boligprisene på lang sikt. På kort sikt kan de føre til høyere boligpriser, også høyere sannsynlighet for kortsiktig feilprising.