Rentevanvidd i retten

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. april og er skrevet sammen med advokatfullmektig Bjørnar Oust.

Hvem tror du klarer å oppnå høyest avkastning på pengene sine av ”mannen i gata” og en profesjonell investor? Realavkastningen i Statens pensjonsfond utland – oljefondet – har siden innføringen av handlingsregelen 2001 vært på 2,5 prosent. Sentralbanksjefen har fremholdt at vi i fremtiden ikke kan forvente at Oljefondet kommer til å klare en realavkastning på mer enn tre prosent. Norsk Høyesterett tror at en norsk skadelidt eller grunneier som blir fraekspropriert jorda si klarer å produsere en realavkastning på fem prosent i det samme finansmarkedet. Dette rentevanviddet medfører at norske skadelidte og grunneiere hvert år blir snytt for titalls til hundretalls millioner kroner i erstatning.Valget av rentesats har betydning for kapitaliseringen av erstatningsbeløpet. Enkelt sagt vil en bruk av fem prosent fremfor 2,5 prosent i en evig tidshorisont halvere erstatningsbeløpet.
Fortsett å lese ‘Rentevanvidd i retten’

Høye boligpriser, men ingen boble

Kronikken under sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. januar. Og er skrevet sammen med Svein Olav Krakstad.

Boligprisene i Norge er ugunstig høye, men det betyr ikke at vi har en boligboble.

Som en del av våre doktorgrader holder vi på å sluttføre en større studie av norske boligpriser. Vi bruker et nytt datamaterial som ikke har blitt benyttet tidligere, der vi bruker leieprisindeksen til Are Oust og en byggekostnadsindeks som bygger på totale byggekostnader fra Husbanken. Det viktigste med studien er likevel at den bidrar med helt ny kunnskap om utviklingen i de norske boligprisene.

Fortsett å lese ‘Høye boligpriser, men ingen boble’

Fjern 1000-lappen

Norges Bank fintuner renten, men ønsker ikke å fjerne 1000-lappen fordi 500-lappen også har høy valør. Her må noen ha hatt en dårlig dag på jobben!

Institusjonelt så har Norges Bank to hovedoppgaver, de skal styre pengemengden og de skal trykke fysiske penger. I rentesettingen styrer Norges Bank etter et fleksibelt inflasjonsmål. Norges Bank prøver å fintune inflasjonen frem i tid ved å treffe på tidspunktet hvor renten skal økes eller senkes med et kvart prosentprosent. Denne styringen er ekstremt vanskelig, og Norges Bank bommer på målet mer eller mindre konstant. I tillegg så er den faktiske verdien av å oppnå målet usikker når vi tar hensyn til kostnadene. Men Norges Bank prøver.

Fortsett å lese ‘Fjern 1000-lappen’

M1

It’s not easy being an economist. How would you like to go through life pretending you knew what M1 was all about?

Medikalisering

Litt karikert kan man si at det knapt finnes friske mennesker, bare dårlig utredede pasienter.

Professor Arnstein Mykletun i DN.
 http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2069396.ece

Boligprisene 2011

Nytt år og nye spådommer for boligprisen fremover.

Spådom: 1, 2, 3

Oekonomi.no kan selvfølgelig ikke være dårligere så her kommer vår spådom for boligprisene fremover.

Samtidig må vi påpeke at det ikke finnes noen god modell for å predikere boligprisene fremover og at det eksisterer stor usikkerhet på grunn av stadige sjokk både i etterspørselen og tilbudsiden i boligmarkedet.

Fortsett å lese ‘Boligprisene 2011′

Bakenforliggende grunner for finanskrisen

«Det går tregt med vestens omstilling i verdens nye arbeidsdeling.

Professor Victor D. Norman, FiBE 6. jan 2011

NHH miljøet har startet en blogg i forbindelse med et forskningsprogram om kriser.

Kriseprogramet: Krise, omstilling og vekst

Andre blogger fra NHH-miljøet.

Risiko for SPU

«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken.

Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011

Ullsokkmoms

Bedre kan det vel nesten ikke sies. Oekonomi.no støtter denne lederen 100 %.

http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2053790.ece

Rentepolitikk på norsk

Under dagens hovedstyremøte lot Norges Bank renten være på 2 %. Samtidig advarer både visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og Finansminister Sigbjørn Johnsen husholdningene om at rentene skal opp. De gjentar igjen og igjen at renten er unormalt lav og at æraen med lave renter snart er over og at husholdningene må forberede seg på høyere renter ved å holde på lommeboka.

Men hele poenget med en ekspansiv pengepolitikk under et inflasjonsmål er å lure folk, om vi ikke lurer folk så vil ikke den ekspansive pengepolitikken kunne bidra til å få opp renta. Om en enten er redd for følgene av den ekspansive finanspolitikken eller ikke liker å lure folk da må en heller skifte pengepolitisk regime.

Fortsett å lese ‘Rentepolitikk på norsk’

Klimaoppsummering

Det er fortsatt noen dager igjen av klimakonferansen i Cancún (29 nov-10 des)

I den forbindelse så ønsker vi å rette oppmerksomhet mot en oppsummering som vi fikk Donald til å skrive for oss i etterkant av klimakonferansen i København. Her oppsumerer han Norges posisjon og mulige måter å løse klimagassproblemet på, på en helt utmerket måte.

Fortsett å lese ‘Klimaoppsummering’

Klima og rettferdighet

Under klimaforhandlingene i Cancun, og for så vidt også i den hjemlige norske debatten, så er rettferdighet et viktig tema. Problemet med rettferdighet er at rettferdighet veldig sjelden er allment. Rettferdighet har så å si alltid mange sider, så også når det gjelder hvem som skal betale for kutt i klimagassutslipp. Vi vil her diskutere rettferdighet med utgangspunkt i teori som vi kjenner fra skatt. Kutt i klimagassutslipp har både finansieringsside og en mer praktisk side. Her vil vi ta for oss finansieringssiden ved kutt i klimagassutslipp.

Fra skatt har vi to hovedprinsipper om rettferdighet.

Fortsett å lese ‘Klima og rettferdighet’

Ubalansenes velsignelser

Foran G20-møtet i Sør-Korea nylig foreslo USAs finansminister Timothy Geithner et konkret tak for det enkeltes lands driftsbalanseoverskudd.

Espen Henriksen skrev nylig om dette forslaget i Dagens Næringsliv.

Hensikten bak Geithners forslag er etter sigende å bidra til sterk og robust vekst i global verdiskapning. Henriksen hevder i sin kommentar at sterk og robust vekst først og fremst avhenger av hvilke insentiver enkeltindivider har og hvordan markeder er regulert. Over og underskudd på driftbalansen blir dermed ikke en årsak, men et utfall.

Fortsett å lese ‘Ubalansenes velsignelser’

Oljefondets avledningsmanøver

Ingen liker å vise at de mangler kunnskap. Ei heller journalister. Oljefondet ser ut til å ha valgt å ligge lavt i terrenget etter Forvaltningshonorarskandalen, i den forvisning at de snart kunne rapportere om ”gode” tall. I tillegg har de solgt inn en historie om et eiendomskjøp. Selv om det kom flere kritiske spørsmål på pressekonferansen, så har mediene i etterkant blitt dominert av hvor mye vi har tjent og hvor rike vi er. Journalistene valgte å ta agnet, slik at de kunne skrive om store fine tall istedenfor å være bokseringen i en meget viktig, men teknisk vanskelig, diskusjon for Norge.

Fortsett å lese ‘Oljefondets avledningsmanøver’

Oljefondets hemmelighetskremmeri

«… jeg tror ikke at de som har samme informasjonsgrunnlag som oss vil uttale seg på den måten enkelte har gjort i det siste, «

sa Oljefondets øverste sjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv lørdag. Her i følge Elin Ørjassæter i E24

«Pheim Asset Management er ikke forvalteren som fikk 500 millioner i honorar av Norges Bank Investment Management»

sier kommunikasjonsrådgiver i NBIM, Øystein Sjølie igjen til E24

Men de sier ikke hvorfor eller hva.

Fortsett å lese ‘Oljefondets hemmelighetskremmeri’

Offentliggjøring av forvaltningsvilkår

Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer.

FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere så lenge det store amerikanske pensjonsfondet CalPERS offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye de betales.

Fortsett å lese ‘Offentliggjøring av forvaltningsvilkår’

Lav rente i andre land

I etterkant av rentemøtet 27.10.2010 så besøkte Svein Gjedrem Dagsnytt 18 og Hege Holm.

På spørsmålet om hvorfor en velger å holde renta på samme nivå, 2%, så svarte Gjedrem:

Det er flere grunner
Det ene er at prisstigningen er svært lav for tiden.
Det er det ene.
Det andre er at renten i andre land er lave.

Denne uttalelsen fra Gjedrem er meget spennende. Norge setter ikke rentene uavhengig av resten av verden, vi importerer mye rente om rentedifferansen mot utlandet blir stor så dette bildet styrkes. Derfor kan rentesettingen i perioder i fremste rekke, om vi beskriver dette normativt, være et spørsmål om hvor forskjellig den norske renten kan være i forhold til renten i Eurosonen og ikke minst USA.

Fortsett å lese ‘Lav rente i andre land’

Ny sentralbanksjef

I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme.

De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under dagens regime. Med andre ord så kan en prøve å forstå hvordan Hovedstyret i Norges Bank med sine sju medlemmer tolker Norges Banks operative mål for rentesettingen og den informasjonen de får fra markedet.

Fortsett å lese ‘Ny sentralbanksjef’

Forvaltningshonorar i oljefondet

Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen avtaler er helt vanlig innen denne typen forvaltning. Men som gode investorer burde Oljefondet ha visst at god avkastning sjeldent oppnås ved å kopiere alle andre. Det er ofte smart å benytte sine spesielle forutsetninger for å bedre avkastningen.

Fortsett å lese ‘Forvaltningshonorar i oljefondet’

How to bring down a civilisation

Before ‘Circus Climate Change Conference’ moves on from Copenhagen to Cancún this December (29 Nov-10 Dec), it could be wise to take a close look at that region’s ancient Maya history – and maybe to learn a thing or two from it, too.

But first, the good news: the world isn’t going to end in 2012 (no matter what happens at the conference later this year). This post is hence not about the speculations around a Mayan Judgement Day in 2012, as shown e.g. in the «2012″ movie. That is nonsense. What is true, is that a Mayan calendar ends on the 21th of December that year. But, to everyone’s relief: the Mayans did always plan to replace their first 5125 years old long-count calendar with a new one in 2012. If only their civilisation had survived to see that date …

STANDING TALL: Nohoch Mul, meaning ‘large hill’ and located at Cobá, is 42 meters tall (138 feet) and is the highest Mayan building on the Yucatan peninsula. Photo: Trym Oust Sonstad

Fortsett å lese ‘How to bring down a civilisation’

Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift

Vi har blitt gjort oppmerksom på at Nobelprisvinnerne Diamond, Mortensen og Pissarides søkemodell ikke bare har en god anvendelse på arbeids- og boligmarkedet slik vi tidligere har skrevet om.

Dette markedet er ekteskapsmarkedet, altså det å finne seg en partner. Etter et raskt søk fant vi en overraskende stor mengde artikler som bygger på prisvinnernes søketeori, sågar har de skrevet om dette selv (Mortensen 1988). Det overraskende er ikke at økonomer har forsket på dette, det å finne seg en god partner gir stor nytte for den enkelte og er av stor samfunnsmessig betydning. Det overraskende her er at denne forskningen ikke i større grad ble fremhevet av Nobelkomiteen.

Fortsett å lese ‘Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift’

Nobels Økonomipris 2010

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides.

De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den er viden brukt blant makroøkonomer og myndigheter for å forstå hva som skaper arbeidsledighet.

Selv om prisen tildeles for et langt og viktig forskningsarbeid innenfor et av de mest sentrale områdene innenfor økonomifaget, har den nok blitt aktualisert som en følge av den høye arbeidsledigheten vi ser i Vesten i dag.

Fortsett å lese ‘Nobels Økonomipris 2010′

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel

I motsetning til de andre Nobelprisene, Fredsprisen, Litteraturprisen og de vitenskaplige prisene for Medisin, Kjemi og Fysikk, ble ikke Nobelprisen i økonomi innstiftet i Alfred Nobel sitt testamente. Prisen ble innstiftet i 1968 av Sveriges Riksbank, i forbindelse med bankens 300 års jubileum.  De første prismottakerne var nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen i 1969.

Fortsett å lese ‘Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel’

Produksjon og Frihet

8. oktober kunngjorde Nobelkomiteen at Liu Xiaobo, en kinesisk dissident og forkjemper for demokrati og menneskerettigheter, var tildelt Nobels fredspris for 2010.

Ideologisk kan vi se for oss en akse som går fra høyre til venstre. Hvor en til høyre prioriterer menneskelig frihet, en vurderer frihet selv til å ha en egenverdi og at frihet øker nytte ved at privatpersoner gjør best valg for seg selv. På venstresiden har en et sterkt produksjonsmål hvor en sier i fra seg frihet, for å nå målet om høyere produksjon.

©® The Nobel Foundation

Fortsett å lese ‘Produksjon og Frihet’

Nobels fredspris 2010

Nobels fredspris 2010 ble i dag tildelt Liu Xiaobo. Kina protesterer høylydt og mener Norge som nasjon er ansvarlig. Det snakkes om at tildelingen kan gi konsekvenser for det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Kina, det pågår for tiden forhandlinger om en frihandelsavtale som fort kan bli tyngre å få gjennom. Når det gjelder selve prisen så tror oekonomi.no at den er riktig tildelt, men selv om den eventuelt ikke skulle være det så er det all grunn til å reagere på Kina sin oppførsel.

Fortsett å lese ‘Nobels fredspris 2010′

Selskapsskatten

Under et BI-seminar om Statsbudsjettet i 7. oktober uttalte skatterettsprofessor Ole Gjems-Onstad at han frykter at flere norske selskaper flytter utenlands hvis myndighetene ikke gjør noe med skattenivået.

Gjems-Onstad mener at bedrifts- og kapitalbeskatningen er noe av det viktigste for økonomisk vekst i land, og at selskapsbeskatningen er en skadelig skatt. Skatterettsprofessoren klagde også på at det er få talsmenn fra næringslivet i dette spørsmålet. Kanskje bedriftslederne har forstått mer økonomi enn juristen?

Fortsett å lese ‘Selskapsskatten’

Skatt

Fem viktige benevnelser når det kommer til skatt:

Fortsett å lese ‘Skatt’

Lykkelandet

Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder til kommunene, 2,7 milliarder til vei og bane, mens sykehusene får 1 milliard ekstra. Ved første øyekast kunne budsjettet virke stramt. Men når ingen klager, ikke egentlig. Da blir vi likevel skeptisk til om budsjettet inneholder tilstrekkelige prioriteringer.

Fortsett å lese ‘Lykkelandet’

Ingen endring i formuesbeskatningen

På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget.

Dette ville være et smart politisk grep. Slike endringene ville ha gjort skattesystemet mer rettferdig for de som har forholdsvis små formuer plassert i bank eller andre eiendeler hvor formuesverdien regnes 100%.

Fortsett å lese ‘Ingen endring i formuesbeskatningen’

Oljepengebruk i Statsbudsjettet

Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp til en høyere oljepengebruk.

Det strukturelle oljekorrigert underskudd i budsjettet er på 128,1 milliarder, dette er 7,4 milliarder mer enn anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Et oljekorrigert underskudd på 135,0 milliarder kroner, som er 13,5 milliarder kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.

Fortsett å lese ‘Oljepengebruk i Statsbudsjettet’